Barn bør få mindre antibiotika
- Men et barn med ørebetennelse, halsbetennelse, bronkitt eller feber har ikke behov for antibiotika. Det gjør ikke barnet fortere friskt, hjelper ikke på plagene, kan føre til ekstra plager som diaré og oppkast og kan i ytterste konsekvens føre til at barnet blir resistent mot antibiotika, påpeker Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.
I allmennpraksis
Nå vil instituttet rydde opp i misforståelsene. I høst lanserer de en informasjonskampanje om barn og antibiotika. Kampanjen er et ledd i Helsedepartementets tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens.
- Å motvirke overflødig antibiotikabruk i behandling av feber og luftveisinfeksjoner hos barn, er et viktig bidrag for å bekjempe utviklingen av antibiotikaresistente bakterier, sier Aavitsland.
Barn som går i barnehage har hyppige infeksjoner, og forbruket av antibiotika er større enn ønskelig, ifølge en artikkel i Tidsskriftet nr. 17/2004. I Norge har forbruket økt med noe over 30 % på 20 år, og ifølge norske retningslinjer er målet å få forbruket ned igjen med 30 %. Drøyt 90 % av all antibiotikaforskrivning i Norge foregår utenfor sykehus. I allmennpraksis utgjør behandling av øvre luftveisinfeksjoner hos barn en stor andel av forskrivningen.
- Vet for lite
- Dette er et område mange foreldre er usikre på, og savner informasjon om, mener Aavitsland.
Folkehelseinstituttet har derfor laget fire brosjyrer, eller det de kaller –antibiotikafrie resepter–, som skal deles ut til småbarnsforeldre på legekontor og helsestasjoner. Brosjyrene forklarer med forståelig språk at antibiotika ikke virker på virus, og at mange bakterielle infeksjoner går over av seg selv uten bruk av antibiotika. Legevakten i Tromsø har tidligere laget sin egen brosjyre om dette, og hatt gode erfaringer.
- Deres brosjyrer var inspirasjonskilde for våre –antibiotikafrie resepter–, forteller Aavitsland til Tidsskriftet.
Skal bli lettere for legen
I tillegg til å øke kunnskapen hos foreldrene, er målet med brosjyrene å gjøre jobben lettere for legene i deres møte med bekymrede småbarnsforeldre.
- I kommunikasjonen mellom lege og foreldre er det oppstått en slags misforståelse. Legen tror at foreldrene gjerne vil ha antibiotika, og vil være snille og ettergi ønsket. Men undersøkelser viser det motsatte. Det foreldrene først og fremst ønsker er god informasjon og at barnet blir tatt på alvor. Men legene har ikke alltid tid til å forklare foreldrene detaljer og alternativer. Her kan brosjyrene være til hjelp, mener Aavitsland.
Han tror også mange leger gir de minste pasientene antibiotika fordi det er trygt.
- I frykt for å gjøre feil gir de barnet antibiotika, sier Aavitsland.
70 % av foreldrene har stor tillit til legens avgjørelse, ifølge undersøkelsen i Tidsskriftet.
Avviser –snillismen–
Leder i Alment praktiserende lægers forening, Kjell Maartmann-Moe, er ikke enig i at fastlegene skriver ut for mye antibiotika til barn.
- Det synspunktet mener jeg er gammeldags. Det er drevet opplæring på dette over lang tid, og allmennlegene er blitt veldig mye flinkere til ikke å skrive ut antibiotika i utrengsmål. Jeg tror dessuten allmennlegene er klare til å ta denne diskusjonen med foreldrene. Det er klart at det alltid kan gjøres bedre, men situasjonen er langt fra så ille som man her prøver å fremstille den som, sier Maarmann-Moe til Tidsskriftet.
Les mer i Tidsskriftet nr. 17/2004: