Spironolakton har effekt mot akne hos kvinner og kan være et godt alternativ til antibiotika og ved residiv etter isotretinoinbehandling.
Illustrasjonsfoto: Anastasia Korchagina / iStock
Akne er en vanlig tilstand, ofte med negative psykososiale følger. Behandlingen kan bestå av ulike lokale midler, men ved mer uttalte tilfeller gis det systemisk behandling, enten antibiotika eller isotretinoin, over flere måneder.
Spironolakton, en mineralkortikoidantagonist, er indisert for behandling av blant annet hypertensjon og hjertesvikt, men blir også brukt utenfor godkjent indikasjon mot akne hos kvinner pga. dets antiandrogene egenskaper. Effekten av spironolakton ved akne er nå undersøkt i en dobbeltblindet randomisert studie publisert i The BMJ (1) . 410 kvinner over 18 år med akne i ansiktet i minst seks måneder og med indikasjon for antibiotikabehandling ble randomisert til enten spironolakton 50 mg/dag i 6 uker fulgt av 100 mg/dag i 24 uker, eller placebo. Samtidig lokalbehandling var tillatt.
Etter 12 uker og 24 uker var endringen i aknerelatert livskvalitetsskår større for dem som brukte spironolakton enn for dem som brukte placebo, med gjennomsnittlig justert skårforskjell på hhv. 1,27 (95 % KI 0,07 til 2,54) og 3,45 (95 % KI 2,16 til 4,75). Andelen deltakere som anga bedring i akne etter 24 uker, var høyest i intervensjonsgruppen, dvs. 82 % versus 63 % (justert oddsratio 2,72; 95 % KI 1,50 til 4,93). Bivirkninger, særlig hodepine, var noe hyppigere i intervensjonsgruppen.
– Denne studien viser at spironolakton kan vurderes hos voksne kvinner med akne, særlig ved residiv etter behandling med tetrasyklin eller isotretinoin, sier Ingeborg Bachmann, som er professor og avdelingsoverlege ved Hudavdelingen, Haukeland universitetssjukehus.
– Spironolakton kan være et godt alternativ til langvarig antibiotikabehandling, som kan føre til resistensutvikling. Forskjellene var små etter 12 ukers behandling, men økte ved 24 uker. Dette viser viktigheten av langsiktig behandlingsperspektiv dersom spironolakton brukes på indikasjonen akne, påpeker Bachmann.
– Kvinnene i studien hadde en relativt høy gjennomsnittsalder (29 år), rundt 20 % av dem hadde polycystisk ovariesyndrom, og effekten av spironolakton tenderte til å være bedre hos de eldste deltakerne. Dette tyder på at tidsperspektivet bør være langsiktig. Spironolakton bør særlig vurderes hos kvinner med samtidig polycystisk ovariesyndrom og hirsutisme, sier Bachmann.