Trygve Holmøy (born 1960) senior consultant, professor and head of clinic. He, along with his co-author, was responsible for the article concept and performed individual literature searches. He drafted the article and has approved the submitted version.
The author has completed the ICMJE form and reports the following conflicts of interest: He has received honoraria from Biogen-Idec, Genzyme, Novartis, Merck Serono, TEVA, and the Norwegian MS Society, and is a member of the steering committee/national coordinator for studies sponsored by Biogen-Idec, Merck Serono, Genzyme and Roche. These positions are unpaid.
Øivind Torkildsen (born 1979) senior consultant and professor. He, along with his co-author, was responsible for the article concept and performed individual literature searches. He revised the manuscript and has approved the submitted version.
The author has completed the ICMJE form and reports the following conflicts of interest: He is a member of advisory boards for Biogen-Idec, Genzyme and Merck Serono and has received lecture honoraria and travel grants from Genzyme, Merck Serono, Novartis and Biogen-Idec.
Department of Neurology
Haukeland University Hospital
and
KG Jebsen Centre for MS research
Clinical Institute 1
University of Bergen
()
1.
O'Gorman C, Lin R, Stankovich J et al. Modelling genetic susceptibility to multiple sclerosis with family data. Neuroepidemiology 2013; 40: 1 – 12. [PubMed] [CrossRef]
Munger KL, Åivo J, Hongell K et al. Vitamin D Status During Pregnancy and Risk of Multiple Sclerosis in Offspring of Women in the Finnish Maternity Cohort. JAMA Neurol 2016; 73: 515 – 9. [PubMed] [CrossRef]
4.
Amato MP, Portaccio E. Fertility, pregnancy and childbirth in patients with multiple sclerosis: impact of disease-modifying drugs. CNS Drugs 2015; 29: 207 – 20. [PubMed] [CrossRef]
5.
Roux T, Courtillot C, Debs R et al. Fecundity in women with multiple sclerosis: an observational mono-centric study. J Neurol 2015; 262: 957 – 60. [PubMed] [CrossRef]
6.
Hellwig K. Multiple sclerosis and family planning. Neurodegener Dis Manag 2015; 5 (suppl): 39 – 42. [PubMed] [CrossRef]
7.
Sorensen PS, Koch-Henriksen N, Petersen T et al. Recurrence or rebound of clinical relapses after discontinuation of natalizumab therapy in highly active MS patients. J Neurol 2014; 261: 1170 – 7. [PubMed] [CrossRef]
8.
Bove R, Alwan S, Friedman JM et al. Management of multiple sclerosis during pregnancy and the reproductive years: a systematic review. Obstet Gynecol 2014; 124: 1157 – 68. [PubMed] [CrossRef]
9.
Coyle PK. Management of women with multiple sclerosis through pregnancy and after childbirth. Ther Adv Neurol Disorder 2016; 9: 198 – 210. [PubMed] [CrossRef]
10.
Vukusic S, Marignier R. Multiple sclerosis and pregnancy in the 'treatment era'. Nat Rev Neurol 2015; 11: 280 – 9. [PubMed] [CrossRef]
11.
Thiel S, Langer-Gould A, Rockhoff M et al. Interferon-beta exposure during first trimester is safe in women with multiple sclerosis-A prospective cohort study from the German Multiple Sclerosis and Pregnancy Registry. Mult Scler 2016; 22: 801 – 9. [PubMed] [CrossRef]
12.
Herbstritt S, Langer-Gould A, Rockhoff M et al. Glatiramer acetate during early pregnancy: A prospective cohort study. Mult Scler 2016; 22: 810 – 6. [PubMed] [CrossRef]
13.
Hatcher SE, Waubant E, Nourbakhsh B et al. Rebound Syndrome in Patients With Multiple Sclerosis After Cessation of Fingolimod Treatment. JAMA Neurol 2016; 73: 790 – 4. [PubMed] [CrossRef]
14.
Rasenack M, Derfuss T. Disease activity return after natalizumab cessation in multiple sclerosis. Expert Rev Neurother 2016; 16: 587 – 94. [PubMed] [CrossRef]
Friend S, Richman S, Bloomgren G et al. Evaluation of pregnancy outcomes from the Tysabri® (natalizumab) pregnancy exposure registry: a global, observational, follow-up study. BMC Neurol 2016; 16: 150. [PubMed] [CrossRef]
19.
Ebrahimi N, Herbstritt S, Gold R et al. Pregnancy and fetal outcomes following natalizumab exposure in pregnancy. A prospective, controlled observational study. Mult Scler 2015; 21: 198 – 205. [PubMed] [CrossRef]
20.
Haghikia A, Langer-Gould A, Rellensmann G et al. Natalizumab use during the third trimester of pregnancy. JAMA Neurol 2014; 71: 891 – 5. [PubMed] [CrossRef]
21.
Zhovtis Ryerson L, Frohman TC, Foley J et al. Extended interval dosing of natalizumab in multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2016; 87: 885 – 9. [PubMed] [CrossRef]
22.
Coles A. Newer therapies for multiple sclerosis. Ann Indian Acad Neurol 2015; 18 (suppl 1): S30 – 4. [PubMed] [CrossRef]
23.
de Flon P, Gunnarsson M, Laurell K et al. Reduced inflammation in relapsing-remitting multiple sclerosis after therapy switch to rituximab. Neurology 2016; 87: 141 – 7. [PubMed] [CrossRef]
24.
Thiel S, Langer-Gould A, Rockhoff M et al. Interferon-beta exposure during first trimester is safe in women with multiple sclerosis-A prospective cohort study from the German Multiple Sclerosis and Pregnancy Registry. Mult Scler 2016; 22: 801 – 9. [PubMed] [CrossRef]
25.
Herbstritt S, Langer-Gould A, Rockhoff M et al. Glatiramer acetate during early pregnancy: A prospective cohort study. Mult Scler 2016; 22: 810 – 6. [PubMed] [CrossRef]
Kieseier BC, Benamor M. Pregnancy outcomes following maternal and paternal exposure to teriflunomide during treatment for relapsing-remitting multiple sclerosis. Neurol Ther 2014; 3: 133 – 8. [PubMed] [CrossRef]
28.
Queisser-Luft A, Stolz G, Wiesel A et al. Malformations in newborn: results based on 30,940 infants and fetuses from the Mainz congenital birth defect monitoring system (1990 – 1998). Arch Gynecol Obstet 2002; 266: 163 – 7. [PubMed] [CrossRef]
29.
Karlsson G, Francis G, Koren G et al. Pregnancy outcomes in the clinical development program of fingolimod in multiple sclerosis. Neurology 2014; 82: 674 – 80. [PubMed] [CrossRef]
30.
Jones B. Multiple sclerosis: Study reinforces need for contraception in women taking fingolimod. Nat Rev Neurol 2014; 10: 125. [PubMed] [CrossRef]
31.
Dahl J, Myhr KM, Daltveit AK et al. Pregnancy, delivery, and birth outcome in women with multiple sclerosis. Neurology 2005; 65: 1961 – 3. [PubMed] [CrossRef]
32.
Hellwig K. Pregnancy in multiple sclerosis. Eur Neurol 2014; 72 (suppl 1): 39 – 42. [PubMed] [CrossRef]
33.
Pakpoor J, Disanto G, Lacey MV et al. Breastfeeding and multiple sclerosis relapses: a meta-analysis. J Neurol 2012; 259: 2246 – 8. [PubMed] [CrossRef]
34.
Hellwig K, Rockhoff M, Herbstritt S et al. Exclusive Breastfeeding and the Effect on Postpartum Multiple Sclerosis Relapses. JAMA Neurol 2015; 72: 1132 – 8. [PubMed] [CrossRef]
35.
Hale TW, Siddiqui AA, Baker TE. Transfer of interferon β-1a into human breastmilk. Breastfeed Med 2012; 7: 123 – 5. [PubMed] [CrossRef]
36.
Almas S, Vance J, Baker T et al. Management of Multiple Sclerosis in the Breastfeeding Mother. Mult Scler Int 2016; 2016: 6527458.
37.
Baker TE, Cooper SD, Kessler L et al. Transfer of natalizumab into breast milk in a mother with multiple sclerosis. J Hum Lact 2015; 31: 233 – 6. [PubMed] [CrossRef]
Comments
( 2 )
Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
I Tidsskriftet nr. 20 publiserte Holmøy og Torkildsen en oversiktsartikkel om behandling av multippel sklerose i svangerskap og ammeperiode (1). Vi er i hovedsak enige i anbefalingene i artikkelen med et unntak: Vi mener at det ikke er nødvendig å pålegge alle kvinner ammepause under attakkbehandling med metylprednisolon.
På grunn av økt risiko for attakker de første månedene etter fødselen (1), kan attakkbehandling bli aktuelt før ammingen er veletablert. Noen kvinner får vansker med å gjenoppta ammingen etter et ammeopphold på 3-5 dager. En slik anbefaling bør derfor være godt faglig begrunnet.
Det er ikke rapportert bivirkninger hos diebarn ved bruk av glukokortikoider hos mor (3). Begrenset dokumentasjon tilsier at metylprednisolon i liten grad går over i morsmelk, selv ved høye doser. I to kasuistikker ble nivået i morsmelk målt hos kvinner som fikk attakkbehandling (ett gram intravenøst i tre dager) (2, 3). Beregnet barnedose for et fullammet barn var maksimalt 0,21 mg/kg/dag. Dette er betydelig lavere enn terapeutisk barnedose ved for eksempel akutte astmaanfall (1-2 mg/kg/dag), men nær laveste vedlikeholdsdose på 0,25 mg/kg/dag (4). Ved lav dose i 3-5 dager må risikoen for bivirkninger anses å være minimal hos et friskt og fullbåret barn.
Nivået av metylprednisolon i morsmelk synker raskt, og har fire timer etter administrasjonen sunket med 60-80 % (2, 3). I en kasuistikk var metylprednisolon ikke påvisbart i morsmelken 12 timer etter infusjonen (3). Ammeopphold på 4-8 timer reduserer barnets eksponering betraktelig. Vi anbefaler dette dersom barnet er prematurt eller sykt. Et slik kortvarig ammeopphold kan også vurderes i andre tilfeller hvis dette er praktisk mulig. Det er etter vår vurdering ingen god faglig begrunnelse for å anbefale ammepause utover 4-8 timer.
Helsedirektoratet har nylig sendt oppdatert versjon av Nasjonal faglig retningslinje for behandling av multippel sklerose ut på høring. Undertegnede ble bedt om å oppdatere kapitlet om graviditet og amming, og vi har foreslått mange forbedringer. Vi er fornøyde med at artikkelforfatterne i arbeidet med Tidsskriftartikkelen har tatt hensyn til våre faglige innvendinger. Vi håper at tilsvarende kapittel i veilederen fra Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose også oppdateres (5), slik at informasjon på området samsvarer. Dette er nå ikke tilfelle.
Vi takker Holmsen og medarbeidere for responsen på vår artikkel om familieplanlegging , graviditet og amming ved multippel sklerose (MS) (1), der de ganske riktig påpeker at det er holdepunkter for at konsentrasjonen av metylprednisolon i morsmelk ser ut til å synke raskt etter infusjon. Vi prøvde faktisk å få med denne informasjonen før manuskriptet gikk i trykken.
Tusen mg metylprednisolon i tre til fem dager brukes som behandling av MS-attakker. Dette er en høy dose av et potent legemiddel, som kan absorberes fra spebarnets tarm. Det er derfor viktig å vurdere om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å konkludere entydig med at amming er trygt , og om ulempene ved ammepause oppveier den usikkerheten som følger av et svakt kunnskapsgrunnlag.
Det finnes to kasuistikker om at konsentrasjonen i melken sank raskt etter infusjon av 1000 mg metylprednisolon (2, 3). Oss bekjent er det ingen data for tilsvarende peroral behandling, som brukes i økende grad. En enkeltstående kasuistikk rapporterte at de høyeste konsentrasjonene etter peroralt inntak av lav dose ble målt etter to og syv timer (4).
Disse kasuistikkene gjenspeiler neppe variasjonen blant ammende kvinner, og er et veldig svakt kunnskapsgrunnlag. Argumentet om at det ikke er registrert uheldige effekter hos diende barn må ses i lys av at dette ikke har vært systematisk undersøkt, og at vi ikke vet hvor mange spebarn som har vært eksponert. Manglende evidens beviser ikke at uheldige effekter ikke finnes.
Undertegnede har gått i bresjen for å liberalisere bruken av immunmodulerende medikamenter for gravide og ammende kvinner med MS. Vi er takknemlige for støtten og diskuterer gjerne mer liberal bruk av metylprednisolon ved amming. Etter vårt skjønn er imidlertid dette både dårligere underbygget og mindre viktig enn adekvat immunmodulerende behandling før, under og etter svangerskap. Dette står selvfølgelig ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre. Vi opplever imidlertid dessverre at enkelte kvinner med MS føler press om å amme, og at dette fører til at de forsaker adekvat immunmodulerende behandling og derved pådrar seg unødvendig og invalidiserende hjerneskade.
Litteratur
1. Holmoy T, Torkildsen O. Family planning, pregnancy and breastfeeding in multiple sclerosis. Tidsskr Nor Laegeforen 2016 Nov;136:1726-1729.
2. Strijbos E, Coenradie S, Touw DJ, Aerden L. High-dose methylprednisolone for multiple sclerosis during lactation: Concentrations in breast milk. Mult Scler 2015 May;21:797-798.
3. Cooper SD, Felkins K, Baker TE, Hale TW. Transfer of methylprednisolone into breast milk in a mother with multiple sclerosis. J Hum Lact 2015 May;31:237-239.
4. Coulam CB, Moyer TP, Jiang NS, Zincke H. Breast-feeding after renal transplantation. Transplant Proc 1982 Sep;14:605-609.
This article was published more than 12 months ago and we have therefore closed it for new comments.
Published: 8 November 2016
Tidsskr Nor Legeforen 8 November 2016
doi:
10.4045/tidsskr.16.0563
Received 23 June 2016, first revision submitted 9 September 2016, accepted 23 September 2016. Editor: Ketil Slagstad.
If you do not see the PDF file or want to save the file, you can right-click on the PDF icon. Select «Save target / file as ...» and then retrieve the PDF file in, for example, Acrobat Reader.
I Tidsskriftet nr. 20 publiserte Holmøy og Torkildsen en oversiktsartikkel om behandling av multippel sklerose i svangerskap og ammeperiode (1). Vi er i hovedsak enige i anbefalingene i artikkelen med et unntak: Vi mener at det ikke er nødvendig å pålegge alle kvinner ammepause under attakkbehandling med metylprednisolon.
På grunn av økt risiko for attakker de første månedene etter fødselen (1), kan attakkbehandling bli aktuelt før ammingen er veletablert. Noen kvinner får vansker med å gjenoppta ammingen etter et ammeopphold på 3-5 dager. En slik anbefaling bør derfor være godt faglig begrunnet.
Det er ikke rapportert bivirkninger hos diebarn ved bruk av glukokortikoider hos mor (3). Begrenset dokumentasjon tilsier at metylprednisolon i liten grad går over i morsmelk, selv ved høye doser. I to kasuistikker ble nivået i morsmelk målt hos kvinner som fikk attakkbehandling (ett gram intravenøst i tre dager) (2, 3). Beregnet barnedose for et fullammet barn var maksimalt 0,21 mg/kg/dag. Dette er betydelig lavere enn terapeutisk barnedose ved for eksempel akutte astmaanfall (1-2 mg/kg/dag), men nær laveste vedlikeholdsdose på 0,25 mg/kg/dag (4). Ved lav dose i 3-5 dager må risikoen for bivirkninger anses å være minimal hos et friskt og fullbåret barn.
Nivået av metylprednisolon i morsmelk synker raskt, og har fire timer etter administrasjonen sunket med 60-80 % (2, 3). I en kasuistikk var metylprednisolon ikke påvisbart i morsmelken 12 timer etter infusjonen (3). Ammeopphold på 4-8 timer reduserer barnets eksponering betraktelig. Vi anbefaler dette dersom barnet er prematurt eller sykt. Et slik kortvarig ammeopphold kan også vurderes i andre tilfeller hvis dette er praktisk mulig. Det er etter vår vurdering ingen god faglig begrunnelse for å anbefale ammepause utover 4-8 timer.
Helsedirektoratet har nylig sendt oppdatert versjon av Nasjonal faglig retningslinje for behandling av multippel sklerose ut på høring. Undertegnede ble bedt om å oppdatere kapitlet om graviditet og amming, og vi har foreslått mange forbedringer. Vi er fornøyde med at artikkelforfatterne i arbeidet med Tidsskriftartikkelen har tatt hensyn til våre faglige innvendinger. Vi håper at tilsvarende kapittel i veilederen fra Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose også oppdateres (5), slik at informasjon på området samsvarer. Dette er nå ikke tilfelle.
Litteratur
1. Holmøy T, Torkildsen Ø. Familieplanlegging, graviditet og amming ved multippel sklerose. Tidsskr Nor Legeforen 2016: 136: 1726-9.
2. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Methylprednisolone. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 11. oktober 2016).
3. Cooper SD, Felkins K, Baker TE et al. Transfer of methylprednisolone into breast milk in a mother with multiple sclerosis. J Hum Lact 2015; 31: 237-9.
4. Lexicomp in UpToDate. Methylprednisolone: Pediatric drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 18.november 2016).
5. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose. Norsk MS-veileder. (Sist oppdatert: 12. mai 2016). https://helse-bergen.no/seksjon/MS_veileder/Documents/Kapittel%203%20Forebyggende%20behandling/3.2%20Forebyggelde%20behandling%20ved%20graviditet%20og%20amming.pdf
Vi takker Holmsen og medarbeidere for responsen på vår artikkel om familieplanlegging , graviditet og amming ved multippel sklerose (MS) (1), der de ganske riktig påpeker at det er holdepunkter for at konsentrasjonen av metylprednisolon i morsmelk ser ut til å synke raskt etter infusjon. Vi prøvde faktisk å få med denne informasjonen før manuskriptet gikk i trykken.
Tusen mg metylprednisolon i tre til fem dager brukes som behandling av MS-attakker. Dette er en høy dose av et potent legemiddel, som kan absorberes fra spebarnets tarm. Det er derfor viktig å vurdere om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å konkludere entydig med at amming er trygt , og om ulempene ved ammepause oppveier den usikkerheten som følger av et svakt kunnskapsgrunnlag.
Det finnes to kasuistikker om at konsentrasjonen i melken sank raskt etter infusjon av 1000 mg metylprednisolon (2, 3). Oss bekjent er det ingen data for tilsvarende peroral behandling, som brukes i økende grad. En enkeltstående kasuistikk rapporterte at de høyeste konsentrasjonene etter peroralt inntak av lav dose ble målt etter to og syv timer (4).
Disse kasuistikkene gjenspeiler neppe variasjonen blant ammende kvinner, og er et veldig svakt kunnskapsgrunnlag. Argumentet om at det ikke er registrert uheldige effekter hos diende barn må ses i lys av at dette ikke har vært systematisk undersøkt, og at vi ikke vet hvor mange spebarn som har vært eksponert. Manglende evidens beviser ikke at uheldige effekter ikke finnes.
Undertegnede har gått i bresjen for å liberalisere bruken av immunmodulerende medikamenter for gravide og ammende kvinner med MS. Vi er takknemlige for støtten og diskuterer gjerne mer liberal bruk av metylprednisolon ved amming. Etter vårt skjønn er imidlertid dette både dårligere underbygget og mindre viktig enn adekvat immunmodulerende behandling før, under og etter svangerskap. Dette står selvfølgelig ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre. Vi opplever imidlertid dessverre at enkelte kvinner med MS føler press om å amme, og at dette fører til at de forsaker adekvat immunmodulerende behandling og derved pådrar seg unødvendig og invalidiserende hjerneskade.
Litteratur
1. Holmoy T, Torkildsen O. Family planning, pregnancy and breastfeeding in multiple sclerosis. Tidsskr Nor Laegeforen 2016 Nov;136:1726-1729.
2. Strijbos E, Coenradie S, Touw DJ, Aerden L. High-dose methylprednisolone for multiple sclerosis during lactation: Concentrations in breast milk. Mult Scler 2015 May;21:797-798.
3. Cooper SD, Felkins K, Baker TE, Hale TW. Transfer of methylprednisolone into breast milk in a mother with multiple sclerosis. J Hum Lact 2015 May;31:237-239.
4. Coulam CB, Moyer TP, Jiang NS, Zincke H. Breast-feeding after renal transplantation. Transplant Proc 1982 Sep;14:605-609.