Hvordan lære profesjonalitet?
I faget pasientkontakt forsøker man å gi førsteårsstudentene en læringserfaring som forbereder dem på en legerolle der pasientenes sykdomsopplevelse med tilhørende emosjonelle og eksistensielle utfordringer anerkjennes som betydningsfulle, uten nødvendigvis å skulle «løses». Studenter i gruppe besøker en pasient hjemme og blir kjent med vedkommende, før pasienten sammen med studentene presenterer sykehistorien, observasjoner og inntrykk fra hjemmebesøket for resten av kullet. Deretter diskuteres aspekter ved pasienthistorien med teori om blant annet sykhet, kommunikasjon og legerollens særtrekk. I etterkant skal studentene reflektere skriftlig over hvordan de tror pasienter opplever seg selv, sin sykdom og kontakten med helsevesenet, samt hvordan studentene selv opplevde å være i en profesjonell rolle. Slik trenes de i å veksle mellom to perspektiver – pasientens og sitt eget.
Eldre studenter fungerer som lønnede veiledere og får en innføring i profesjonalitetsbegrepet og bakgrunnen for faget, og et kurs i pedagogikk. Veilederne arbeider tett med de yngre studentene før pasientmøtet og gir tilbakemelding på refleksjonsnotater. De eldre studentene er viktige i kraft av selv å være medisinstudenter og rollemodeller som stimuleres til å være usikre og spørrende. Ved å bistå førsteårsstudentene i refleksjon over egen læring, både muntlig og skriftlig, trenes også de eldre studentenes refleksjonsevne. Et mål med å ta i bruk eldre studenter i undervisningen er nettopp at begge parter lærer av prosessen.
I pasientkontakt skal studentene erfare hvordan stereotype forestillinger om sykhet og lidelse kan utfordres ved å bli kjent med syke personer, og hva legers arbeidsmåte og opptreden kan bety for pasientene. Gjennom diskusjon med rollemodeller, både leger, studentveiledere og pasienter, er håpet at studentene skal bli bedre rustet til å møte legehverdagen på en trygg og reflektert måte, samtidig som de klarer å ta vare på seg selv. Den foreløpige evalueringen av faget har vært meget god, og med bakgrunn i faget vant profesjonalitetskomiteen Studiekvalitetsprisen ved det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen for studieåret 2014.
Faget pasientkontakt markerer starten på studiets profesjonsakse, som skal gå gjennom hele studiet. Profesjonalitetsundervisningen er tenkt videreført i en obligatorisk femårig mentorordning som starter som et pilotprosjekt fra august 2014. To leger vil lede en gruppe bestående av åtte studenter fra samme kull. Mentorordningen vil gi en tettere oppfølging med individuell tilbakemelding til hver enkelt student, noe de aller fleste studenter i nåværende studieplan etterspør (7). Studentenes faglige og personlige utvikling skal diskuteres i individuelle samtaler med mentor, og de skal sammen identifisere utfordringer og forbedringsmuligheter. Møtenes temaer vil gjenspeile studieløpet, der studentene får mulighet til å tenke over de erfaringene som er blitt gjort, og ulike måter å håndtere dem på.
Anne Sofie Mørner Paus og medarbeidere beskriver i en kronikk i Tidsskriftet nr. 15/2014 det "nye" faget pasientkontakt ved Universitetet i Bergen, der profesjonalitet og pasientkommunikasjon står i sentrum (1). Det er en svært gledelig satsing! I praksis innebærer den at ALLE som studerer medisin i Norge heretter vil få undervisning i disse viktige aspektene ved legeyrket.
Forfatterne presenterer faget pasientkontakt som en nyvinning. En slik fremstilling er egnet til å villede Tidsskriftets lesere om hvilken av utdanningsinstitusjonene som faktisk står for nybrottsarbeidet når det gjelder undervisning i medisinsk profesjonalitet.
Paus og medarbeidere nevner ikke med ett ord faget profesjonell kompetanseutvikling (PROFKOM) som ble innført høsten 2012 som ledd i den nye medisinske studieplanen ved UiT Norges arktiske universitet (2). Forfatterne har heller ikke ført opp 2012-planen på litteraturlisten.
Mentorordningen i Tromsø fungerer også slik at to leger leder en gruppe studenter i et langsgående løp gjennom hele studiet. Førsteårsstudentene møter likeledes pasienter som de skal intervjue, og disse intervjuene danner grunnlag for diskusjon i basisgruppene. Såkalt fadderundervisning, nemlig at eldre studenter fungerer som veiledere, er òg et sentralt element i 2012-planen.
Bergen fortjener all honnør for å legge vekt på profesjonalitetsundervisning i sin legeutdanning. Viktigheten av slik undervisning og refleksjonene i kronikken for øvrig er vi helt enige om. Men det er god skikk å sitere sine kilder og å takke dem som går foran med inspirasjon.
Litteratur
1. Paus ASM, Neteland I, Valestrand EA et al. Profesjonalitet kommer ikke av seg selv. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1482-3.
2. Ny revidert studieplan i medisin ved UiT Norges arktiske universitet http://site.uit.no/nystudieplan/studieplan/delemnebeskrivelser (20.8.2014).
Paus og medarbeidere svarer:
Lieds kommentar gir oss anledning til å takke Universitetet i Tromsø (UiT) for å være et foregangsuniversitet innen medisinsk utdanning. UiT fortjener all honnør for arbeidet som er gjort over en årrekke. Som Lied påpeker har studiet i Tromsø gjort mange grep i sine tidligere og nåværende studieplaner for å gi studentene ferdigheter i å mestre legerollen. I Bergen er vi inspirert av Tromsø, men også av flere andre studiesteder i inn- og utland. Det kom ikke tydelig frem i vår artikkel, noe vi beklager. At vi lager en mentorordning med to leger i hver profesjonsgruppe skyldes blant annet Tromsøs positive erfaringer med å gjøre det slik.
Faget Pasientkontakt (Paskon) som vi beskriver i artikkelen, er imidlertid klekket ut på hjemmebane, og er på noen måter enestående og nytt, selv om liknende ideer finnes ved en rekke universiteter rundt om i verden. Hensikten er å gi de helt nye studentene en reell mulighet til å lære og bli påvirket av pasienter slik rutinerte klinikere blir det - ved å bli kjent med syke mennesker og snakke om deres erfaringer og refleksjoner. Paskon innebærer besøk i pasientens hjem, ofte i 3-5 timer. Deretter møter pasienten i auditoriet og samtaler i 45 minutter med studentene om hvordan det er å være syk og hva leger kan bidra med. Dette er nærkontakt av høyere grad og i større doser enn ved noen andre norske fakulteter, så vidt vi vet. At det skjer over en fire måneders periode med totalt 20 pasienter, og at studentene må skrive tre tekster i kurset og drøfte dem med eldre studenter, gjør også at dette gir andre typer læring. Paskon er mer enn å gi unge studenter en smak av klinikken, det er et reelt og ansvarsfullt møte menneskelighet, lidelse og medisin.