Kvaliteten på legemiddelkonsulentbesøk i allmennpraksis

Diskusjon

Da studentene etter praksisperioden kom tilbake til fakultetet, dannet undersøkelsen utgangspunkt for undervisning om markedsføring av legemidler og om forholdet mellom farmasøytisk industri og leger. At rundt 40 % av studentene ikke returnerte utfylt spørreskjema, kan ha flere årsaker. Enten hadde de ikke overvært konsulentbesøk i løpet av praksisperioden, de kan ha glemt undersøkelsen, eller det kan ha vært andre årsaker til ikke å delta. Disse forholdene ble ikke undersøkt nærmere. Vi regner likevel med at denne undersøkelsen gir et godt bilde av legemiddelkonsulentbesøk i allmennpraksis.

Undersøkelsen avdekket at legemiddelkonsulenter som hovedregel unnlater å nevne viktig sikkerhetsinformasjon om produktene de promoterer. Dette gjelder både bivirkninger, interaksjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Dette funnet samsvarer godt med en fransk undersøkelse der allmennleger fylte ut et spørreskjema tilsvarende vårt (10). Også denne undersøkelsen skjedde uten at firmarepresentantene var klar over registreringen. I tre av fire tilfeller unnlot de franske firmarepresentantene spontant å nevne aktuelle bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner (10). Vår undersøkelse støtter opp om konklusjonen til Lexchin om at legemiddelkonsulenter ofte utelater viktig sikkerhetsinformasjon (2).

At gratispakninger av vedkommende legemiddel ble tilbudt ved vel to av fem konsulentbesøk, stemmer godt overens med en nylig publisert undersøkelse fra dansk allmennpraksis, der prøvepakninger ble tilbudt i 47 % av tilfellene (12). Foruten å representere en form for gave til legen, vil en prøvepakning til en pasient antakelig ha stor betydning også for pasientens fremtidige legemiddelbruk (13). At konsulentene i 44 % av tilfellene ga legene små reklameartikler og gaver stemmer også godt med undersøkelsene fra Frankrike (10) og Danmark (12). Gaver har symbolverdi for lege-konsulent-relasjonen, men kan også bevirke at leger kan føle at de kommer i takknemlighetsgjeld til konsulenten og vedkommendes firma (14). Selv om gavene som regel er små og av liten økonomisk verdi, kan de ha stor påvirkningskraft (15).

At informantene i denne undersøkelsen var legesestudenter, kan tenkes å representere en begrensning. Mange studenter hadde trolig liten kjennskap til de preparatene det ble informert om, og dette kan i noen grad ha påvirket deres evne til å fange opp om sikkerhetsinformasjon ble gitt eller ikke. På den annnen side kunne man ha forventet at studentene hadde verdsatt informasjonen høyere siden dette antakelig ganske ofte gjaldt midler de visste lite om på forhånd. Studentene vurderte likevel det faglige utbyttet av legemiddelkonsulentbesøket til å være av begrenset verdi og som under middels god undervisning. Generelt er legestudenter gjennom studiet lært opp til å ha en kritisk innstilling til undervisning. Det kan derfor tenkes at de er mer kritiske enn leger. Imidlertid samsvarer våre studenters vurderinger svært godt overens med tilsvarende gjort av franske allmennleger (10).

Vi har i denne studien ikke vurdert korrektheten av den informasjonen konsulentene ga legene. Ut fra denne og andre undersøkelser (2, 10) er det likevel grunn til å anbefale leger som mottar besøk av farmasøytiske representanter, å sammenholde firmainformasjonen med hva som finnes i produsentnøytrale og vitenskapelige kilder. Å lære seg selv opp til å evaluere legemiddelkonsulenters presentasjoner er også snakk om en faglig treningssak (16). Poenget er å bli aktiv informasjonsbearbeider, ikke forbli passiv informasjonsmottaker. Alle leger har en lovpålagt plikt til å holde seg faglig oppdatert. I Norge er det etterlyst mer produsentuavhengig legemiddelinformasjon fra forskningsinstitusjoner og helsemyndigheter (17, 18). Men det skal mye til for å danne en motvekt mot legemiddelindustriens markedsføring (19). I Norge bruker farmasøytisk industri årlig anslagsvis rundt en halv milliard kroner på markedsføring (20). Norske helsemyndigheter har varslet en systematisk gjennomgang av mulige utdanningstiltak på legemiddelfeltet rettet mot leger (18). Prosjektet Kollegabasert terapiveiledning er et eksempel på utprøving av en ny modell for produsentuavhengig etterutdanning om legemiddelterapi i allmennpraksis (21).