Subsidiering av gestagenprevensjon – på kollisjonskurs med biologien?

Andre alternativer

Å gjøre det lettere for unge kvinner å fortsette et ikke-planlagt svangerskap, er også en mulig strategi for å forebygge abort. Mange unge kvinner har ikke rett til foreldrepenger fordi de ikke har lønnet arbeid. En ung kvinne uten arbeid vil tape en årslønn hvis hun ikke venter med å få barn til hun har lønnet arbeid. Gravide kvinner uten lønnsarbeid har fire ganger høyre risiko for å ta abort enn gravide kvinner med lønnsarbeid (3). Kan gratis prevensjon for alle kvinner under 25 år bli oppfattet som et statlig signal om at svangerskap hos kvinner under 25 år er uønsket? Mange offentlige ordninger knyttet til reproduksjon er på kollisjonskurs med fruktbarhetens biologi.

Er det største abortforebyggende potensialet hos kvinner under 25 år? Kanskje ikke. 60 % av alle aborter skjer hos kvinner 25 år og eldre. Mange av disse kvinnene har barn og lever i faste forhold, og mange har tatt abort før (4). Blant kvinner med gjentatte aborter brukte 40 % prevensjon da de ble gravide. Kvinner i faste seksuelle forhold løper størst risiko for graviditet over tid, også en ikke-planlagt graviditet. Tidligere fikk fruktbare kvinner som ikke ønsket seg flere barn, tilbud om nesten gratis sterilisering. Etter at prisen på sterilisering ble rundt 7 000 koner, er det få kvinner som blir sterilisert (5). Det er et paradoks at abort, som vi ønsker å forebygge, er gratis for kvinnen, mens sterilisering som gir god og varig beskyttelse mot graviditet, er kostbart.

Kan det tenkes at bruk av langtidsvirkende gestagener, slik Madsen & Sommerstad foreslår, har bivirkninger vi ennå ikke kjenner til? Mange av kvinnene som bruker slike medikamenter, blir uten menstruasjoner og uten eggløsning. Får de for lave østrogennivåer? Hva skjer med benmassen, endometriet, hjerte- og karsystemet og risikoen for brystkreft hos kvinner som bruker gestagener i mange av sine reproduktive år? Bør ikke effekt og bivirkninger av et tiltak være godt kjent før helsemyndighetene gir råd eller staten tilbyr å finansiere prevensjonsbruken til rundt 300 000 kvinner i aldersgruppen 16 – 25 år? Bør ikke også alternative abortforebyggende tiltak være grundig vurdert? Kan det tenkes at tilbud om vanlig spiral, særlig etter en abort, billigere sterilisering og bedre støtte ved fødsel til kvinner uten lønnsarbeid er mer effektive tiltak?