Færre klagesaker
I 2015 har Rådet hatt mange og varierte saker til behandling.
– Det er ikke så veldig mange klagesaker. De som er, omhandler ofte legenes erklæringer, som omtales i Etiske regler for leger, kapittel 3. Her går det dels på formuleringer som pasientene opplever som krenkende eller feil, og dels tilfeller hvor legene ikke alltid er nok oppmerksomme på at pasientene vil kunne lese det som skrives. Vi ser at det dreier seg om legens rolle. Det var også grunnen til at Rådet ønsket et utvidet kapittel 2, om at legen har et ansvar for å tydeliggjøre overfor pasienten den rolle legen har i den aktuelle situasjon.
Rådet behandler også saker knyttet til markedsføring. Dels omhandler sakene at det ikke er anført hvem som er medisinskansvarlig i annonsene, dels har Rådet også vurdert at noen annonser kan være egnet til å skape angst i befolkningen. Sistnevnte gjelder stort sett firmaer, sier Aarseth.
– Dette har vi sett så alvorlig på, at Rådet nylig arrangerte et eget seminar om medisin og marked, hvor vi satte søkelyset på hvilken rolle private tjenesteytere skal ha som en del av den offentlige helsetjenesten i Norge og også rollen til de helprivate tilbyderne.