pride awareness month

Medisinsk historie
Gjennom sine faglige og politiske nettverk var Karl Evang kanskje den viktigste aktøren for å fremme seksualopplysning i Norge både i tiårene før og etter krigen.
Leder
Historien om kjønnsminoriteters og seksuelle minoriteters møte med medisinen er en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester. De siste hundre årene viser at fag og aktivisme gjensidig har befruktet hverandre.
Fra andre tidsskrifter
Ketil Slagstad viser i en artikkel i et av verdens mest anerkjente tidsskrifter at debatten har en lang historie innen medisin.
Tidligere i Tidsskriftet
I 2014 skrev Marion Arntzen ved Stensveen Ressurssenter om hvor viktig det er med åpenhet, kunnskap og det å skape et rom for folk å komme inn i når de forlater det metaforiske skapet.
Podkast
Vi har fått med oss en gjest som har talt transpersoners sak i det offentlige i mange år, nemlig lege og professor emerit Esben Esther Pirelli Benestad.
Klinisk oversikt
Autoimmun hepatitt er en kronisk leversykdom. Majoriteten av pasientene responderer godt på standard immunsuppressiv behandling, men ikke alle.
Debatt
I Norge er det en offentlig målsetning om å gjøre det enklere å ta helsefremmende valg. En mer atferdsorientert politikk med nudging – på norsk dulting – som virkemiddel bør tas i bruk for å gjøre nettopp dette.
Medisinen i bilder
Bildene er av en jente i sen barnehagealder som kom til lege etter fire dagers sykehistorie med smerter og nedsatt bevegelighet i venstre albue uten kjent forutgående traume.
Språkspalten
Progestagene hormoners terminologi er kompleks. Her er et forsøk på en avklaring.
Fra andre tidsskrifter
Med antistoffer mot en virusdel som er stabilt lik i de ulike sesongvariantene av influensa, er man på vei mot en universell influensavaksine.
Kronikk
Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side.
Fra andre tidsskrifter
Også kvinner som fikk en MS-diagnose flere år etter fødselen, hadde økt risiko for fødselsdepresjon.
Fra laboratoriet
Referanseområdet til ein biokjemisk parameter er vanlegvis dei sentrale 95 % av måleresultata hos ein antatt frisk populasjon. Men kva betyr det at nokon er antatt frisk?
Fra andre tidsskrifter
Fra 1845 til 1950 ble britisk psykiatri i økende grad opptatt av biologiske årsaksforklaringer, mens sosiale forhold hos pasienten ble fortrengt. Det viser en ny medisinskhistorisk studie.
Legelivet
De fleste kolleger har opplevd det. Å komme til et selskap med mange gjester du ikke kjenner, og så bli sittende til bords med en som åpner samtalen med: «Du er lege, er du ikke?»
Medisin og tall
Det er viktig at sannsynligheten for å komme til feil konklusjon er lav. Men det finnes to typer feilslutninger, og de regnes ikke som like viktige.
Språkspalten
Forskere må være fortrolig med type I-feil og type II-feil. Det finnes andre ord som får bedre frem hva dette er.
Intervju
For Geir Riise var det et Kupper'n-øyeblikk da legene vant i arbeidsretten etter sykehusstreiken i 2017. I tolv år har han vært generalsekretær i Legeforeningen. Han rakk å ønske velkommen til et nytt Legenes hus før stafettpinnen ble sendt videre.
Originalartikkel
E. coli var den dominerende mikroben i urinprøver fra barn, med lave resistensrater, viser denne studien.
Kronikk
Det er foreløpig ikke faglig grunnlag for å etablere et nasjonalt tilbud om slik undersøkelse, skriver forfatterne av denne kronikken.
Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no
Minileder
Alle som oppholder seg i Norge har lik rett til akutt helsehjelp, også til fødsel. Men noen er likere enn andre, skriver Are Brean.
Intervju
Hege Saltnes var 24 år, legestudent og gravid med sitt første barn da ektemannen plutselig ble helt døv. Hva skjer når man ikke lenger har et felles språk?
Kronikk
Det skriver en rekke spesialister i immunologi og transfusjonsmedisin i denne kronikken.
Legelivet
Blir jeg en av dem som sikrer meg den helt nødvendige LIS1-stillingen? Eller ender jeg som «turnusventer», spør Victoria Schei.
Medisin og tall
Hypoteser i medisinsk forskning er ofte ensidige. Hvorfor bruker man da tosidige hypotesetester?
Leder
Laboratoriefagene er vant til å være i bakgrunnen, men i mars 2020 ble de med ett veldig synlige.
Noe å lære av
MR- og spinalvæskefunn var forenlig med demyeliniserende sykdom, men konklusjonen etter utredning ble en annen tilstand.
Kort kasuistikk
Hos denne pasienten inkluderte symptombildet en smertefull oppfylning i høyre lyske.
Fra redaktøren
– I min søken etter systematisk kunnskap som kunne informere meg om et vanskelig spørsmål, fant jeg veldig lite, skriver Ragnhild Ørstavik.
Debatt
Sammen med kolleger over hele verden protesterer vi mot Israels krigføring mot Gaza, skriver flere norske leger.
Kronikk
– Endometriose er en vanlig kvinnesykdom. Likevel er sykdommen lite kjent. Hvordan kan vi ta bedre hånd om disse pasientene, spør flere gynekologer i denne kronikken.
Podkast
Vi snakker med gynekologene Mette Haase Moen og Guri Bårdstu Majak.
Originalartikkel
Hvem skal prioriteres for intensiv? Pasientgrupper behandlet i en overvåkningsavdeling har stor variasjon i langtidsoverlevelse etter tre år. En betydelig andel pasienter med alvorlig komorbiditet, kreftsykdom eller alder over 80 år overlever lenge etter oppholdet.
Debatt
Norge må utdanne flere av sine framtidige leger selv. I dag tar omtrent halvparten av medisinstudentene studiet i utlandet.
Legelivet
– På fastlegekontoret lever vi et effektivt koordinert liv. Vi har mye å takke våre kjære sekretærer for, roser Alexander Wahl.
Debatt
– Mange studier viser en korrelasjon mellom nærsynthet og nærarbeid. Hos barn øker forekomsten av myopi sterkt etter at de har begynt på skolen, og man ser nå en global økning. Pandemien har neppe gjort situasjonen bedre, skriver Jana Midelfart Hoff og Anna Midelfart.
Klinisk oversikt
Utvalgte pasienter med perifere nevropatiske smerter kan oppnå klinisk signifikant smertelindring og funksjonsforbedring av ryggmargsstimulering. Utviklingen av nye stimuleringsteknikker og pulsgeneratorer som kan levere ulike stimuleringstyper muliggjør i økende grad individuelt tilpasset behandling.
Originalartikkel
Mange brukere av ulovlige rusmidler hadde ikke fortalt om bruken til helse- og sosialfaglig personell. Et flertall av dem som mente de hadde hatt behov for rusbehandling, hadde unnlatt eller utsatt å søke hjelp.
Leder
Et historisk tilbakeblikk på ruspolitikken i Norge gir ikke støtte for at straff virker allmennpreventivt og forebyggende. Samtidig som strafferammene har blitt kraftig skjerpet, økte bruken av narkotika.
Noe å lære av
En mann i slutten av 40-årene ble utredet for antatt kreft i analkanalen med spredning til lymfeknuter i lysken. Biopsier kunne ikke bekrefte malign sykdom og andre differensialdiagnoser måtte overveies.

Fastlegeordningen 20 år

Originalartikkel
Administrativ byrde og lite faglig miljø var viktige årsaker, viser denne studien.
Legelivet
Det har lenge vært oppmerksomhet rundt manglende rekruttering til allmennmedisin i Norge. Forskning på årsaker – hvorfor leger velger seg bort eller slutter i allmennmedisin – kan gi kunnskap om forhold som påvirker dette valget.
Leder
Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Men hvordan ønsker vi at allmennmedisinen skal bli?
Fra redaktøren
– Seks av ti fastleger har vurdert å slutte. Jeg gleder meg til å begynne, skriver Øyvind Stople Sivertsen.
Debatt
– Forholdene for fastleger i distriktet sprenger alle lovens grenser, skriver kommuneoverlege i Sel Therese Renaa.
Redaksjonell kommentar
– Handlingsplanen for allmennlegetjenesten er en invitasjon til å jobbe i team. Ikke alle fastleger vil være fornøyde med det, skriver Øyvind Stople Sivertsen.
Leder
– Fastlegeordningen har blitt gradvis mer under-finansiert. Ikke rart frustrasjonen øker, skriver Elin Ødemark.
Reportasje
– De første årene i fastlegeordningen gikk bra. Men etter hvert forandret premissene seg gradvis, sier spesialist i allmennmedisin Per Olav Hognestad.