Probiotika hjelper ikke mot soppinfeksjon

Studien, som er publisert i siste utgave av BMJ, viser at probiotika som behandling av soppinfeksjon i underlivet etter antibiotikabehandling ikke virker. 235 kvinner mellom 18 og 50 år, ingen av dem gravide, deltok i studien. Alle fikk en kort behandling med antibiotika for en ikke-gynekologisk infeksjon. Kvinnene fikk probiotiske melkesyrebakterier eller placebo oralt eller vaginalt gjennom hele antibiotikabehandlingen og fire dager etter. De registrerte alle symptomer og sørget for analyseprøver på vattpinner.

To av ti

23 % av kvinnene utviklet soppinfeksjon i underlivet etter antibiotikabehandlingen. Sammenliknet med placebo var probiotika lite effektiv med tanke på å forhindre soppinfeksjon. Faktisk ble studien stoppet tidligere enn planlagt fordi det ble ansett som uetisk å fortsette uten noen potensiell nytteverdi. Betydningen av probiotiske melkesyrebakterier som behandling av soppinfeksjon etter antibiotikabehandling er et eksempel på behandling som er blitt vanlig til tross for mangel på bevis for at det hjelper, mener forfatterne.

Soppdrepende medikamenter

- Våre resultater burde få helsepersonell til å informere kvinner om at laktosebakterier trolig ikke motvirker soppinfeksjon etter antibiotikabehandling, og at de bør vurdere å bruke soppdrepende medikamenter som har en dokumentert effekt dersom symptomene opptrer, konkluderer de.

- God studie

- Dette er en meget bra studie. Resultatet er ikke overraskende, og jeg er helt enig i forfatternes konklusjoner, sier lege Preben Aavitsland ved Klinikk for seksuell opplysning. Han mener det er tankevekkende at mer enn hver femte kvinne får soppinfeksjon etter antibiotikabehandling.

- Dessverre lar mange kvinner og enkelte leger seg lure av salgsbudskapene om at laktobasiller gjenoppretter bakteriebalansen i skjeden på en naturlig måte. Bruk heller de reseptfrie vagitoriene Daktar, Pevaryl eller Canesten. De har dokumentert effekt, sier Aavitsland.

Hjelper mot noe

Bruk av probiotika eller probiotiske bakterier har vært mye diskutert, også i Tidsskriftet. I en artikkel i Tidsskriftet i 2002 konkluderte Lars Vorland med at det mangler vitenskapelig bevis for sikker effekt av probiotika, med unntak av for noen diarétilstander. Helt bortkastet er imidlertid ikke inntak av melkesyrebakterier. Ifølge en kronikk i Tidsskriftet i 2003 kan melkesyrebakterier bidra til å endre og normalisere tarmfloraens sammensetning og dermed omsetningen av næringsstoffer og bioaktive substanser i tarmen i perioder med ubalanse. Dette ser ut å kunne ha positiv innvirkning på velvære og helse generelt. En finsk studie, publisert i Tidsskriftet i 2001 viser også at probiotika kan forebygge atopisk eksem.