Generelt om kala-azar
Kala-azar ble nylig omtalt i en artikkel i Tidsskriftet (1). Som nevnt der betyr navnet «svart feber». Det er en anglifisering fra hindi, og henspiller på at noen pasienter med sykdommen får gråaktig hyperpigmentert, tørr hud. Vår pasient hadde ikke det, det er ikke vanlig hos småbarn. I nevnte artikkel gis en gjennomgang av sykdommen, med hovedvekt på hematologiske aspekter. Ettersom pasienten der var smittet i Spania, og det indiske subkontinent har over 60 % av verdens tilfeller (2), nevnes her noen faktorer spesifikt for denne delen av verden.
Her skyldes sykdommen parasitter av arten Leishmania donovani, som overføres ved bitt av sandfluen Phlebotomus argentipes. I motsetning til parasitten som finnes rundt Middelhavet, i Amerika og andre steder (overveiende Leishmania infantum), gir den indiske varianten bare sykdom hos menneske, og kan affisere både barn og unge voksne (2). En studie i Nepal fant følgende disponerende faktorer: hus med sprekker i gulv og vegger (der sandfluene som sprer sykdommen holder til), soveplass direkte på bakken, overfylte bolighus og lav inntekt (3). Så dette er typisk en sykdom som rammer de fattigste.
Inntil ganske nylig ble kala-azar i Nepal behandlet med natriumstibuglukonat parenteralt (4), en pentavalent arsenikkforbindelse som har vært kjent i 50 år. Det kan imidlertid ha alvorlige bivirkninger (5), og man har sett økende resistens (6). Liposomalt amfotericin B, som brukes i rike land, er så dyrt at det ikke er noe alternativ. Det har ikke vært utviklet nye, gode medisiner mot sykdommen før helt nylig. Ingen tjener penger på å forske frem nye medisiner mot sykdommer hos fattigfolk.
Men for få år siden spilte indiske leger en vesentlig rolle i utviklingen av det perorale midlet miltefosin, et fosfolipid. Miltefosin er nå førstehåndsmidlet mot kala-azar i alle fall i Nepal, India og Bangladesh, og har vært et vesentlig fremskritt i bekjempelse av sykdommen. Stoffet ble opprinnelig utviklet som et kreftmiddel, og er teratogent (7).
For å oppnå kontroll med denne sykdommen, som er dødelig uten behandling og årlig affiserer 500 000 nye pasienter, må forebyggende tiltak vektlegges. Vaksine finnes foreløpig ikke. Bruk av impregnerte myggnett har vist seg atskillig mindre effektivt enn det er mot malaria, antakelig fordi sandfluer oftest biter på dagtid. Innendørs spraying av bolighus med insektmiddel har derimot vist seg effektivt (8).
Visceral leishmaniasis er en sykdom med mange aspekter, fra avansert hematologi i Norge til primærhelse, medisinsk antropologi og folkehelse i Nepal.