Skipet og sykelugaren
«Nordstjernen» (fig 1) ble sjøsatt i Horten i 1862 og var en tremastet, fullrigget, lukket korvett som også hadde dampmaskin (1). At korvetten var lukket, vil si at øvre dekk var et rent manøverdekk. Batteriet der alle kanonene stod, var på mellemdekket. Under skyting var lydnivået betydelig. Besetningens størrelse varierte mellom 225 og 253 mann.
Når det gjelder sykelugaren på «Nordstjernen», var hospitalisering om bord neppe lystelig.
Skipslege Hakon Gabriel Jebe (1831 – 1900) (2) beklaget således i 1864 at «dette er det Sted, hvorpaa de, der blive syge i Statens Tjeneste, henlægges. Det er nemlig anbragt fortil paa Batteriet, kun separert fra dette med en tynd Breddevæg, der er til at slaa op og forsynet med Aabninger for Ankerkjættingerne, hvilke gaae tvært igjennem Lugaret; det har 1 Watercloset paa hver Side, hvoraf det ene endog gaar direkte ind i Lugaret, og som uagtet anvendt Reenlighed have udbredt Stank i det. Pissoirerne staae lige ved paa Batteriet, og Cabyssen med sin Damp og sin Støi er kun adskildt fra det ved den tynde Breddvæg, og oppe paa Bakken, altsaa lige over den Syges Hoved, staar der en Kanon, og der er Mandskabet henvist til at oppholde sig udenfor Exercisetiden, – og endelig fortil har man Gallionen, hvorfra Mandskabets Privet udbreder sin Stank. Det er det mest besværlige Sted under Søegangen, og tillige det mest trækfulde, da der under Skibets Gang stadig gaar en Luftstrøm forfra bagtil gjennem Aabningen for Ankerkjættingen, thi disse er det umulig at tillukke tilstrækkelig, og selv undert en svag Søgang staar Vandet ind gjennem dem, saa at Gulvet da stadig er vaadt – og lukker man til saa godt man kan, saa er det mørkt. Det synes mig saaledes at være det uheldigste Sted paa hele Skibet for de Syge, thi det er det mest usunde, det mest trækfulde, det koldeste, det mest urolige og fuktige».
Det var også et krigslasarett om bord. Det lå under banjerne, oppholdsstedet for de menige, og var mørkt, varmt og kvalmt og uten mulighet for luftveksling. En syk måtte eventuelt bæres ned i det med stort besvær (3). Skipet ble kalt «slingrebøtte», og etter hjemkomsten ble det holdt krengningsprøver for å utlede fartøyets stabilitet og for å finne årsakene til den svære slingringen i sjøgang (4). Resultatet av prøvene kjenner vi ikke. Slingringen nevnes, da den kan ha medvirket til uhellet.
«Nordstjernen» ble i mars 1904 fortøyd ved kai på Marineholmen i Bergen og senere brukt der som ekserser- og losjiskip. I april 1940 ble fartøyet overtatt av tyske okkupasjonsstyrker og senere slept til Herdla, der det sank. Fartøyet ble hevet i 1945 og solgt til opphugging. Gallionsfiguren er bevart i Marinemuseet, Horten (fig 2).