Et hav av legemidler

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Legemiddelrester er funnet i vann både i Norge og på tvers av klodens kontinenter. Utgjør dette en fare for mennesker og miljøet? Hvilke muligheter har norske leger for å påvirke hvorvidt potensielt farlige legemidler havner i naturen?

    Foto: Birna Rørslett / NTB
    Foto: Birna Rørslett / NTB

    Legemidler og deres nedbrytningsprodukter havner i naturen av flere årsaker, og som regel ender de opp i vann (1). Rester av medikamenter er blant annet funnet i sjøen utenfor Svalbard og Tromsø, i flere av verdens elver, i drikkevann, i marine organismer og i renset avløpsvann (2–8). En viktig grunn til at naturen forurenses av medikamenter, er bruk hos mennesker og dyr (9). Dette må tas særlig alvorlig ettersom forbruket av legemidler øker både i Norge og Europa (9, 10). Noen studier peker på legemidlers uønskede effekter i miljøet, men konsekvensene er i stor grad ukjente – også for de vanligste legemidlene i Norge (9, 11–14). Vi har flere forslag til hva leger kan gjøre for å bidra til å redusere mengden legemidler i miljøet.

    Legemidler i elver og drikkevann

    Legemidler i elver og drikkevann

    Saltvann, ferskvann, grunnvann og vann frosset til is. Vann kommer i mange former og dekker mesteparten av overflaten på jordkloden vår. I tillegg til at mennesker er helt avhengige av vann, er det også tilholdssted for et enormt antall dyrearter og planter (8, 15). Det er derfor god grunn til ettertanke når flere undersøkelser viser funn av legemidler i vann.

    En studie fra 2021 så på forekomsten av legemidler i elver i omtrent hundre land. Ved ca. en fjerdedel av undersøkelsesstedene fant forskerne minst ett stoff tilknyttet antimikrobiell resistens eller virkestoff i en konsentrasjon høyere enn det som anses som trygt for marine organismer. Av de ca. 60 stoffene analysert i studien, var karbamazepin (antiepileptikum) og metformin (antidiabetikum), i tillegg til koffein, de som oftest ble identifisert (2).

    Spor av legemidler er også funnet i drikkevann i flere land

    I Norge er det gjort målinger av legemiddelkonsentrasjoner i renset avløpsvann som føres ut i Niteva og Oslofjorden (3, 4). I renset avløpsvann som renner ut i Nitelva ved Lillestrøm, ble det i perioden 2019–22 funnet blant annet antibiotika, ikke-steroide antiinflammatoriske midler, hormoner, betablokkere og analgetika. Enkelte antibiotika samt ett NSAID-middel ble identifisert i en konsentrasjon hvor negative effekter i miljøet ikke kunne utelukkes. Studien konkluderte med at hormonene østron og østradiol utgjorde den største miljøfaren (4).

    Spor av legemidler er også funnet i drikkevann i flere land. En systematisk oversikt publisert i 2024 over forekomst av medikamenter i drikkevann verden over, oppsummerer at karbamazepin, diklofenak, ibuprofen, paracetamol og sulfametoksazol var de hyppigst detekterte legemidlene (6). Verdens helseorganisasjon tok opp betydningen av spor av legemidler i drikkevann for menneskers helse i en rapport fra 2012. De konkluderte på det tidspunktet med at de svært lave konsentrasjonene som var funnet, lite trolig kunne ha uheldige virkninger på menneskers helse (16).

    Kongsfjorden, Svalbard. Foto: imageBROKER / E. Baccega / NTB
    Kongsfjorden, Svalbard. Foto: imageBROKER / E. Baccega / NTB
    Miljørisikoen

    Miljørisikoen

    En lav konsentrasjon i naturen av et legemiddel regnet som svært miljøgiftig, kan være farligere enn en høyere konsentrasjon av et legemiddel vurdert som lite miljøskadelig. Miljøfaren til et medikament kan beskrives ved stoffets nedbrytbarhet, bioakkumulering i fettvev og giftighet (1). Legemiddelets mobilitet i vann kan i tillegg si noe om stoffets forflytningsevne og dermed mulighet til å nå eksempelvis grunnvann (12).

    Det er nylig utført en miljørisikovurdering av omtrent to hundre virkestoffer i legemidler basert på norske forhold. Sytten stoffer ble teoretisk beregnet å foreligge i en konsentrasjon hvor de kan utgjøre en risiko. Tabell 1 viser de ti stoffene som ble anslått å utgjøre den største miljørisikoen i Norge. Listen består blant annet av antibiotika samt flere hormonpreparater og NSAID-midler. Det må bemerkes at det kan finnes legemidler med høy miljørisiko i Norge, men som ikke ble inkludert i studien på grunn av manglende informasjon om giftigheten for vannlevende organismer (12).

    Tabell 1

    De ti legemidlene som er beregnet å utgjøre den største miljørisikoen i Norge (12).

    Legemiddel

    Klassifisering

    Levonorgestrel

    Hormon

    Ciprofloksacin

    Antibiotika

    Abirateron

    Antiandrogen

    Etinyløstradiol

    Hormon

    Diklofenak

    Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

    Østradiol

    Hormon

    Ibuprofen

    Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

    Amoksicillin

    Antibiotika

    Mykofenolsyre

    Immunsuppressiva

    Paracetamol

    Smertestillende

    Persistens, spredning og utvikling av resistente bakterier og sopp kan være en konsekvens av antibakterielle- og antifungale midler i naturen

    Flere studier indikerer negative effekter av legemidler i miljøet. Persistens, spredning og utvikling av resistente bakterier og sopp kan være en konsekvens av antibakterielle- og antifungale midler i naturen (9). Det er flere rapporter fra utlandet på at fisk endrer atferd etter eksponering for antidepressiver (13), og det er observert endokrine forstyrrelser hos fisk (14).

    Årsaker til legemidler i vann

    Årsaker til legemidler i vann

    Etter inntak av legemidler hos mennesker, skilles legemidlene og eventuelle metabolitter ut av kroppen via urin og/eller avføring og havner i kloakken i avløpssystemet. Avløpsvannet inkluderer også stoffer som kastes direkte i vasken eller i toalettet (1).

    Omtrent 2 750 avløpsanlegg med større kapasitet, i tillegg til ca. 320 000 mindre anlegg, renser avløpsvannet i landet vårt (17). Litt over halvparten av befolkningen (65 %) samt sykehus som Akershus universitetssykehus, Rikshospitalet og Ullevål sykehus er tilknyttet et renseanlegg med kjemisk og/eller biologisk rensing (3, 4, 17). Hvor mye legemidler som blir fjernet ved norske renseanlegg, avhenger blant annet av legemidlenes egenskaper og den anvendte rensemetoden (1). Et revidert avløpsdirektiv kom høsten 2024 og vil antagelig bli tatt inn i Norge via EØS-avtalen. Direktivet har krav til rensing av «mikroforurensninger», også kalt indikatorstoffer, på store renseanlegg og anlegg med avløp ut i sårbare områder. De fleste indikatorstoffene er legemidler (18).

    Legemidler kan også ende i havet gjennom lekkasje fra avfallsdeponier eller ved utslipp av kloakk fra båter (1, 19). Globalt kan også forurensning av vann forekomme ved produksjon av legemidler (9).

    Prøvetaking av sjøvann i Kongsfjorden på Svalbard, august 2023. Foto: Antoine Fructuoso.
    Prøvetaking av sjøvann i Kongsfjorden på Svalbard, august 2023. Foto: Antoine Fructuoso.

    Flere faktorer kan påvirke legemidlers egenskaper i vann (20). Lav temperatur og mørke kan føre til langsommere nedbrytning, og stillestående vann kan medføre oppkonsentrering (5). Utslipp fra renseanlegg fører til ny tilførsel av virkestoff. Dette kan medføre at eksponeringen for stoffet blir langvarig, selv om legemiddelet potensielt kan brytes ned relativt raskt (21).

    Legers muligheter

    Legers muligheter

    I tillegg til virkestoffets påvirkning i miljøet, vil også eventuelle metabolitter, hjelpestoffer, samt emballasje, produksjon, oppbevaring og frakt, spille inn i klimaregnskapet til et legemiddel.

    Et tiltak for å redusere medisiners miljøbelastning er å minne pasienter ved legebesøk om at legemiddelrester skal leveres på apoteket, og ikke kastes i søppel, vasken eller i toalettet

    I Norge har vi ikke et enhetlig system for miljømerking av legemidler som er enkelt tilgjengelig for forskrivere. Det finnes noe relevant informasjon om legemidler og miljø i Felleskatalogen, i et eget kapittel i Legemiddelhåndboka samt på de svenske nettsidene Janusinfo.se og Fass.se. Informasjonen på Janusinfo.se er legemiddelprodusentuavhengig. Eventuelle miljøopplysninger i Felleskatalogen og på Fass.se er oppgitt av legemiddelindustrien. Noen mener at slike vurderinger heller burde ha kommet fra myndighetene eller en annen uavhengig part (22).

    Et tiltak for å redusere medisiners miljøbelastning er å minne pasienter ved legebesøk om at legemiddelrester skal leveres på apoteket, og ikke kastes i søppel, vasken eller i toalettet. I tillegg kan forskrivning av passende mengde legemiddel bidra til å unngå medikamentrester som pasienten ikke har bruk for (23).

    Ved utskriving fra sykehus kan pasienten få utlevert individuell mengde medisiner med seg hjem. I tillegg kan skriv som pasienten får med seg fra sykehus om bruk av medikamenter, inkludere at eventuell overskytende medisin skal leveres tilbake til apotek og ikke kastes. En utfordring er flytende legemidler som pasienten får med seg hjem. Disse kan enkelt havne i kloakken og ut i miljøet ved bruk av utstyr og søl som skylles i vasken. Utstyret bør derfor tørkes av etter bruk.

    Å erstatte legemidler med livsstilstiltak ved tilstander der det er mulig, samt mer forebyggende tiltak, kan kanskje også bidra til å redusere utslipp av legemidler til naturen (24).

    Dersom fremtidige generasjoner skal slippe å måtte forholde seg til et hav av legemidler, må både myndigheter, forskrivere og pasienter ta legemidlers miljørisiko på alvor.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler