Nye rutiner ved metanolforgiftning

 

I perioden 2002-2004 ble over 50 personer innlagt i norske sykehus med metanolforgiftning, og flere av pasientene døde. Det spesielle med disse forgiftningene var at ofrene ikke drakk ren metanol, men en blanding av metanol og etanol, som også er motgift mot disse forgiftningene. Analyse på metanol gjøres bare enkelte steder, og man må derfor vente på prøvesvarene. Denne forsinkelsen kan koste liv. Diagnostikken er dessuten vanskelig og metanolforgiftning kan lett forveksles med andre akuttmedisinske tilstander.

Enkle tester

I sin avhandling Methanol poisoning – Clinical features, diagnosis, treatment and prognosis har Knut Erik Hovda og hans medarbeidere vist at man ved hjelp av enkle tester tidlig kan fastslå om det dreier seg om metanolforgiftning eller ikke. Dermed kan behandlingen starte raskere enn før, og pasienten har større sjanse for å overleve. Hovda har blant annet konkludert med at bruk av aniongap og osmolalt gap letter diagnostikk og behandling og gjør det unødvendig med gjentatte metanolanalyser.

Motgift

De mange tilfellene av metanolforgiftning gjorde også at man for første gang kunne teste ut den nye motgiften fomepizol systematisk, med gode erfaringer. Motgiften hindrer at metanol brytes ned til maursyre i leveren.

Internasjonal betydning

Hovdas forskning vil ha betydning også internasjonalt, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har sendt et personlig takkebrev for den viktige kunnskapen han nå gir videre, skriver Ullevål universitetssykehus. WHO har fått 100 eksemplarer av avhandlingen som skal deles ut til sentra i u-land som behandler metanolforgiftninger.

Avhandlingen utgår fra Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Knut Erik Hovda disputerte for dr.med.-graden 9. september 2005 ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Les mer i Tidsskriftet:

 

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.