– Dårlig opplæring i bruk av sykehusutstyr

Fersk riksrevisor Jørgen Kosmo la frem sin første rapport for Riksrevisjonen i dag. Foto Eline Feiring

Det slår Riksrevisjonen fast i en ny rapport som ble lagt frem i dag. I 1998 bevilget Stortinget ekstraordinært 5,3 milliarder kroner for utstyrsinvesteringer i sykehus for perioden 1998-2002. Ifølge utstyrsplanen skulle det satses på overvåknings-, endoskopi-, radiologi-, og laboratorieutstyr. Riksrevisjonen har undersøkt hvorvidt sykehusene har handlet i samsvar med Stortingets vedtak.

– Bevilgningene skulle brukes til å investere i moderne medisinsk teknisk utstyr, men det er overraskende å se at på tross av dette har ikke gjennomsnittsalderen på utstyret gått ned, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Åtte år gammelt

I 1997 var utstyret i gjennomsnitt åtte år gammelt. I 2003 var gjennomsnittsalderen den samme. Radiologiutstyr, med unntak av strålemaskiner var i snitt 9,3 år gamle begge år, mens laboratorieutstyr var henholdsvis 8,6 og 8,7 år gammelt. I noen tilfeller er også utstyret blitt eldre. Både endoskopi- og overvåkingsutstyr har fått økt gjennomsnittsalder på ett år siden 1997. Vanligvis har utstyrsprodusenter reservedeler tilgjengelig i maksimalt 10 år.

– For fem utstyrsgrupper er i gjennomsnitt 20 % av utstyret eldre enn 10 år. Hvert femte EKG-utstyr er eldre, forteller ekspedisjonssjef Therese Johnsen.

Investert annerledes
Tabell
Ekspedisjonssjef Therese Johnsen forteller at hvert femte EKG-utstyr er eldre enn 10 år. Foto Eline Feiring

Helse Vest er det eneste helseforetaket som har klart å redusere gjennomsnittsalderen på sitt medisinsk-tekniske utstyr, selv om heller ikke de ligger tilfredsstillende an. Hva har så pengene gått til? Johnsen sier hun regner med at alle midlene har gått til investering i utstyr, men at sykehusene ikke har prioritert i samsvar med utstyrsplanen.

Manglende oversikt og opplæring

Riksrevisjonens rapport slår fast at sykehusene ikke har god nok oversikt over investeringer de har gjort i sykehusutstyr, og hvilke behov de har i årene fremover. Bare 17 av de 35 sykehusene som svarte på undersøkelsen kunne tallfeste investeringer og behov. Også opplæringsrutinene for bruk av utstyr er svært mangelfullt.

– Opplæringsrutinene er preget av manglende systematikk og dokumentasjon. Det er liten kontroll på om opplæring i det hele tatt er gjennomført, og det er stor forskjell både mellom sykehusene, internt i sykehusene og mellom helsepersonellgrupper. Det kan ha betydning for pasientsikkerheten, sier Johnsen.

– Alvorlig

Helse- og omsorgsdepartementet ser alvorlig på saken, og vil gjennomføre tiltak som sikrer betryggende rutiner knyttet til kravene som gis på området. I sitt svar til Riksrevisjonen konkluderer departementet med at helseforetakenes investeringer innen medisinsk-teknisk utstyr kunne vært bedre planlagt, og de vil sørge for at foretakene får bedre styring på området.

Print
Made by Ramsalt Using Ramsalt Media