Annonse
Annonse
Haakon B. Benestad (Se biografi)

Mange bruker kunstige søtningsmidler for å unngå vektøkning eller for å gå ned i vekt, men kan dermed øke risikoen for å utvikle metabolsk syndrom.

/sites/tidsskriftet.no/files/2015--T-14-1546-01-MN.jpg

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Kalorifrie, kunstige søtningsmidler som sakkarin, sukralose eller aspartam er blant de mest brukte tilsetningsstoffene i mat. De brukes i slankedietter, men kan virke mot sin hensikt. Endringer i tarmens mikrobiom kan være en forklaring.

I en nylig publisert studie utviklet mus som fikk sakkarin og andre kunstige søtningsmidler i drikkevannet, etter kort tid glukoseintoleranse (1). Glukoseintoleransen ble borte etter behandling med antibiotika mot gramnegative og -positive bakterier. Bakteriefloraen i tarmen ble forandret av sakkarin, og transplantasjon av avføring til tarmen hos mikrobefrie mus gjorde også disse glukoseintolerante.

Hos 381 personer uten diabetes, hvorav noen var langtidsbrukere av kunstige søtningsmidler, fant man positiv korrelasjon mellom inntak av søtningsmidler og markører for metabolsk syndrom, slik som sentral fedme, fastende blodsukker, glukoseintoleranse og glykert hemoglobin. Det var avvik i tarmfloraen tilsvarende dem hos mus.

Fire av sju forsøkspersoner som ble satt på store doser sakkarin i sju dager, fikk både forverret glukosetoleranse og endret tarmflora. De tre siste var ikke-respondere. Avføring fra de fire responderne ble overført til bakteriefrie mus, som da fikk de samme effektene som hos menneskene.

– Denne studien føyer seg inn i en lang rekke studier som viser en sammenheng mellom endret mikrobiota i tarm og risiko for type 2-diabetes, sier professor Harald Carlsen ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. – Det er likevel uklart hvordan sakkarin gjør dette. Funnene virker svært robuste, men jeg vil gjerne se at andre laboratorier reproduserer dem, siden resultatene kan ha stor innvirkning på vårt syn på kunstige søtningsmidler, sier Carlsen.

1

Suez J, Korem T, Zeevi D et al. Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota. Nature 2014; 514: 181 – 6. [PubMed]

Kommentarer

(2)

Erik Arnesen

I en nyhetssak i Tidsskriftet nr. 4 2015 (1) omtales en ny studie fra Nature (2). Det er rart at artikkelen ikke nevner noe om mengdene som ble gitt til musene og de syv personene som deltok i studien. Her ble det gitt sakkarin tilsvarende øvre tolerable grense (ADI) på 5 mg/kg kroppsvekt, noe som for en voksen på 70 kilo tilsvarer 6 liter sakkarinsøtet lettbrus (sakkarin brukes som regel ikke lenger i drikkevarer), eller 90 suketter per dag. Hos menneskene ble dette fordelt på tre doser per dag.

Vegard Lysne

Når forfatterne av studien som omtales i denne nyhetssaken (1) fant en korrelasjon mellom inntak av kunstig søtning og markører for metabolsk syndrom og diabetes, så føyer dette seg inn i rekken av tilsvarende funn i andre observasjonsstudier. I en metaanalyse publisert i fjor (2) ble det gjort separate analyser av observasjonsstudier og intervensjonsstudier, hvor forfatterne fant at der kunstig søtning kom negativt ut i observasjonsstudiene, kom de samme søtstoffene udelt positivt ut i intervensjonsstudiene på parametre knyttet til vekt og kroppssammensetning.

Annonse
Annonse