Artikkel
Norske helse- og veterinærmyndigheter ønsker å hindre at meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) etablerer seg i norske svinebesetninger. Svinepopulasjonen må ikke bli reservoar for MRSA, slik det er i de fleste andre land. Svineprodusentene følger lojalt opp, slakter ned dyrene og sanerer husdyrrommene. Men de trenger hjelp av legestanden for å hindre at dyrene blir smittet.
De siste årene har ca. 60 svinebesetninger i Norge blitt sanert pga. funn av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA). Sanering av en svinebesetning består i å tømme for dyr, vaske og desinfisere husdyrbygningene. Dette medfører store kostnader for den enkelte produsent, og det reelle tapet for en svineprodusent kan komme opp mot 1 million kroner, en kostnad hun eller han selv må dekke.
Bekjempelsen av MRSA i svinebesetninger gjøres ene og alene for å redusere smittepresset mot norske helseinstitusjoner og utbredelsen hos mennesker. Grisene blir ikke påvirket av at de er MRSA-bærere. Det påvirker ikke dyrevelferden eller produksjonseffektiviteten, og mennesker smittes ikke ved konsum av kjøtt fra griser som er bærere.
Grisene smittes av folk
Grisene smittes av folk
Ulikt andre land er det i Norge grisene som smittes av folk og ikke omvendt. Dette skyldes den usedvanlig lave bruken av antibiotika i norsk husdyrproduksjon, sammenlignet med de fleste andre land. I Norge står den veterinære bruken av antibiotika bare for 10 – 12 % av den totale antibiotikabruken, målt i vekt av aktiv substans (1) . Den veterinære bruken omfatter både produksjonsdyr (storfe, småfe, fjørfe og gris), kjæledyr (bl.a. hund og katt) og sportsdyr (vesentlig hest). Hos produksjonsdyr brukes antibiotika i Norge ikke preventivt, men kurativt på individnivå, og svært sjelden til flokkbehandling. MRSA hos norske griser oppstår derfor ikke pga. antibiotikabruk. Mattilsynet gjennomfører årlig overvåkningsprogram i norske grisehus. Når man oppdager MRSA-utbrudd, blir husdyreieren pålagt nedslakting av besetningen.
Primærintroduksjon av MRSA til norske svinebesetninger skyldes smitteoverføring fra personer som er blitt smittet i utlandet. Selv om ca. 60 besetninger har fått påvist smitten, skyldes det antagelig bare 6 – 7 primærintroduksjoner (personlig erfaring med saker håndtert av Mattilsynet). Videre spredning til andre svinebesetninger internt i Norge skjer i all hovedsak gjennom handel med gris, men i noen tilfeller mistenkes det videre spredning via mennesker.
Testing av folk er avgjørende
Testing av folk er avgjørende
Forebyggende testing av personer som kan ha vært utsatt for smitte i utlandet og som skal jobbe i norske grisehus er derfor det viktigste preventive tiltaket som kan iverksettes. Ingen primærintroduksjon, ingen MRSA-forekomst i norske svinebesetninger.
Mange svineprodusenter opplever imidlertid at det kan være vanskelig å få gjennomført testing. Spesielt gjelder det utenlandsk arbeidskraft, de som utgjør den største trusselen. Disse har ofte ikke egen fastlege, og det naturlige for produsenten er å henvise arbeidstakeren til sin fastlege. Mange opplever imidlertid å bli avvist av ulike årsaker. Kanskje skyldes det uvitenhet om viktigheten av denne testingen.
Hjelp oss å hjelpe dere
Hjelp oss å hjelpe dere
Norske svineprodusenters bønn til den norske legestanden er derfor: Hjelp oss med å få testet alle personer som skal jobbe med norske svinebesetninger, slik at vi kan fortsette å holde MRSA-forekomsten i befolkningen lav. Det viktigste for oss er at det er enkelt og raskt å få gjennomført en MRSA-test.
Publisert først på nett.