Nyfødte blir tyngre og lettere

Norske nyfødte er blitt 60 gram tyngre de siste 30 årene. Foto Health&Medicine

Tall fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet viser at gjennomsnittlig fødselsvekt nå ligger på 3 536 gram. Den økte gjennomsnittsvekten skyldes i hovedsak bedre helse og færre mødre som røyker under svangerskapet. Etter Verdens helseorganisasjons kriterier er en fødselsvekt på 2 500-4 500 gram normal.

Flere store babyer

Men siden 1990 har også tallet på store nyfødte økt. I 2003 veide 21 % av de nyfødte barna 4 000 gram eller mer, mens 4,4 % veide 4 500 gram eller mer. Til sammenlikning var tilsvarende tall på slutten av 1960-tallet på henholdsvis 16,5 % og 3 %. Ifølge Medisinsk fødselsregister skyldes økningen i tallet på store barn flere kvinner med overvekt, fedme og diabetes. Høy fødselsvekt er først og fremst forbundet med økt helserisiko i form av fødselskomplikasjoner. Men store nyfødte hvis mødre har diabetes, har noe høyere dødelighet og høyere risiko for pusteproblemer og hjerneblødning enn andre store nyfødte.

Flere små babyer

Det fødes også flere barn med lav og svært lav fødselsvekt i forhold til for 30 år siden. Registrering av flere små dødfødte, og flere tvilling- og trillingfødsler er noe av forklaringen. Det sistnevnte har med at flere blir mødre etter fylte 30 år og at flere får barn ved hjelp av kunstig befruktning – to faktorer som øker sannsynligheten for flerlingfødsel.

1 100 barn ble født etter kunstig befruktning i 2002, mot 647 i 1995. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er 28 år.