Margith Hanssen
Jeg visste at hun het Margith Hanssen. Det ble fortalt meg av en venninne og kollega etter at Pylorica hadde vært til stede på en kullfest. Hun sa: «Var ikke Pylorica nydelig?» Hun var det. Pyntet til fest, nyfrisert og smilende, ikke slik vi så henne til hverdags. Jeg tenkte ikke mer på det den gangen.
Vi har mange arkiver i vårt land, men å lete etter navnet Margith Hanssen var temmelig håpløst. Dessuten kan navn skrives på mange forskjellige måter. Men så dukket det opp et presseklipp på hjemmesidene til Museum for universitets- og vitenskapshistorie. Det var fra Aftenposten i anledning 150-årsjubileet til Universitetet i Oslo i 1961 (2) (fig 1). Her var det et intervju med henne. Det ble fortalt at hun hadde begynt i stillingen i 1914, men nå skulle hun slutte, på sin 75-årsdag. Dermed kunne jeg ved arkivsøk rulle opp hennes liv, i alle fall rammene for det.
Figur 1 Presseklipp fra Aftenposten 1961 i anledning Universitetet i Oslos 150-årsjubileum (2 )
Margith Hanssen var født på Eidsvoll 11.11. 1886. Hun var eldste barn av Knut og Hedvig Hanssen (3) . Faren var handelsbetjent, ifølge kirkeboken (3) , men ved en senere folketelling står han oppført som snekkermester (4) . Moren var hjemmeværende. Det er anmerket at familien ikke tilhørte noe kirkesamfunn (registrert som «uttrådt»). Margith hadde seks yngre søsken, alle født på Eidsvoll (5) . Familien bodde i 1900 i et stort hus på Fredheim, Eidsvoll (4) . Den yngste søsteren var født i 1901. I folketellingen fra 1910 er familien bosatt i Kristiania, så en gang mellom 1901 og 1910 har de flyttet dit. Senere finnes Margith i folketellingene der. Faren er oppgitt å være snekkersvenn. Han må ha hatt et rimelig godt utkomme på Eidsvoll, skal man dømme etter det store huset, men jeg vet ikke noe sikkert om hvorfor de flyttet. Fra 1910 bodde hele familien på ni til leie i en treroms leilighet i Vogts gate 55 på Torshov (5) .
Dette er en staselig murgård på fire etasjer, bygd i 1903. Det er dermed mulig at familien Hanssen flyttet inn da gården var ny. Dette var før den storstilte Torshov-utbyggingen fra kommunens side. De bodde i øverste etasje. Gården ligger like ved den senere trikkeholdeplassen på Torshov, og Margith fikk da en fin reiserute med bytrikken til Domus Media i sentrum.
I intervjuet som er gjengitt i presseklippet fra 1961, forteller hun at hun hadde huspost hos en «professor Werner» før hun begynte på Anatomen i 1914 (2) . Ved leting i folketellingene fra denne perioden har jeg imidlertid ikke funnet noen professor Werner ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Heller ikke Museum for universitets- og vitenskapshistorie kjenner til noen professor med dette navnet (Anne Vaalund, personlig meddelelse). Kanskje det kan være feilskrift for Ole Berner (1874 – 1944), som fra 1908 var prosektor i histologi ved Anatomisk institutt? Ifølge intervjuet skulle vedkommende ha rådet henne til å søke stilling ved Anatomen fordi «hun kunne sy».
Ved folketellingen i 1910 hadde hun ganske riktig yrkesbetegnelsen sypike (5) . Det var viktig, for ikke bare var hun portnerske, hun reparerte også alle hvite frakker som ble brukt ved instituttet. Og det var ikke få, det gjaldt selvsagt både høy og lav, inkludert studenter.
Og der var hun, i alle disse årene, til å begynne med fra kl 7 om morgenen til kl 20 om kvelden (2) . Jeg har funnet en liten omtale av henne i en artikkel i bladet Alle Kvinner fra 1952 (6) . Den heter Piker i hvitt , og det er intervjuer med jenter som studerte medisin på forskjellige trinn i studiet. Det er henvist til hennes symaskin og at «hun syr de nydeligste kreasjoner til levende mennesker». Jeg tror nok hun hadde selvsydd kjole på vår kullfest. Det stemmer også med en opplysning fra biografien om Nic Waal (1905 – 60), som studerte medisin i 1920-årene. Der står det nevnt at Nic ofte hadde noe i emning hos Pylorica, sydd av gardintøy eller liknende. Nic Waal skal ha fremstått som «uhyre frigjort» og gikk med «alle de radikale studentgutta» (7) .
Når Margith fikk sitt kallenavn, vet jeg ikke, men Pylorica var det vi alle titulerte henne med. Det ble også hennes etterkommere i jobben kalt. Navnet ble til og med eksportert da Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen åpnet. Ved en gjennomgang av årganger av studentavisen Æsculap (1920 – 62) fant jeg et dikt fra 1940 kalt Fra Anatomen , undertegnet «q pug». En strofe lyder slik: «D’er nok å ta av, finner man tonen i vårt liv fra Pylora til disseksjonen» (8) . Det er antakelig en henvisning til Pylorica.
Hun satt der i luken i hele 47 år. Nå er vel alle portnersker erstattet med digitale inngangskort. Ansettelsesforholdene er uvisse, men det tekniske personalet med preparanter og kontorpersonell hadde på denne tiden en begynnerlønn på 1 000 kroner årlig (Per Holck, personlig meddelelse). Preparantene hadde også sine spesielle kallenavn, jeg kan i alle fall huske en vi kalte «Ole Cranon».
Ved nåværende Avdeling for anatomi ved Universitetet i Oslo finnes ett eneste dokument om Margith Hanssen (Per Holck, personlig meddelelse). Hun fikk innvilget sykepermisjon på en måned i august 1945. Den ble innvilget av kollegiet og undertegnet av daværende rektor «D.A. Seip» (1884 – 1963).