SI-enheter

I Tidsskriftet brukes SI-enhetene. SI-enhetene ble tatt i bruk innen det medisinske fagområdet i Norge fra 1. februar 1977.

SI-enhetene er basert på sju grunnenheter og to supplerende enheter. Definisjonene for grunnenhetene er til dels meget kompliserte. De grunnenhetene som har betydning for medisin, er de seks første av de sju grunnenhetene (Kofstad J. Blodgasser, elektrolytter og hemoglobin. Metode og klinikk. Oslo: TANO, 1995).

meter (m) er enheten for lengde. Den er definert som den strekningen lyset tilbakelegger i vakuum på 1/299 792 458 sekund.
kilogram (kg) er enheten for masse. Den er definert ut fra massen av den internasjonale kilogramprototyp som oppbevares av Det internasjonale byrå for vekt og mål i Sevres ved Paris. Det er den eneste enheten som ikke har naturlig referanse og også den eneste som er definert med et prefiks (kilo).
sekund (s) er enheten for tid. Den er relatert til varigheten av et visst antall svingninger av strålingen som 133Cs kan sende ut.
ampere (A) er enheten for elektrisk strømstyrke.
kelvin (K) er enheten for termodynamisk temperatur. Den er definert som brøkdelen 1/273,16 av den termodynamiske temperaturen for vannets trippelpunkt. Celsiusgrader kan fortsatt brukes. Det heter en kelvin (K), men en grad celsius (ºC). En forskjell i temperatur på 1 K tilsvarer en forskjell på 1 ºC.
mol (mol) er enheten for stoffmengde. Ett mol er stoffmengden i et system som inneholder like mange elementærenheter (formelenheter) som det er atomer i 0,012 kg av karbonisotopen 12C. Elementærenheten (formelenheten) må alltid angis, og kan være atomer, molekyler, elektroner, protoner, en annen partikkel eller en hvilken som helst spesifisert gruppe av slike partikler.
candela (cd) er enheten for lysstyrke.

Avledede enheter dannes som et produkt av grunnenheter, eventuelt i form av en positiv eller negativ potens. Som eksempel: Volum angis som m3, stoffmengdekonsentrasjonen mol/m3 (i praksis brukes mol/l), massekonsentrasjon kg/m3 (i praksis brukes g/l).

I teknisk språk kan liter forkortes med stor bokstav. I Tidsskriftet brukes liten, f.eks.: mol/l, g/l.

En del avledede enheter har eget navn, jf. tabell 1 nedenfor.

Enhetene osmol og ekvivalenter er gått ut og blitt erstattet av mol. Konsentrasjonsbetegnelsen 1 molar (M) er erstattet av mol/l. Konsentrasjonsmålet i det koherente system er egentlig mol/m3, men liter forkortet l er tillatt i SI.

Prefikser er en forstavelse til erstatning for potenser av 10 i selve måltallet. Prefiksene har eget navn og symbol. Prefikser som brukes i klinisk medisin, er ført opp i tabell 2 nedenfor.

Tabell 1 Avledede enheter med egne navn
Enhet Navn Symbol Avledning
Kraft newton N kg · m · s−2
Trykk pascal Pa N/m−2
Energi joule J Nm
Effekt watt W J · s−1
Frekvens hertz Hz s−1
Ladning coulomb C A · s
Potensial volt V N · C−1
Motstand ohm Ω V · A−1
Konduktanse siemens S A · V−1

Tabell 2 Prefikser i klinisk medisin
Faktor Navn Symbol Faktor Navn Symbol
10−1 desi d
102 hekto h 10−2 centi c
103 kilo k 10−3 milli m
106 mega M 10−6 mikro µ
10−9 nano n
10−12 piko p
10−15 femto f

Man unngår helst prefiksene som har potensene 2, −1, og −2. Prefikset skal stå helt inntil enheten. For eksempel betyr mN ‘millinewton’, mens m · N betyr ‘meter ganger newton’ (joule). Man prøver å velge prefikser slik at måltallet kommer til å ligge mellom 0,1 og 1 000.

Selv om logaritmiske enheter ikke tilhører det koherente enhetssystem, er det tillatt med slike enheter innen SI. De to viktigste logaritmiske enheter er pH og dB (desibel). Siden aktiviteten av H+-ioner i biologiske væsker er mindre enn 1 mol/l, er pH definert som den negative briggske logaritmen til hydrogenioneaktiviteten:

pH = −log10[H+]

Symboler og forkortelser brukt i respiratorisk fysiologi
 Symbolene og forkortingene er basert på anbefalinger av IUPAC (International Union of Pure and Applied Chemistry) og IFCC (International Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine).

Hvert symbol består av tre deler:

Hvert symbol består av tre deler: kvantitetkomponent(prøve).
I symbolet pCO2(a) er p kvantiteten, som skrives i kursiv, CO2 er kjemisk komponent som skrives med vanlige bokstaver, og (a) angir hvilken type prøvematerialet er og skrives i parentes. I parentesen kan man supplere med flere spesifikasjoner hvis nødvendig.
I svaret for pCO2(a) = 5,3 kPa kalles 5,3 måltallet og kPa enheten. Til sammen utgjør de en kvantitet.

Kvantitet = måltall × enhet

Noen flere eksempler på bruk av denne terminologi:

  • cCl(U) betyr konsentrasjon av klorid i urin
  • FCOHb(a) betyr fraksjon av CO-hemoglobin i arterielt blod
  • cBase (ecf) betyr konsentrasjon av base utregnet til å gjelde det ekstracellulære væskerom (Standard Base excess)
  • ctO2(a−v̅) betyr konsentrasjon av totaloksygen og utregnet differansen mellom arterielt og blandet venøst blod

En del primærsymboler for vanlig brukte analytiske kvantiteter:

p Trykk, tensjon
c Substanskonsentrasjon
s Saturasjon, metning
V Volum
F Fraksjon
n Mengde av substans
J Strømning (fluks) av substans

En del komponentsymboler:

tO2 Totaloksygen
Hb Hemoglobin
tHb Totalhemoglobin
O2Hb Oksygenhemoglobin
HHb Deoksyhemoglobin
HbF Føtalt hemoglobin
COHb Karboksyhemoglobin
MetHb Methemoglobin
SulfHb Sulfhemoglobin

Forkortinger for en del prøvematerialer:

I Inspirert luft
A Alveolær luft
B Blod
a Arterielt blod
v Venøst blod
Blandet venøst blod
c Kapillærblod
P Plasma

Noen sekundære symboler:

RQ Respiratorisk kvotient
V̇A Alveolær ventilasjon
s/Q̇t Shuntfraksjon av perfundert blod
DO2 Oksygentilbud
V̇O2 Oksygenforbruk