Annonse
Annonse

Chlamydiainfeksjon i Sør-Trøndelag – behandling og oppfølging

Sara Ghaderi, Svein Arne Nordbø, Inger Johanne Bakken Om forfatterne

Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis er som regel asymptomatiske. Screening og smitteoppsporing er derfor viktige tiltak for å hindre spredning. I henhold til de norske retningslinjene skal personer med påvist chlamydiainfeksjon behandles med antibiotika, enten azitromycin i engangsdose eller tetrasyklin i sju dager. Amoksicillin anbefales ved graviditet. Videre skal alle med positiv chlamydiatest tilbys kontrollprøve 5 – 6 uker etter avsluttet behandling.

Eneste laboratorium for analyse av chlamydiaprøver i Sør-Trøndelag er det ved St. Olavs hospital. Vi har tidligere benyttet oss av laboratoriedata derfra til å gjennomføre populasjonsbaserte studier av prøvetakingsatferd og prevalens av Chlamydia (1, 2).

Reseptbasert legemiddelregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (Reseptregisteret) ble opprettet 1.1. 2004 som ledd i arbeidet med å optimalisere legemiddelbruken i befolkningen (3). Registeret mottar månedlig opplysninger fra alle apoteker om utlevering av reseptpliktige legemidler til pasienter, leger og institusjoner.

Målet med foreliggende studie var å undersøke uttak av antibiotika og omfanget av kontrollprøver hos personer med påvist chlamydiainfeksjon. Det ble gjort gjennom kobling av data fra St. Olavs hospital og data fra Reseptregisteret. Begge disse kildene inneholder komplett informasjon om hele populasjonen. Etter hva vi kjenner til, er det ikke blitt gjennomført tilsvarende studier i Norge tidligere.

Materiale og metode

Studien omfatter personer med chlamydiaprøve analysert ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital (laboratoriedatabasen) i perioden 1.1. 2004 – 31.12. 2006. Informasjon om alle uttak av antibiotika fra norske apoteker (definert ved ATC-kode J01) i inntil to måneder etter at prøven var analysert ble hentet fra reseptregisteret.

Dataene fra St. Olavs hospital besto av informasjon om fødselsnummer, hjemstedsfylke, dato for prøvetaking, prøvemateriale og analyseresultat, som beskrevet tidligere (1). Dataene fra Reseptregisteret var fødselsnummer (pseudonymisert), dato for uttak, type medikament og dosering. Koblingen av data ble gjort mulig ved at fødselsnumrene i laboratoriedatabasen ble pseudonymisert etter samme nøkkel som fødselsnumrene som inngår i Reseptregisteret.

I løpet av studieperioden ble 58 048 prøver analysert for Chlamydia. Vi ekskluderte prøver fra samme person innenfor 30 dager der begge var prøver negative (n = 534) og prøver som ble analysert samme dag (n = 730). Deretter ekskluderte vi prøver for kvinner og menn som var hjemmehørende utenfor Sør-Trøndelag (n = 12 279), prøver for dem under 15 år (n = 204) og prøver for dem som var 60 år og eldre (n = 335). 324 prøveresultater registrert med ugyldig fødselsnummer ble ekskludert. Vi sto da igjen med data for 43 642 prøver.

Vi begrenset studiematerialet til første prøve per år for hvert individ (N = 36 590). For personer med positiv chlamydiaprøve beregnet vi andel med uttak av antibiotika etter kjønn og alder. Vi skilte mellom azitromycin og andre antibiotika. Tid til behandling ble beregnet som antall dager fra laboratoriediagnostisering til uttak av medikament. Videre beregnet vi for personer med uttak av antibiotika andel med kontrollprøve innen 16 uker fra uttak. Tid til kontrollprøve er antall uker fra uttak av medikament til kontrollprøve.

Alle analyser er gjennomført ved hjelp av SPSS for Windows (versjon 17.0). Kaplan-Meiers metode ble benyttet for estimering av gjennomsnittlig tid til behandling.

Studien er anbefalt av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge. Helsedirektoratet og Datatilsynet har gitt de nødvendige tillatelser.

Resultater

I alt 3 127 personer var positive for Chlamydia (8,5 % av 36 590).

Av alle med positiv chlamydiaprøve hentet 76,6 % ut azitromycin ved apotek innen fire uker etter at prøven var analysert. 6,2 % hentet ut annen antibiotika. Andelen menn som ikke hentet ut antibiotika, var om lag dobbelt så høy som tilsvarende andel for kvinner (tab 1).





Tabell 1  Uttak av antibiotika ved apotek (data fra reseptregisteret) innen fire uker fra laboratoriediagnostisering av Chlamydia i Sør-Trøndelag i årene 2004 – 06

Alder (år)

Antall med positiv chlamydiaprøve

Ingen antibiotika (%)

Azitromycin (%)

Annen antibiotika (%)

Kvinner

15 – 19

659

11,7

83,2

5,2

20 – 24

793

13,7

78,4

7,8

25 – 29

278

10,1

80,2

9,7

30 – 59

190

13,2

78,4

8,4

Totalt

1 920

12,4

80,3

7,2

Menn

15 – 19

167

25,7

71,9

2,4

20 – 24

511

25,4

68,9

5,7

25 – 29

281

24,2

71,9

3,9

30 – 59

248

23,0

73,0

4,0

Totalt

1 207

24,7

70,8

4,5

Gjennomsnittlig tid fra laboratoriediagnostisering til uttak av medikament var 13,1 dager (95 % KI: 12,7 – 13,5 dager), lik for menn og kvinner og med små aldersforskjeller (data ikke vist).

Av dem med negativt prøveresultat (N = 33 463) tok i alt 11,7 % (n = 3 902) ut antibiotika innen fire uker etter at prøven var analysert, og av disse igjen var det 12,9 % (n = 505) som tok ut azitromycin (1,5 % av alle dem med negativt prøveresultat).

Av alle dem med positiv prøve som hentet ut antibiotika (N = 2 590), hadde 20,2 % tatt en kontrollprøve allerede 1 – 3 uker etter dette, mens ytterligere 36,2 % hadde tatt kontrollprøve 4 – 16 uker etter uttak. Kvinner tok oftere kontrollprøve enn menn, mens aldersvariasjonene var relativt små (tab 2).





Tabell 2  Andel (%) kontrollprøver hos kvinner og menn med uttak av antibiotika etter påvist chlamydiainfeksjon i årene 2004 – 06 (N = 2 590)

Alder (år)

Antall med uttak av antibiotika

Kontrollprøve i perioden 1 – 4 uker etter laboratoriediagnostisering (%)

Kontrollprøve i perioden 4 – 16 uker etter laboratoriediagnostisering (%)

Ingen kontrollprøve (%)

Kvinner

15 – 19

582

17,9

47,9

34,2

20 – 24

684

25,1

37,4

37,5

25 – 29

250

22,8

35,6

41,6

30 – 59

165

23,6

40,0

36,4

Totalt

1 681

22,1

41,0

36,9

Menn

15 – 19

124

10,5

32,3

57,2

20 – 24

381

16,3

27,8

55,9

25 – 29

213

18,3

24,4

57,3

30 – 59

191

20,4

25,7

53,9

Totalt

909

16,8

27,2

56,0

I alt 9 % av kontrollprøvene var positive for Chlamydia. Det var en høyere andel menn (14,2 % av 247) enn kvinner (7,1 % av 690) som hadde positiv prøve.

Diskusjon

All chlamydiapåvisning i Sør-Trøndelag utføres ved St. Olavs hospital, og siden vi har ekskludert data fra personer bosatt utenfor fylket og har komplette data om uttak av antibiotika, er dette en populasjonsbasert studie av behandling av Chlamydia.

I henhold til de norske retningslinjene skal personer med påvist chlamydiainfeksjon behandles med antibiotika umiddelbart. En kontrollprøve bør tas først 5 – 6 uker etter avsluttet behandling, da nukleinsyretesten også kan påvise døde bakterier og gi et falskt positivt svar dersom kontrollprøven blir tatt for tidlig (4).

Behandling

Studien viser at i overkant av tre firedeler av de chlamydiapositive tok ut azitromycin ved apotek innen fire uker etter laboratoriediagnostiseringen. En mindre andel tok ut annen antibiotika. For én av åtte kvinner og én av fire menn med positiv prøve ble det ikke registrert noe uttak av antibiotika. Dette viser etter vår mening at det er en betydelig grad av behandlingssvikt for denne pasientgruppen. Tiden til behandling kan dessuten virke noe lang, da det gjennomsnittlig gikk nesten to uker fra laboratoriediagnostiseringen til medikamentet ble hentet ut.

Nasjonale overvåkingstall viser at det har vært en økning både i antall tester og i antall påviste chlamydiatilfeller (5). I det forebyggende arbeidet har man i stor grad lagt vekt på å få folk til å teste seg for Chlamydia ved partnerbytte. Våre data tyder imidlertid på at det også er viktig å følge opp dem som tester positivt. Det at andelen med påvist infeksjon som ikke tar ut antibiotika er så høy, kan tyde på at informasjonen som ble gitt i forbindelse med prøvetakingen ofte var mangelfull eller lite tilpasset mottakeren. Våre data gir ikke informasjon om årsaken til at det ble tatt prøve, men det virker sannsynlig at behandlingssvikten er høyere blant dem som ikke har hatt symptomer i forkant av prøvetakingen. En mulig feilkilde i vårt datamateriale er at vi ikke har informasjon om bruken av dobbeltresept for azitromycin. Det er derfor tenkelig at noen av dem med påvist infeksjon har fått azitromycin fra en chlamydiapositiv partner.

Våre data tyder videre på at presumptiv behandling for chlamydiainfeksjon er relativt lite brukt, da kun 1,5 % av dem med negativ chlamydiaprøve hentet ut azitromycin. Det er imidlertid verdt å merke seg at disse utgjør en nokså stor andel av alle dem som ble behandlet med azitromycin i studieperioden (om lag én av seks). Studien gir ikke informasjon om uttak av azitromycin ved mistanke om chlamydiainfeksjon hvis prøve ikke ble tatt.

Kontrollprøve

Kun fire av ti kvinner og en firedel av mennene behandlet for Chlamydia var registrert med en kontrollprøve i perioden 4 – 16 uker etter uttak av medikament. I en tidligere tverrsnittsundersøkelse blant unge menn i Trondheim og Oslo fant vi at bare halvparten av dem som ble behandlet for Chlamydia møtte for kontrollprøve, til tross for gjentatte oppfordringer (6). Både i foreliggende studie og i tverrsnittsundersøkelsen var om lag en tidel av kontrollprøvene positive, noe som viser at det er viktig å få tatt en slik.

Konklusjon

Registerkobling kan gi ny informasjon om behandling og oppfølging ved seksuelt overførbar sykdom. Retningslinjene fra norske helsemyndigheter ved påvist chlamydiainfeksjon etterleves i for liten grad. Det er alarmende at en stor andel av dem med positiv prøve ikke henter ut medikament for behandling av infeksjonen og at bruken av adekvat kontrollprøve er så lav. Tettere oppfølging av dem med påvist chlamydiainfeksjon vil styrke det forebyggende arbeidet.

Hovedbudskap

  • En stor andel av dem med påvist chlamydiainfeksjon forblir ubehandlet

  • Anbefalingene om kontrollprøve etter endt behandling etterleves i liten grad

  • I det forebyggende arbeidet bør man konsentrere seg mer om dem med påvist chlamydiainfeksjon

Oppgitte interessekonflikter:

Ingen

1

Bakken IJ, Nordbø SA, Skjeldestad FE. Chlamydia trachomatis testing patterns and prevalence of genital chlamydial infection among young men and women in central Norway 1990 – 2003: a population-based registry study. Sex Transm Dis 2006; 33: 26 – 30. [PubMed] [CrossRef]

2

Bakken IJ, Nordbø SA. Chlamydiainfeksjon i Sør-Trøndelag – prøvetaking og prevalens. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3202 – 5. [PubMed]

3

Strøm H. Reseptbasert legemiddelregister: et viktig verktøy for å oppnå detaljert legemiddelstatistikk. Norsk epidemiologi 2004; 14: 53 – 5.

4

Chlamydiainfeksjon (genital). Smittevernboka. www.fhi.no (17.10.2010).

5

Kløvstad H, Aavitsland P. Chlamydia trachomatis infections in Norway, 1986 to 2006, surveillance data. Sex Transm Dis 2009; 36: 17 – 21. [PubMed] [CrossRef]

6

Bakken IJ, Skjeldestad FE, Halvorsen TF. Norwegian men diagnosed with genital Chlamydia trachomatis infection notified two-thirds of their sexual partners. Scand J Infect Dis 2008; 40: 275 – 8. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)

Siste artikler om Allmennmedisin

Annonse
Annonse