Dorman DE, Paschal JW, Nakatsukasa WM et al. The use of 13C-NMR. Spectroscopy in biosynthetic studies. II[1]. Biosynthesis of narasin, a new polyether ionophore from fermentation of Streptomyces aureofaciens [2]. Helv Chim Acta 1976; 59: 2625 – 34. [PubMed] [CrossRef]
2.
Berg DH, Hamill RL. The isolation and characterization of narasin, a new polyether antibiotic. J Antibiot (Tokyo) 1978; 31: 1 – 6. [PubMed] [CrossRef]
3.
Jeffers TK. Resistance and cross-resistance studies with narasin, a new polyether antibiotic anticoccidial drug. Avian Dis 1981; 25: 395 – 403. [PubMed] [CrossRef]
4.
Smith CK 2nd, Stout RG. The influence of the fatty acid composition of Acholeplasma laidlawii membranes on the growth inhibitory activity of narasin, a polyether ionophorous antibiotic. Biochim Biophys Acta 1980; 600: 585 – 9. [PubMed] [CrossRef]
5.
Nagaraja TG, Taylor MB. Susceptibility and resistance of ruminal bacteria to antimicrobial feed additives. Appl Environ Microbiol 1987; 53: 1620 – 5. [PubMed]
6.
Dorne JLCM, Fernández-Cruz ML, Bertelsen U et al. Risk assessment of coccidostatics during feed cross-contamination: animal and human health aspects. Toxicol Appl Pharmacol 2013; 270: 196 – 208. [PubMed] [CrossRef]
7.
Broekart N, Daeseleire IE, Delezie B et al. Can the use of coccidiostats in poultry lead to residues in vegetables? J Agric Food Chem 2012; 60: 12411 – 8. [CrossRef]
8.
Lundteigen PO. Skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen til landbruks- og matministeren. Dokument nr. 15/24 (2014 – 2015), innlevert 6.10.2014. Oslo: Stortinget, 2014.
9.
Bonnet C, Diarrassouba F, Brousseau R et al. Pathotype and antibiotic resistance gene distributions of Escherichia coli isolates from broiler chickens raised on antimicrobial-supplemented diets. Appl Environ Microbiol 2009; 75: 6955 – 62. [PubMed] [CrossRef]
10.
Nilsson O, Greko C, Bengtsson B et al. Genetic diversity among VRE isolates from Swedish broilers with the coincidental finding of transferrable decreased susceptibility to narasin. J Appl Microbiol 2012; 112: 716 – 22. [PubMed] [CrossRef]
11.
Listhaug S. Svar på skriftlig spørsmål nr. 24 fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen. Statsrådens journalnummer 14/1625. Svar datert 13.10.2014. Oslo: Stortinget, 2014.
Tore Midtvedt setter søkelyset på problematikken knyttet til bruk av antibiotika i kyllingfôr (1). Folkehelseinstituttet la 20.05.15 ut en artikkel på nettsiden sin med overskriften «Antibiotikaresistente bakterier funnet hos kylling og mennesker» (2). Der skriver de at mennesker kan bli utsatt for resistente bakterier ved å håndtere eller spise matvarer som inneholder slike bakterier, men at det fortsatt er uklart i hvor stor grad resistente bakterier i kyllingkjøtt kan smitte over til mennesker og gi sykdom. Artikkelen konkluderer med at det er trygt å spise kylling i Norge. En nederlandsk studie har vist en klar sammenheng mellom ESBL-produserende E.coli fra mennesker og kylling (3). Veterinærinstituttet har flere ganger, ved ulike anledninger, opplyst dette (4).
Veterinærinstituttet har også tidligere i et fagseminar anslått at kilden til de antibiotikaresistente bakteriene i norsk kyllingkjøtt kommer fra importert avlsmateriale (4). Landbruks- og matdepartementet (LMD) har ikke innført forbud mot import av utenlandsk avlsmateriale etter at resistensen ble kjent (5-7). Med tanke på de alvorlige følgende som innføringen av den utenlandske rasen Ross 308, kan få for den norske befolkningen mener jeg leger, med spesialisering innen feltet, i langt større grad skulle være involvert og ha en avgjørende stemme i avgjørelsene som tas i LMD.
Det har det siste året vært mange oppslag om dagens kyllingproduksjon i media. Den voksne del av befolkningen vet slik sett hva de spiser når de kjøper billig kyllingfilet til middag. Som ernæringsfysiolog tenker jeg på barna som ikke har annet valg enn å spise det de får servert av foreldrene. Barna blir både de mest sårbare og uskyldige i en resistenssituasjon.
Om vi skulle oppleve den alvorlige situasjonen å få E.colibakterier som er resistente mot antibakterielle midler, så er det heller ikke kyllingprodusentene og de ansatte i LMD som blir de lidende, men legestanden. Vakthavende leger som opplever at alt fra små barn til voksne og eldre bringes til sykehusene med alvorlige diagnoser, uten at de som fagfolk kan hjelpe. Stilt ovenfor denne muligheten skulle det være naturlig å være føre var og slutte med den industrielle kyllingproduksjonen, som innebærer importerte rugeegg og antibakterielt stoff i fôret. Løsningen er enkel: Ved å gå over til en norsk kyllingrase som har naturlig vekstkurve, og driftsformer som innebærer dyrevelferd, vil det ikke være behov for å tilsette antibiotika i fôret til kyllingene. Og vi vil få kontroll over hele avlspyramiden og oppdretten.
Jeg er som Midtvedt overrasket over at så mange høyt utdannede folk - både ledelsen på Folkehelseinstituttet, ansatte i Landbruks- og matdepartementet, politikere med flere - ikke reagerer på utviklingen som er i ferd med å skje. I en tid der FN oppfordrer til handling for å øke ansvarligheten og stanse spredningen av resistens, ser det ut til at myndighetene i Norge setter næringsinteresser foran befolkningens helse.
Litteratur
1. Midtvedt T. Bekymringsmelding om antibiotika i kyllingfôr. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:742
Jeg takker for ernæringsfysiolog Gards veldokumenterte og velformulerte støtte til min bekymringsmelding. Det varmer når man får støtte i en sak hvor man offentlig har gått i mot både politiske og faglige myndigheter. Jeg deler fullt ut hennes forbauselse over at «så mange høyt utdannende folk - både ledelsen på Folkehelseinstituttet, ansatte i Landbruks- og matdepartementet, politikere med flere» velger taushet framfor handling. Selvfølgelig vet vi at disse myndighetene har nedsatt flere komiteer for å vurdere noe som egentlig er forbudt ved norsk lov, nemlig antibiotika som tilsats til dyrefor. Konklusjonene synes gitte, kunne vi begge bare avvente løsningene.
Problemet er bare at i mellomtiden vokser problemene med spredning av multiresistente bakterier både i miljø og befolkning, og dermed også økt infeksjonsfare. Jeg deler Gards bekymring om at dette i særlig grad vil ramme både de mest sårbare og uskyldige i samfunnet og legestanden. Men uansett hvem som rammes er problemet for alvorlig til at løsningen kan overlates til fremtiden. Skal problemet løses raskt, tror jeg at det er helt nødvendig med en fortsatt massemedial oppmerksomhet, slik at salg av infiserte kyllingprodukter fortsetter å minske. Det vil raskere enn noen komiteutredning kunne føre til endringer i norsk broilerproduksjon slik som skissert i innlegget til Gard. Jeg er overbevist om at Mattilsynet vil følge nøye med i denne overgangsperioden, slik at ikke infiserte kyllingprodukter blir blandet inn i andre kjøttvarer.
Egentlig tror jeg at både produsenter og vi forbrukere har en felles målsetting: Norske kyllingprodukter skal være av høy kvalitet og ikke inneholde hverken antibiotika eller multiresistente bakterier. Det kalles mattrygghet. Kylling er faktisk talt godt.
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Publisert: 5. mai 2015
Utgave 8, 5. mai 2015
Tidsskr Nor Legeforen 5. mai 2015
doi:
10.4045/tidsskr.15.0196
Mottatt 12.2. 2015, første revisjon innsendt 19.2. 2015, godkjent 27.3. 2015. Redaktør: Lise Mørkved Helsingen.
Får du ikke vist PDF-filen eller vil lagre filen, kan du høyreklikke på PDF-ikonet. Velg «Lagre mål/fil som..» og hent så opp PDF-filen i for eksempel Acrobat Reader.
Tore Midtvedt setter søkelyset på problematikken knyttet til bruk av antibiotika i kyllingfôr (1). Folkehelseinstituttet la 20.05.15 ut en artikkel på nettsiden sin med overskriften «Antibiotikaresistente bakterier funnet hos kylling og mennesker» (2). Der skriver de at mennesker kan bli utsatt for resistente bakterier ved å håndtere eller spise matvarer som inneholder slike bakterier, men at det fortsatt er uklart i hvor stor grad resistente bakterier i kyllingkjøtt kan smitte over til mennesker og gi sykdom. Artikkelen konkluderer med at det er trygt å spise kylling i Norge. En nederlandsk studie har vist en klar sammenheng mellom ESBL-produserende E.coli fra mennesker og kylling (3). Veterinærinstituttet har flere ganger, ved ulike anledninger, opplyst dette (4).
Veterinærinstituttet har også tidligere i et fagseminar anslått at kilden til de antibiotikaresistente bakteriene i norsk kyllingkjøtt kommer fra importert avlsmateriale (4). Landbruks- og matdepartementet (LMD) har ikke innført forbud mot import av utenlandsk avlsmateriale etter at resistensen ble kjent (5-7). Med tanke på de alvorlige følgende som innføringen av den utenlandske rasen Ross 308, kan få for den norske befolkningen mener jeg leger, med spesialisering innen feltet, i langt større grad skulle være involvert og ha en avgjørende stemme i avgjørelsene som tas i LMD.
Det har det siste året vært mange oppslag om dagens kyllingproduksjon i media. Den voksne del av befolkningen vet slik sett hva de spiser når de kjøper billig kyllingfilet til middag. Som ernæringsfysiolog tenker jeg på barna som ikke har annet valg enn å spise det de får servert av foreldrene. Barna blir både de mest sårbare og uskyldige i en resistenssituasjon.
Om vi skulle oppleve den alvorlige situasjonen å få E.colibakterier som er resistente mot antibakterielle midler, så er det heller ikke kyllingprodusentene og de ansatte i LMD som blir de lidende, men legestanden. Vakthavende leger som opplever at alt fra små barn til voksne og eldre bringes til sykehusene med alvorlige diagnoser, uten at de som fagfolk kan hjelpe. Stilt ovenfor denne muligheten skulle det være naturlig å være føre var og slutte med den industrielle kyllingproduksjonen, som innebærer importerte rugeegg og antibakterielt stoff i fôret. Løsningen er enkel: Ved å gå over til en norsk kyllingrase som har naturlig vekstkurve, og driftsformer som innebærer dyrevelferd, vil det ikke være behov for å tilsette antibiotika i fôret til kyllingene. Og vi vil få kontroll over hele avlspyramiden og oppdretten.
Jeg er som Midtvedt overrasket over at så mange høyt utdannede folk - både ledelsen på Folkehelseinstituttet, ansatte i Landbruks- og matdepartementet, politikere med flere - ikke reagerer på utviklingen som er i ferd med å skje. I en tid der FN oppfordrer til handling for å øke ansvarligheten og stanse spredningen av resistens, ser det ut til at myndighetene i Norge setter næringsinteresser foran befolkningens helse.
Litteratur
1. Midtvedt T. Bekymringsmelding om antibiotika i kyllingfôr. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:742
2. Folkehelseinstituttet. Antibiotikaresistente bakterier funnet hos kylling og mennesker. http://www.fhi.no/artikler/?id=115059 (25.05.15)
4. http://www.vetinst.no/Nyheter/Hvordan-bekjemper-vi-resistente-E.coli-i-norsk-kylling/(language)/nor-NO (25.05.15)
5. NORM/NORM-VET, 2007. NORM/NORM-VET 2006. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway (Tromsø/Oslo) .
6. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0378113514000765 (27.05.15)
7. http://www.nortura.no/nyhetsarkiv-2013/nortura-med-omfattende-esbl-tiltakspakke-article35484-17521.html (25.05.15)
T. Midtvedt svarer:
Jeg takker for ernæringsfysiolog Gards veldokumenterte og velformulerte støtte til min bekymringsmelding. Det varmer når man får støtte i en sak hvor man offentlig har gått i mot både politiske og faglige myndigheter. Jeg deler fullt ut hennes forbauselse over at «så mange høyt utdannende folk - både ledelsen på Folkehelseinstituttet, ansatte i Landbruks- og matdepartementet, politikere med flere» velger taushet framfor handling. Selvfølgelig vet vi at disse myndighetene har nedsatt flere komiteer for å vurdere noe som egentlig er forbudt ved norsk lov, nemlig antibiotika som tilsats til dyrefor. Konklusjonene synes gitte, kunne vi begge bare avvente løsningene.
Problemet er bare at i mellomtiden vokser problemene med spredning av multiresistente bakterier både i miljø og befolkning, og dermed også økt infeksjonsfare. Jeg deler Gards bekymring om at dette i særlig grad vil ramme både de mest sårbare og uskyldige i samfunnet og legestanden. Men uansett hvem som rammes er problemet for alvorlig til at løsningen kan overlates til fremtiden. Skal problemet løses raskt, tror jeg at det er helt nødvendig med en fortsatt massemedial oppmerksomhet, slik at salg av infiserte kyllingprodukter fortsetter å minske. Det vil raskere enn noen komiteutredning kunne føre til endringer i norsk broilerproduksjon slik som skissert i innlegget til Gard. Jeg er overbevist om at Mattilsynet vil følge nøye med i denne overgangsperioden, slik at ikke infiserte kyllingprodukter blir blandet inn i andre kjøttvarer.
Egentlig tror jeg at både produsenter og vi forbrukere har en felles målsetting: Norske kyllingprodukter skal være av høy kvalitet og ikke inneholde hverken antibiotika eller multiresistente bakterier. Det kalles mattrygghet. Kylling er faktisk talt godt.