Antibiotikaresistens må forstås som et komplekst samspill mellom biologiske, sosioøkonomiske og politiske faktorer.
Illustrasjonsfoto: Freder/iStock
Antibiotikaresistens er en av vår tids største helseutfordringer. I en ny studie ble forekomsten av antibiotikaresistens vurdert opp mot antibiotikabruk hos mennesker og dyr og sosioøkonomiske og helsepolitiske faktorer (1) .
Forekomsten av antibiotikaresistens var høyest i land med høyt antibiotikabruk hos mennesker og dyr. Antibiotikabruk hos dyr var assosiert med resistens i bakterier som påvirker mennesker, og antibiotikabruk hos mennesker var assosiert med resistens hos dyr. Lavinntektsland hadde den høyeste forekomsten av resistens hos mennesker, og i noen land var betydningen av sosioøkonomiske faktorer, blant annet sanitærforhold, mer avgjørende for resistensutvikling enn antibiotikabruk. Land med godt etablerte overvåkningssystemer og kontroll av antibiotikabruk hadde mindre resistens.
– Denne studien er et bidrag til å forstå antibiotikaresistens som konsekvens av komplekse samspill mellom biologiske, sosioøkonomiske og politiske faktorer, sier Gunnar Skov Simonsen, som er leder for Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM) og professor ved UiT Norges arktiske universitet.
– Studien underbygger én helse-begrepet der man må se mennesker, dyr og miljø i sammenheng.
– Studien viser behovet for gjennomgripende samfunnsendringer hvis man skal lykkes med å begrense spredningen av resistens. Dette vil være spesielt krevende i lav- og mellominntektsland der resistensbyrden er størst, selv om datagrunnlaget for studien er svakest i disse landene, sier Simonsen.
– I Norge er lavt antibiotikabruk til mennesker og dyr, begrenset forekomst av infeksjoner og redusert smittespredning av resistente mikrober i helsetjenesten de avgjørende suksessfaktorene for å bekjempe antibiotikaresistens, sier Simonsen.