Vanskelige kjønn
På norsk har vi som kjent tre grammatiske kjønn (genus): hunkjønn, hankjønn og intetkjønn. Den grammatiske konstruksjonen genus er noe norsk deler med de aller fleste indoeuropeiske språk: tysk, fransk, russisk, urdu osv. Men engelsk, som er vår fremste leverandør av nye importord, har ikke den grammatiske kategorien genus. Det innebærer at substantiv som vi låner fra engelsk, må få tildelt et grammatisk kjønn når vi tar det i bruk i norsk.
Hankjønnsordene er den største gruppen av substantiv på norsk, så det er ikke unaturlig at ord vi låner inn, oftest blir gjort til hankjønnsord. Slike eksempler er weekend, jobb, bløff og film. Det er sjelden de engelske ordene blir hunkjønnsord. Unntaket er innlånte verbalsubstantiv, slik som doping og mobbing. Eksempler på intetkjønnsord er enkelte enstavingsord som rush, show, sjokk og stress.
Likevel lever importordene sitt eget liv blant språkbrukerne. To ord som Språkrådet ofte får spørsmål om, er design og case. Disse er velkjente i medisinsk sammenheng. Begge er normerte som hankjønnsord (designen og casen), men et nettsøk viser at de oftest blir brukt som intetkjønnsord. Det er vel ikke utenkelig at språkbruken i disse tilfellene har endret seg og festet seg etter at ordene ble normert, står det i Språknytt-artikkelen.