For få turnusplasser
Siden antall stillinger har vært stabilt de siste årene (i underkant av 475 hver søknadsrunde), har antall leger uten tilbud om turnusstilling økt proporsjonalt med mengden søkere. Norsk medisinstudentforening er enige i Legeforeningens uttalelse, der de hevder det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt og faglig uakseptabelt å la unge nyutdannede leger bli stående uten turnusplass (2).
I vår Rapport 2015 - status i arbeidslivet (3) beskriver vi hvorfor vi mener vi her i landet utdanner for få leger. Behovet for nyansettelser er summen av den årlige avgangen av pensjonister og veksten i antall legeårsverk. Tilbudet av leger til arbeidsmarkedet bestemmes av antall stillinger i turnus og spesialisering. Tall fra 2015 viser at differansen mellom behovet for ansettelse av nye leger i primær- og spesialisthelsetjenesten og tilgjengelige leger med gjennomført turnustjeneste utgjør ca. 150 legestillinger. De neste årene kommer den årlige avgangen av pensjonister til å øke. Samtidig er det en stadig vekst i etterspørselen etter leger. Det årlige behovet for nyansettelser kommer dermed til å øke.
Manglende kapasitet i turnus- og spesialiseringsløpet til å utdanne det antallet legespesialister som trengs, gjør det nødvendig å rekruttere erfarne leger fra utlandet. Andelen utenlandske legespesialister i norske sykehus har i de senere år steget kraftig og var i 2014 på over 20 %. Hege Gjessing, Legeforeningens president i perioden 2011-15, skrev om problematikken i en artikkel i Tidsskriftet i 2014: «Vi mener det er bra med mangfold og berikende med kolleger fra andre land og kulturer. Men vi er mot en systematisk legeimportering som går på bekostning av egne krefter, og som gjør at andre land får problemer, mens norske myndigheter unnlater å ta ansvar for, og bære kostnadene av utdanning av et tilstrekkelig antall leger her hjemme» (4).
Tallene fra statusrapporten viser at nesten halvparten av de norske legene som søkte om turnusplass, ikke fikk jobb (3). Helsekøene viser at det trengs flere helsearbeidere. Derfor er det et paradoks at mangelen på turnusplasser er en flaskehals for ivrige, arbeidslystne leger, klare til å gjøre en innsats, som hindrer dem i å bidra med sin kompetanse. Det er dårlig ressursutnyttelse — jo lenger pasientene blir stående i kø, desto dyrere blir det.
Norsk medisinstudentforening mener kapasiteten i turnus og spesialisering skal være dimensjonert ut fra legebehovet. Behovet for leger styres av pasientenes behov. Med dagens situasjon i helsevesenet trengs det flere turnuslegestillinger for at vi i Norge skal bli selvforsynt med leger til primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi har mulighet til å utdanne våre egne, men vi gjør det ikke.
Takk for viktig artikkel! Her står det i første avsnitt etter ingressen: "Nordmenn blir foretrukket fremfor søkere av annen nasjonalitet - av dem som ble ansatt var nesten samtlige norske (94 %). Av disse var 42 % utdannet i Norge, mens 55 % var utdannet i andre land innenfor EØS-området, primært Polen, Slovakia, Ungarn og Danmark."
Men bare for ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at siste setning ikke er riktig. Tallene det gjelder står i figur 3.2 på side 14 i Helsedrirektoratets statusrapport nr. 7 (referanse 1) som første del av artikkelen bygger på. De oppgitte prosenttallene gjelder for søkerne, ikke for dem som ble ansatt. Av dem som ble ansatt, var nesten 57 % utdannet i Norge (243 av 428 ansatte med norsk nasjonalitet), mens nesten 43 % av utdannet innenfor EØS-området (183 av 428). Dette er i tråd med de tallene som står i neste avsnitt, som er korrekte.
Legene som starter "turnustjeneste" ved norske sykehus høsten 2017, heter ikke lenger turnusleger, men LIS1-leger. Overskriften er derfor allerede historie. En annen feil i overskriften er at "turnusstillinger" ikke er forbeholdt nyutdannete leger slik det var da turnustjenesten var en del av medisinerutdanningen i Norge. Det er mange søkere i aldersgruppen 35 + og sogar over 50 år. Det er også 20 % søkere av annen nasjonalitet enn norsk i åttende søknadsrunde (1), og 40 av disse ble tilsatt. I den forbindelse er det interessant å se på antall søkere av norsk nasjonalitet som ikke er ansatt i noen av de tre siste søknadsrundene. I aldersgruppen under 40 år utgjør dette 19 søkere. Tar man med alle aldersgrupper, blir tallet 28. Sammenholdt med at det i hver runde tilsettes ca 40 leger av annen nasjonalitet, er det vanskelig å se at det foreligger et behov for å opprette flere LIS1-stillinger av hensyn til norske søkere. Derimot er det grunn til å evaluere dagens ordning med felles søknadsportal. I åttende søknadsrunde var det 14331 søknader i alt. I snitt 32 søkere pr. stilling. Når disse skal behandles innenfor korte tidsfrister, blir det vanskelig å gjennomføre helt rettferdige søknadsprosesser. Det finnes uten tvil enklere måter å gjennomføre ansettelsene på. LIS1-stillinger bør kunne utlyses som alle andre legestillinger ettersom det for mange av søkerne uansett blir en viss ventetid for å bli ansatt etter avsluttet eksamen. Og sykehusene bør kanskje også få krav om at det skal være en rimelig fordeling mellom LIS1, LIS2 og de øvrige legestillingene ved det enkelte sykehus. Så får vi se hvor mange LIS1-stillinger det er mulig å opprette. Stillingene skal jo tross alt ha et innhold. Og det hjelper lite med flere LIS1 hvis det ikke følges opp med LIS2-stillinger. Og så må man ikke glemme LIS2-stillinger i kommunehelsetjenesten.
Litteratur
1. Statusrapport nr. 8: Søknadsrunden høsten 2016. Helsedirektoratet, 5/2017. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/statusrapporter-for-søknadsrunder (1.6.2017)