logo

Avansert søk
Legemidler i praksis

Urter med påstått medisinsk effekt

E Pomp 

Mange gamle og nye legemidler er basert på definerte potente substanser isolert fra planter eller mikroorganismer. Naturmidler basert på planter (urtemidler) som ikke er godkjente legemidler er derimot ofte blandinger av mange substanser, gjerne markedsført i legemiddelliknende form. Populariteten av slike midler er økende i den vestlige verden, ikke minst blant ressurssterke og velutdannede mennesker. Mange pasienter som oppsøker lege bruker urtemidler. Kunnskap om hvorfor pasienter bruker urter, om mulige effekter, mulige skadevirkninger og om interaksjoner med legemidler er derfor nyttig.

For å forbedre kommunikasjon og få frem nyttige anamnestiske opplysninger er det nødvendig med et åpent sinn og aktuell bakgrunnskunnskap. De fleste brukere av urtemedisin vil neppe bry seg om avvisende holdninger hos leger (1).

Begrepsdefinisjoner vedrørende alternativ medisinsk bruk av urter er omtalt av Aarbakke-utvalget (2). En filosofi om at det er bedre med et mangfold av ”myke” effekter enn med én potent, målrettet virkning har fotfeste blant brukere og utøvere av urtemedisin (3). Innen alternativ medisin er bruk av urter som inneholder potente substanser stort sett forlatt. Dette bidrar til den feilaktige forestillingen om at naturstoffer bare er trygge og ”snille”.

Disse midlenes popularitet står i kontrast til mengden og kvaliteten på tilgjengelig klinisk dokumentasjon. Dette kan delvis forklares med at midlene kan være vanskelige å patentbeskytte, noe som medfører manglende økonomisk incitament for å gjøre kliniske studier. Såkalte naturlegemidler, som er vurdert av Statens legemiddelverk, har en dokumentert produksjonsmåte, men det er ikke vitenskapelige krav til virksomhet eller sikkerhet (4). For andre markedsførte urtemidler vil ingen av disse aspektene kunne garanteres. Det finnes eksempler på at urtemidler er tilsatt syntetiske legemidler for å ”øke effekten”.

Informasjonskilder

Det publiseres mye om urtemidler hvorav stadig mer i vanlige medisinske tidsskrifter (5 – 9). Lett tilgjengelige lister over utvalgte bøker og andre ressurser på Internett er gjengitt i tabell 1.

Tabell 1   Internett og bøker

Vis tabell

Klinisk effekt, bivirkninger og interaksjoner

En oversikt over bruksområder, bivirkninger og interaksjoner knyttet til vanlig brukte urtemidler gjengis i tabell 2 (3, 5 – 11). Man må regne med at ulike droger, ekstrakter eller preparater fremstilt av én bestemt plante vil være forskjellige med hensyn til biologiske effekter. Mengden av innholdsstoffer vil også variere mellom ulike produksjonsserier (batch) av et preparat.

Tabell 2   Bruksområde og uønskede effekter av urtemidler1

Vis tabell

Tilgjengelige kliniske data er ikke uten metodologiske feil og kan ha publikasjonsbias. I prinsipp vil alle substanser med farmakologiske effekter, inklusive substanser i urter ha bivirkninger, og kunne føre til legemiddelinteraksjoner. Bruk av enkelte urtemidler kan være uheldig ved operasjoner. Seponering én uke før planlagt kirurgi er generelt tilstrekkelig.

Graviditet og amming

Urtemidler har knapt vært gjenstand for studier vedrørende graviditet og amming. Ettersom eventuelle gunstige effekter vanligvis er svakt dokumentert, er det oftest ingen klar fordel som oppveier en eventuell risiko, også om risikoen bare er teoretisk. Bruk av urtemidler under graviditet eller ved amming kan sjelden forsvares hos den aktuelle pasientgruppen og bør derfor frarådes.

Hovedbudskap

  • - Bruk av urtemidler er økende i den vestlige verden.

  • - Urtemidler forbindes med ønskede effekter, men midlene har også uønskede effekter og kan interagere med -legemidler.

  • - Pasientens eventuelle bruk av urtemidler bør være en del av anamnesen.

Spalten er redigert av Olav Spigset i samarbeid med Avdeling for legemidler ved St. Olavs Hospital og de øvrige klinisk farmakologiske miljøene i Norge

Se også kunnskapsprøve på www.tidsskriftet.no/quiz

Litteratur

1.

Beyerstein BL. Alternative medicine and common errors of reasoning. Acad Med 2001; 76: 230 – 7.

2.

Norges offentlige utredninger. Alternativ medisin. NOU 1998: 21. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1998.

3.

Elvin-Lewis M. Should we be concerned about herbal remedies? J Ethnopharmacol 2001; 75: 141 – 64.

4.

Statens legemiddelverk. Naturlegemidler. www.legemiddelverket.no/natur/naturlegemidler.htm (1.2.2002).

5.

Ernst E. Herbal medicines: where is the evidence? BMJ 2000; 321: 395 – 6.

6.

Mar C, Bent S. An evidence based review of the 10 most commonly used herbs. West J Med 1999; 171: 168 – 71.

7.

Boullata JI, Nace AM. Safety issues with herbal medicine. Pharmacotherapy 2000; 20: 257 – 69.

8.

Fugh-Berman A. Herb-drug interactions. Lancet 2000; 355: 134 – 8.

9.

Vaes LPJ, Chyka PA. Interactions of warfarin with garlic, ginger, ginkgo, or ginseng: nature of evidence. Ann Pharmacother 2000; 34: 1478 – 82.

10.

ESCOP Monographs. Exeter: European Scientific Cooperative on Phytotherapy, 1999.

11.

Ernst E. Risks associated with complementary therapies. I: Dukes MNG, Aronson JK, red. Meyler’s side effects of drugs. 14. utg. Amsterdam: Elsevier, 2000: 1649 – 81.