Kjønn og helse
En rekke faktorer, som alder, sosioøkonomisk status, utdanningsnivå, arbeidsforhold og levekår, påvirker helse. Kvinnehelseutvalget konstaterer at kjønn også har betydning for den enkeltes helseutfordringer, men at dette er en faktor som ofte overses (1). Kjønn forstås på ulike måter. Det biologiske kjønn, hun- og hankjønn, ses i økende grad som et spektrum. Det sosiale kjønn, kvinne og mann, forstås som en sosial konstruksjon og fortolkes i dag som flere identitetstyper. Samtidig spiller biologisk og sosialt kjønn sammen på en rekke måter, og sosiale normer knyttet til kjønn påvirker både helse og sykdom.
Kjønn har betydning for hele sykdomsforløpet, fra risiko til utfall
Kjønn har betydning for hele sykdomsforløpet, fra risiko til utfall. I en nylig publisert oversiktsartikkel påpekes det hvor viktig det er å ta hensyn til både biologisk og sosialt kjønn i forebygging, diagnostisering og behandling (2). Gjennom genetiske, epigenetiske og hormonelle faktorer kan biologisk kjønn påvirke både sykdomsutvikling og behandlingsrespons. Sosialt kjønn har betydning for adferd og kan påvirke levevaner, kommunikasjon mellom pasient og behandler og hvordan den enkelte blir møtt i helsetjenesten (2). Kjønn påvirker også forekomst av sykdom og hvilke symptomer sykdommen gir, for eksempel rammes flere menn av hjerteinfarkt og hjerneslag, mens symptomene ofte er mer diffuse hos kvinner. Noen sykdommer med stor betydning for den enkeltes livskvalitet og også stor samfunnsmessig betydning har høyere forekomst blant kvinner enn menn. Dette gjelder for eksempel flere av hjernens sykdommer, som multippel sklerose (MS), migrene, Alzheimers sykdom og psykiske helseplager som depresjon- og angstlidelser (1).
Sviktende kunnskap om kjønnsforskjeller i helse og sykdom kan lede til ulikhet i tjenestetilbud, forsinket diagnose og mangelfull behandling og omsorg. Kjønnsforskjeller i helse kan også resultere i ulik deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig (1).