Diskusjon
Resultatene viste at legene i spørreundersøkelsen generelt hadde god kunnskap om korrekt celleprøvetaking, men det framkom også manglende kunnskap.
Opptil to av tre ThinPrep-brukere rapporterte metodefeil som kan føre til uegnet prøvemateriale. Det er tidligere vist at rundt 30 % av kvinnene med uegnet prøve ikke tar ny prøve som anbefalt (1), og i ytterste konsekvens kan dette føre til udiagnostisert sykdom.
De fleste celleforandringer oppstår i overgangen mellom plate- og sylinderepitel, og man skal tilstrebe å ta prøvemateriale herifra. Ved økende alder vil overgangssonen trekke seg lenger opp i livmorhalsen (figur 1), men det var bare én av tre leger i undersøkelsen klar over.
At en prøve er egnet eller uegnet, sier ikke noe om hvorvidt den er representativ eller ikke. Teoretisk sett kan feil prøvetakingsteknikk gi prøvemateriale fra overgangssonen som registreres som egnet prøve, men som likevel inneholder få eventuelt unormale celler, hvilket kan øke risikoen for at de blir oversett ved manuell mikroskopering. Riktig prøvetakingsteknikk kan både redusere antall uegnede prøver og sikre bedre kvalitet på prøvematerialet.
Rundt 80 % av legene rapporterte at de alltid oppgir årsak til prøvetaking på rekvisisjonen. Korrekt utfylt årsak til prøvetaking er viktig for å sikre riktig prioritering og håndtering i laboratoriet. Ved symptomer som blødning etter samleie, blodig utflod, postmenopausal blødning, intermenstruell blødning og blødning under graviditet skal prøven til både HPV-analyse og cytologisk vurdering (1).
En styrke ved studien er bred rekruttering. Invitasjon til deltakelse ble sendt til alle leger i Norsk forening for allmennmedisin. Deltakelsen på rundt 23 % er begrensende for tolkningen av resultatene. De som svarte, var geografisk fordelt over hele landet, og de fleste hadde 1 000–1 499 pasienter på listen sin. Dette kan indikere generaliserbare funn, men vi vet ikke om deltakerne i studien tar flere eller færre representative prøver enn legene som ikke deltok.
Andelen uegnede celleprøver i norske laboratorier gikk ned fra 4,2 % i 2017 til 2,7 % 2021 (1, 6). Økt fokus på opplæring kan være medvirkende årsak. Vår kartlegging indikerer at det fortsatt er rom for forbedring. God opplæring, spesielt av studenter og leger i spesialisering, er en forutsetning for god prøvetaking. I en travel fastlegehverdag kan korte og lett tilgjengelige nettbaserte kurs som ikke tar for mye tid, være hensiktsmessig og effektivt for oppfrisking og vedlikehold av kunnskap og prosedyrer (7, 8). Vår spørreundersøkelse ble presentert som et oppfriskningskurs og er tilgjengelig på Noklus sin hjemmeside (3). 875 av legene som besvarte undersøkelsen, evaluerte den med svært gode tilbakemeldinger (median 90 poeng på en 0–100-skala for «nyttig/lærerikt»).
Å sette fokus på feilkilder ved livmorhalsprøvetaking kan bidra til å redusere andelen uegnede prøver, noe som fortsatt blir viktig når HPV-DNA-test i 2023 vil erstatte cytologi som primær screeningstest for alle kvinner over 25 år.