Kvikksølv og hjerte- og karsykdom
Flere publikasjoner har vist at det sannsynligvis er en sammenheng mellom inntak av kvikksølv og risiko for hjerte- og karsykdom. I en finsk observasjonell undersøkelse ble 1 833 friske menn i alderen 42 – 60 år fulgt i to til sju år (16) . I løpet av observasjonstiden døde 18 av koronar hjertesykdom og totalt 24 av kardiovaskulær sykdom. Den relative risikoen (RR) for et fatalt eller ikke-fatalt hjerteinfarkt hos dem med et kvikksølvinnhold i hår på > 2,0 µg/g (høyeste tertil) i forhold til dem i de to laveste tertilene var 1,96 (95 % konfidensintervall (KI) 1,23 – 3,13), dvs. en signifikant økning på 96 %. For koronar, kardiovaskulær og total dødelighet var relativ risiko respektivt 2,25 (p = 0,091), 2,85 (p = 0,014) og 2,26 (p = 0,001). Det ble konkludert med at inntak av kvikksølv (metylkvikksølv, CH₃Hg+ ) fra fersksvannsfisk kunne være årsaken til dette.
I en annen undersøkelse var graden av aterosklerose i a. carotis (intima media-tykkelse) hos menn relatert til innholdet av kvikksølv i håret (17) . Den justerte økningen i løpet av fire år var 32 % større hos dem som hadde høyere kvikksølvinnhold i hår (> 2,81 µg/g) (femte kvintil) i forhold til dem i laveste kvintil (< 0,49 µg/g), p < 0,05) (fig 1). Intima media-tykkelsen i a. carotis er et adekvat mål på generalisert arteriosklerose (18) , og flere studier har vist en klar sammenheng mellom økningen av denne og risikoen for senere kardiovaskulære hendelser (hjerteinfarkt og hjerneslag) (19, 20) .
Fire års økning av intima media-tykkelse i a. carotis i relasjon til innholdet av kvikksølv i hår. Omarbeidet etter Salonen og medarbeidere (17 )
I en finsk undersøkelse var seruminnholdet av fiskeolje (dokosaheksaensyre og dokosapentaensyre) fra ferskvannsfisk inverst relatert til forekomsten av koronare hendelser (21) . I alt 1 871 menn uten kliniske symptomer på koronar hjertesykdom ble inkludert og fulgt i ti år. I løpet av observasjonstiden hadde 194 menn hatt en fatal eller ikke-fatal akutt koronar hendelse. Etter justering for en rekke variabler var det en signifikant 44 % redusert risiko for akutte koronare hendelser hos dem som hadde høyest innhold av fiskeolje (femte kvintil) i forhold til dem i laveste kvintil. Det var imidlertid en interaksjon mellom effekten av fiskeolje og kvikksølv, idet menn i femte kvintil med lavt kvikksølvinnhold i håret (<=2,0 µg/g) hadde en redusert relativ risiko for koronare hendelser på hele 67 % i forhold til dem i laveste kvintil av fiskeolje og samtidig med kvikksølv i håret > 2,0 µg/g (fig 2). Forfatterne konkluderte med at et høyt innhold av kvikksølv i fisk kunne redusere den gunstige effekten av fiskeolje på koronare hendelser.
Relativ risiko for akutte koronare hendelser i kvintiler av dokosaheksaensyre (DHA) og dokosapentaensyre (DPA) i serum (prosenter) i relasjon til innholdet av kvikksølv i hår. Omarbeidet etter Rissanen og medarbeidere (21 )
Liknende funn er gjort i en i en pasient-kontroll-undersøkelse som omfattet 684 menn med førstegangs hjerteinfarkt og 724 kontrollpersoner (22) . Etter justering for flere variabler var oddsratio for et hjerteinfarkt hos dem med et høyt innhold av kvikksølv i en tånegl (høyeste kvintil i forhold til laveste kvintil) 2,16 (95 % KI 1,09 – 4,29). Etter justering for kvikksølvnivået var dokosaheksaensyrekonsentrasjonen i fettvev inverst forbundet med risikoen for hjerteinfarkt (oddsratio for høyeste i forhold til laveste kvintil var 0,59). Også disse forfatterne konkluderte med at et høyt kvikksølvinnhold kunne redusere den kardioprotektive effekten av fiskeinntak. Denne studien hadde deltakere fra åtte europeiske land pluss Israel. De høyeste kvikksølvverdiene ble funnet hos individer fra Sør-Spania.
I en amerikansk «nested» pasient-kontroll-studie var det imidlertid ingen sikker sammenheng mellom kvikksølvinnholdet i en tånegl og risikoen for koronar hjertesykdom (23) . En positiv, men ikke-statistisk signifikant sammenheng ble imidlertid funnet mellom kvikksølvnivå og risiko for koronar hjertesykdom i en subgruppeanalyse hvor tannleger ble ekskludert. Mens kvikksølv hovedsakelig forekommer som metylkvikksølv i fisk, er tannleger eksponert for elementært kvikksølv, som har andre egenskaper. Kvikksølvinnholdet i en tånegl var for øvrig sterkt assosiert med mengden av konsumert fisk.
Hvor finnes kvikksølv?
Hvor finnes kvikksølv?
Konsentrasjonen av metylkvikksølv er særlig høy i sverdfisk, kongemakrell og hai, den er lav i tunfisk, steinbit, laks og reker (24) . Forekomsten er høy i fisk fanget i Middelhavet (22) og i fisk fra finske innsjøer (16) . Nivåene i ferskvannsfisk fra Sør- og Øst-Norge er generelt for høyt, og for visse arter overskrides EUs grenseverdier for salg til konsum (generelt 0,5 mg kvikksølv/kg, 1,0 kvikksølv/kg for gjedde) (25) . Kvikksølvnivået i mjøsørret > 2,5 kg ligger over det som er tillatt for salg til forbruker. Mye tyder på at hovedkilden til dette kvikksølvet er industrien. Kystnære innsjøer i Sør-Norge er utsatt på grunn av langtransporterte atmosfæriske avsetninger.
Biokjemiske egenskaper ved kvikksølv
Biokjemiske egenskaper ved kvikksølv
Kvikksølv har en rekke egenskaper som kan bidra til utvikling av hjerte- og karsykdom, hvorved den gunstige effekten av omega-3-fettsyrer blir redusert. I eksperimentelle modeller øker kvikksølv danning av frie oksygenradikaler (26) , det kan fremkalle lipidperoksidering og øke oksideringen av LDL-kolesterol, noe som kan fremskynde ateroskleroseutviklingen og øke risikoen for et akutt hjerteinfarkt (27, 28) . I tillegg kan kvikksølvforbindelser øke plateaggregasjonen, hemme endotelcelledanningen og øke blodets koaguleringsevne (29) – (31) .