Er bokstavkarakterer egnet til å skille mellom søkere?
Når det gjelder bruk av graderte karakterer som kriterium for å skille søkere, er det to spørsmål man bør stille seg. Det ene er om det er rimelig samsvar mellom karakterer fra studiet og senere dyktighet som lege, det andre er om karakterfordelingen blant søkerne vil gi gode differensieringsmuligheter.
Det som er gjort av undersøkelser, tyder i beste fall på svak til moderat sammenheng mellom eksamenskarakterer og senere dyktighet som lege (6). Karakterenes validitet som prediksjonsinstrument blir ytterligere svekket ved opptreden av karakterinflasjon (grade inflation), som ses som et alvorlig problem innen høyere utdanning i USA (7, 8). Da dukker neste problem med karakterer som differensieringskriterium opp – nemlig at det store flertallet av studenter høyst sannsynlig kommer til å ha en hovedkarakter fra studiet innenfor et relativt snevert område av karakterskalaen. Det har nemlig vist seg at karakterene er skjevfordelt (mot gode karakterer) på de aller fleste masterstudier i Norge. I Bergen fikk således rundt 10 % av medisinstudentene A, 78 % fikk B eller C (gjennomsnitt fra de seks største prekliniske og kliniske eksamenene fra årene 2008 – 12) (Arne Tjølsen, personlig meddelselse).
Når skalaen er så grov som med dagens bokstavkarakterer, vil det dessuten være betydelig usikkerhet om hva som egentlig ligger i en karakter. Forskjellen mellom for eksempel en B og en C kan være stor eller helt ubetydelig – men det er det umulig å vite. Å avgjøre ansettelse eller ikke på grunnlag av ett trinns forskjell på dagens bokstavskala vil neppe være rasjonelt.
Et tankekors ved dagens situasjon er ellers at karakteren F (stryk) bare ble gitt til i gjennomsnitt 1,5 % av studentene ved de seks nevnte eksamenene ved Universitetet i Bergen (Arne Tjølsen, personlig meddelelse), mens strykprosenten ved de tre andre fakultetene med bestått/ikke bestått ligger mange ganger høyere. Man kan jo derfor spørre seg om dagens bokstavkarakterskala har en for lav nedre grense for hva som er godt nok. Et siste forhold som svekker karakterer som differensieringskriterium er usikkerheten forbundet med å sammenlikne eksamener fra ulike medisinske studiesteder i inn- og utland (selv om de bruker samme bokstavskala).
Min konklusjon er derfor at innføring av bokstavkarakterer ved alle de medisinske fakultetene i Norge ikke vil være til nevneverdig hjelp for arbeidsgivere som skal skille mellom søkere til turnusplass.