Leger klager, men får sjelden medhold

Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klageinstans for helsepersonell, og behandler klager på vedtak fattet av for eksempel Statens autorisasjonskontor, Statens helsetilsyn og Den norske lægeforening. I løpet av 2004 behandlet nemnda 110 klagesaker, 29 færre enn året før. Av disse ble 91 stadfestet og 19 omgjort, noe som betyr at 17 % av klagene ble tatt til følge. Tidligere har langt flere klager blitt tatt til følge, de to foregående årene hele 25 % av klagene. Nemndas leder, Nina Mår, har ikke noe klart svar på hvorfor omgjøringsprosenten var så lav i fjor.

- Det er det vanskelig å ha noen bestemt oppfatning om, men en forklaring kan være at vi etter noen års arbeid har tilrettelagt for en mer enhetlig praksis, sier Mår til Tidsskriftet.

Klager på Helsetilsynets avgjørelser

En stor andel av klagene som sendes til Statens helsepersonellnemnd kommer fra leger. Illustrasjonsfoto

Nemnda behandlet blant annet 47 klager på vedtak fra Statens helsetilsyn, noe som er en økning på 25 % i forhold til året før. Økningen skyldes i stor grad at flere leger og annet helsepersonell mistet autorisasjonen eller fikk advarsel i 2004. Av de 47 klagene ble bare seks omgjort av nemnda. Ett av vedtakene som ble omgjort gjaldt en lege som hadde fått advarsel for uforsvarlig virksomhet. I forbindelse med legevakt fikk legen inn en mann på 78 år med symptomer som utslett, blekhet og lavt blodtrykk. Legen undersøkte pasienten, men måtte dra på sykebesøk til en annen pasient som ble vurdert som mer alvorlig syk. Den eldre pasienten ble igjen for videre undersøkelser, men da legen kom tilbake etter rundt 30 minutter satt pasienten død på venterommet. Nemnda fant at legens brudd med helsepersonelloven likevel ikke var av så alvorlig karakter at det kvalifiserte for en advarsel, og dermed ble Helsetilsynets vedtak omgjort.

Autorisasjon og rekvireringsrett

Et annet tilfelle gjaldt en lege som mistet autorisasjonen på grunn av rusmisbruk. Nemnda så svært alvorlig på legens misbruk av sterke og delvis vanedannende legemidler, men mente at misbruket var situasjonsbestemt, at det nå var tilbakelagt og at det ikke var grunn til å frykte gjentakelse. Også her ble Helsetilsynets vedtak omgjort.

I 2004 behandlet nemnda fem klager over tap av rekvireringsrett, og alle sakene gjaldt leger som hadde rekvirert betydelige mengder legemidler til pasienter som var kjente misbrukere av legemidler. Ingen av disse sakene ble omgjort. Også bare én av de tre klagene på vedtak fra Legeforeningen om avslag på spesialistgodkjenning ble omgjort.

Færre autorisasjonsklager

Det var en betydelig nedgang i klager på avgjørelser fra Statens autorisasjonskontor, noe som blant annet skyldes utvidelsen av EU. 56 av klagene til Statens helsepersonellnemnd gjaldt vedtak om å ikke tildele autorisasjon eller lisens, og 34 av disse gjaldt personer med utenlandsk utdannelse. Til sammen 12 av autorisasjonsklagerne fikk medhold i sin klage.

Noen tas til retten

Avgjørelsene i nemnda kan ikke påklages, men vedtakene kan prøves i retten. Et par saker ble tatt til retten i 2004, og noen skal også behandles i løpet av året.

- Det er spennende at sakene vi har behandlet også blir behandlet i rettsappartatet. På den måten får vi en indikasjon på om våre avgjørelser er overensstemmende med domstolens vurderinger, spesielt dersom saker tas helt til Høyesterett, sier Nina Mår.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.