Annonse
Annonse

Falske venner i fagspråket

Magne Nylenna Om forfatteren

Når samme ord har en annen betydning i medisinsk fagspråk enn i allmennspråket, bør det brukes med varsomhet.

Falske venner er et uttrykk som brukes om ord som er like, eller ligner på hverandre, men har forskjellig betydning i ulike språk. Uttrykket, som kalles false friends på engelsk, skal komme fra fransk, faux amis du traducteur (oversetterens falske venner), og være introdusert av lingvistene Maxime Koessler og Jules Derocquigny i 1928 (1).

Velkjente eksempler, som kan skape problemer mellom svensker og nordmenn i dagligtalen, er vår bruk av ordene rolig og anledning. På svensk betyr det henholdsvis morsom og grunn. I medisinske tekster på engelsk er det lett for oss å bruke ord som eventually og control, omtrent som vi bruker eventuelt og kontrollere (f.eks. om blodtrykk) på norsk, mens vi kanskje burde bruke possibly og monitor. Den uriktige oversettelsen av outcome til utkomme er et annet eksempel (2).

Ekte falske venner, om det uttrykket kan benyttes, handler altså om ulike språk. Mange ord har flere betydninger også i samme språk, og for noen av dem avgjøres forskjellen av sammenhengen ordet brukes i. Et fagspråk er en «språkform som er knyttet til et fag eller en spesialitet (i vid forstand) og er i bruk blant utøvere av faget» (3), og det finnes mange slike fagspråk også her til lands. Rent formelt er kanskje ikke et fagspråk et eget språk, men det er fristende å bruke betegnelsen falske venner likevel når betydningen varierer mellom ulike fagspråk eller mellom fagspråk og allmennspråk. Å rette opp betyr noe annet for en lærer enn for en snekker. Forretning kan bety noe annet for jurister enn for folk flest. Kanskje dette kan kalles uekte falske venner?

Også i medisinsk fagspråk kan ord og uttrykk få en annen betydning enn det de har i dagligtalen. I anatomien finnes mange navn på strukturer som har formlikhet med andre gjenstander og fenomener, f.eks. ambolten, hammeren, stigbøylen, labyrinten og hestehalen (cauda equina).

Den ulike betydningen av ordet fatal i allmennspråket («uheldig, skjebnesvanger») og i medisinsk fagspråk («som fører til døden») er tidligere omtalt i Språkspalten (4). Administrasjon brukes i fagspråk om ulike måter et legemiddel tilføres organismen på, og dispensere om å dele opp legemidler i mindre doser. Medisinsk teknologi brukes, iblant litt forvirrende, om alle metoder i helsetjenesten selv om ikke noe teknisk utstyr er involvert. Negative funn er en vanlig betegnelse på normale laboratorieresultater, selv om det i de aller fleste tilfeller innebærer noe positivt for pasienten. Leiring brukes av sykepleiere om plassering av pasienter i hensiktsmessig kroppsstilling og posisjon for ulike formål, f.eks. kirurgiske inngrep. Dulting er et ferskt eksempel på et ord som har fått en annen betydning i medisinsk fagterminologi enn i allmennspråket (5). Og digitalisering betyr altså både medikamentell behandling med hjertemedisinen digitalis og databehandling, slik Odd Storsæter filosoferer over (6).

Når allmennord benyttes som fagtermer, er det viktig å unngå misforståelser. Dersom betydningen av ordet ikke fremgår tydelig av sammenhengen, bør det helst forklares eksplisitt.

Les også «Digitalisering – før og nå»

1

Aronoff M, Rees-Miller J, red. The handbook of linguistics. Oxford: Blackwell, 2003: 698.

2

Flo Å. Om penger og falske venner. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2423.

3

Gundersen D. (14.2.2009). Fagspråk. I: Store norske leksikon. https://snl.no/fagspr%C3%A5k (16.4.2017).

4

Hem E, Jacobsen GW. Fatal eller letal. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 980 .

5

Nylenna M. Nudging på norsk: dulting. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 120.

6

Storsæter O. Digitalisering. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 814.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse