Pedagogikken er full av ord og termer som bærer med seg forventninger til hvilke roller vi skal fylle. Det er ikke likegyldig hvilke ord vi bruker.
Ikke sjelden hører jeg kolleger fortelle om undervisningsjobben sin i ordlag som dette:
«Jeg er foreleser på 3. året på medisinstudiet. I mine timer lærer jeg elevene om journalopptak. Undervisningen inneholder litt teori, men er mest praktisk fordi jeg mener de lærer best ved learning by doing . Studentene trenger hands-on erfaring og feedback underveis. Ja, de trenger coaching !»
Her blandes upresise norske begrep med engelske ord som vi har fullgode norske termer for.
La meg starte med de engelske ordene. Det er ingen grunn til å bruke ordet feedback fremfor tilbakemelding . Coaching , som stammer fra idrettsverdenen, kan her utmerket byttes ut med veiledning . Learning-by-doing , en frase som mange bruker uten å vite om dens opphav fra John Deweys (1859–1952) reformpedagogiske tankegods fra begynnelsen av 1900-tallet, dekkes godt av det norske uttrykket erfaringslæring .
Learning-by-doing signaliserer at repetisjon er tilstrekkelig for at læring skal skje, mens det i virkeligheten i tillegg krever refleksjon, integrering av praktisk og teoretisk kunnskap samt motivasjon
I tillegg kan det være nyttig å vite at Dewey selv, som er en av de mest innflytelsesrike pedagogene på 1900-tallet, anså slagordet som en misvisende forenkling av formuleringen «learn to know by doing, and to do by knowing » (1) . Man lærer nemlig ikke gjennom kun å gjøre. Jeg kjenner husmødre som har laget svinestek til søndagsmiddag ukentlig i 30 år uten å kunne vise til særlig kulinarisk fremgang. Learning-by-doing signaliserer at repetisjon er tilstrekkelig for at læring skal skje, mens det i virkeligheten i tillegg krever refleksjon, integrering av praktisk og teoretisk kunnskap samt motivasjon. Det er en pedagogisk oppgave å stimulere og støtte opp under disse aktivitetene.
Engelske lånord?
Engelske lånord?
Når nye lærings- og undervisningsformer tas i bruk, blir gjerne ny terminologi og ikke minst forkortelser med på kjøpet. Noen ganger er vi heldige og kan lage norske oversettelser som ligger tett inntil de engelske ordene, slik vi har gjort for TBL (teambasert læring) og PBL (problembasert læring). Andre ganger må vi lage et mer egnet norsk ord slik vi har gjort med «oversettelsen» av MCQ – multiple choice questions til FVO – flervalgsoppgaver (2) .
Men av og til etablerer de engelske ordene seg før vi rekker å tenke oss om. Dette har skjedd med innføring av simuleringsbasert utdanning, der brif og debrif allerede finnes som oppslagsord i norske ordbøker. I tillegg er de gitt fornorsket skrivemåte. Det er nok for sent å presse frem en utskifting av brif og debrif med for eksempel orientering og etterveiledning, men begrepsbruken minner oss om at det er viktig å være årvåkne når vi lar oss inspirere av den internasjonale diskursen og henter inn nye termer i vårt utdanningsvokabular.
Utdanning er mer enn forelesninger
Utdanning er mer enn forelesninger
Mange norske ord innen pedagogikk har etablert seg med misvisende betydning. Vi omtaler jobben som faglig universitetsansatt som foreleser , men vi må ikke glemme at det å være ansatt ved et universitet omfatter langt flere pedagogiske oppgaver enn kun å forelese (3) . Rollebeskrivelsen bør omfatte undervisning i ulike formater, veiledning, vurdering, arbeid med studieplaner og det å være rollemodell. Her er substantivet en underviser langt mer dekkende. Enda mer presist ville det vært om vi fikk et norsk ord for det engelske an educator . En utdanner brukes i dag kun om lærerutdannere i skolen, men det er et ypperlig ord som rommer alle de oppgaver som må gjøres for å sikre god utdanning.
Vi må kjenne til faguttrykk slik de brukes i den internasjonale diskursen, men vi trenger også et norsk fagspråk for legers læring
Tilsvarende bør studenter omtales med ord som ikke innskrenker betydningen av å studere. Verbet studere stammer fra latin og betyr å være ivrig og flittig. Vi bør hegne om betegnelsene student og universitet og ikke la dem bli byttet ut med skole og elev (4) .
Læring er en aktiv prosess
Læring er en aktiv prosess
Til slutt en kommentar om ordet læring . Å utdanne seg til lege er en lang prosess der studenten skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter, tenkemåter og væremåter som gjør vedkommende i stand til å utøve legegjerningen godt. Læring skjer ikke ved overføring av kunnskap fra ett hode til et annet, men gjennom at studentene lytter, reflekterer, øver og setter sammen kunnskapsstrukturer på sitt vis. Det betyr at studenten selv må stå for læringen, mens underviseren – eller utdanneren – kan tilrettelegge og hjelpe til. Å lære bort eller å lære noen andre noe er derfor misvisende uttrykk. På engelsk gir det ingen mening å si to learn away eller to learn someone – på engelsk heter det teach . Vi kunne trengt den samme presisjonen på norsk, slik at vi kunne ha unngått å kommunisere læring som en passiv prosess.
Vi må kjenne til faguttrykk slik de brukes i den internasjonale diskursen, men vi trenger også et norsk fagspråk for legers læring (5) . Ved å utvikle norske faguttrykk utvikler vi samtidig et mer presist vokabular og vi kan oppnå klarere kommunikasjon rundt pedagogiske oppgaver og roller.