Problembasert læring på nett for medisinstudenter i Trondheim

En demonstrasjonsversjon av tilbudet om problembasert læring på Internett ligger nå åpent tilgjengelig for andre interesserte.

Flere fordeler

De to store fordelene ved problembasert læring (PBL) over Internett er at man kan få en pedagogisk gevinst av å vise for eksempel videoer som kan synliggjøre symptomer og funn som studentene ellers bare må lese om, eller som de mer eller mindre tilfeldig får se i klinisk tjeneste. Den andre store fordelen ligger i mulighetene for fjernundervisning. Studentenes tilbakemelding på alle disse forskjellige formene for problembasert læring over nettet, har vært svært positive.

Hva er problembasert læring?

Da det nye medisinstudiet i Trondheim ble innført i 1993 valgte man problembasert læring som sentral pedagogisk metode. Dette innebærer at studentene eksponeres for et problem (vanligvis en kort klinisk kasuistikk), og at studentene med utgangspunkt i dette identifiserer læringsmål som de skal arbeide med. Etter noen dagers selvstudium møtes studentene igjen for å diskutere det de har arbeidet med i forhold til læringsmålene. Det er viktig at disse oppfølgingssesjonene ikke skal fungere som gammeldags –høring i leksen–, men faktisk skal være en diskusjon rundt det studentene har arbeidet med. I denne diskusjonen skal studentene hjelpe hverandre til å oppklare de delene av stoffet som har vært vanskelig å forstå. Vanligvis deles slike PBL-kasuistikker ut på papir. I Trondheim har vi de siste årene arbeidet med forskjellige andre måter å presentere slike kasuistikker på, og en av disse er PBL-kasuistikker på Internett.

På campus

En type kasuistikker er laget for bruk i den ordinære undervisningen – på campus. Dette er kasuistikker som kan benyttes tidlig i studiet for å lede frem til basalfaglige læringsmål, eller senere i studiet for å lede frem til kliniske læringsmål. I slike kasuistikker må poenget være at kasuistikken – i dette tilfellet en video – viser noe som gir et annet læringsutbytte enn en skriftlig beskrivelse. Denne typen PBL-kasuistikker er relativt enkle og ligner i store trekk på de tradisjonelle papirkasuistikkene, men benytter altså video av typiske symptomer og funn for å øke det pedagogiske utbytte. De første kasuistikkene er utarbeidet i barnenevrologi av professor Torstein Vik i samarbeid med engasjerte studenter. En slik kasuistikk tilrettelagt av stud.med. Andreas Haaland har vi lagt ut som demo på følgende Internett: http://lupin.medisin.ntnu.no/pbldemo/

I den ordinære undervisningen har vi også utviklet mer sammensatte PBL-kasuistikker som for eksempel ved at man viser en hel konsultasjon oppdelt i mindre deler. Denne typen kasuistikk som er relativt omfattende, er utarbeidet av professor Øyvind Ellingsen og har involvert bruk av profesjonelle skuespillere. Kasuistikken er også laget i en engelsk versjon med tanke på utvekslingsstudenter. Selve opptakene er gjort av mediestudenter i Trondheim, og gav blant annet toppkarakter for en hovedfagsoppgave i medievitenskap.

Som fjernundervisning

To andre former for PBL-oppgaver er utarbeidet for bruk i fjernundervisning. Den ene formen tilbys studenter under utplasseringsperioden på lokalsykehus i regionen. Under disse utplasseringsperiodene har studentene ukentlige gruppemøter, hvor de også kan ta i bruk PBL-kasuistikk over nett. Disse kasuistikkene er primært utarbeidet i fagfeltet kardiologi av førsteamanuensis Stig Slørdahl, og inneholder også en rekke flervalgsspørsmål som studentene må besvare, og videoer som blant annet viser funnene ved koronar angiografi.

Tilleggskurset for leger som har studert i utlandet

Et annet spennende prosjekt er Tilleggskurset for leger som har studert i utlandet. Dette kurset er laget i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Nasjonalt senter for telemedisin. I en forsøksperiode er kurset utprøvd av studenter i den såkalte oppkjøpsordningen som administreres av NTNU. Her har man laget kasuistikker som blant annet skal tydeliggjøre for utenlandsstudentene hvilke læringsmål de bør sette seg i samfunnsmedisin. Det interessante her er at man setter sammen gruppene over nettet. En gruppe kan bestå av en student i Leipzig, en i Sidney, en på Malta og en i Dublin. Disse gruppene har veileder i Trondheim eller Tromsø, og det er laget et omfattende opplegg or innelevering av gruppebesvarelser og individuell veiledning. Ansvarlig ved Det medisinske fakultet ved NTNU, har vært professor Geir Jacobsen. Mer om kurset finnes på Internett: http://s5.presens.nl.no/tilleggskurs/.
I alt 20 studenter har nå avlagt eksamen, og evalueringen kan tyde på at disse studentene faktisk blir vel så kompetente i samfunnsmedisin som leger utdannet i Norge.

Medisin for ikke-medisinere

Det medisinske fakultet tilbyr også et 7,5 studiepoengs kurs i –Medisin for ikke-medisinere–, også dette i regi av Stig Slørdahl. Dette kurset er blitt så populært ved NTNU (særlig i teknologifagene) at man for å kunne imøtekomme etterspørselen nå tilbyr kurset som et nettbasert PBL-kurs. Oppgavene i dette kurset er imidlertid i det vesentlige lik papiroppgavene. Hjemmesiden for dette kurset er for tiden under revisjon, og er derfor i øyeblikket ikke tilgjengelig. Spesielt interesserte vil senere kunne finne den oppdatert i løpet av våren på studieseksjonene hjemmeside: www.medisin.ntnu.no/adm/studie/
I høst meldte 300 studenter seg på dette kurset, og 290 fullførte!

Teknisk tilrettelegging

Bortsett fra Tilleggskurset for utenlandsstudenter, som tilrettelegges ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø, har den tekniske tilretteleggingen av PBL-oppgavene vært utført av fakultetets egen AV/IT-avdeling med god hjelp av engasjerte studenter. Også NTNUs nettbaserte lærings-system (LMS: –Learning management system–) har vært benyttet i noen kasuistikker.