Diagnostisering og behandling
Når seksuelt aktive ungdommer og unge voksne oppsøker helsevesenet med «genital snue» (dysuri og uretral/vaginal utflod), bør det alltid tas en grundig seksualanamnese i tillegg til test både for gonoré og klamydia.
Bevisstheten og kunnskapen om gonoréinfeksjon synes å være lav i befolkningen, både om hvor lett den smitter, hva som er symptomene – og hvor potensielt alvorlig infeksjonen er
Det er en myte at uretral gonoré hos menn alltid gir «dryppert» (uttalt purulent uretral utflod), idet rundt 10 % av disse ikke har symptomer. Mange menn kan ha moderate uretrittsymptomer som lett kan feiltolkes både av lege og pasienten selv. Hos kvinner er symptomer og kliniske funn oftest langt mer diffuse – og rundt 50 % har ingen symptomer (2).
Urinveisinfeksjoner (cystitt) hos kvinner er vanlig. Symptomene er ofte typiske, men kan representere en seksuelt overførbar infeksjon. Det kan også være begge deler, spesielt hos de unge. Til Olafiaklinikken kommer flere unge som først har fått diagnosen urinveisinfeksjon, hvorpå klamydia eller gonoré senere blir påvist. I kjølvannet av handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, der redusert antibiotikabruk har vært et mål (3), har egenbehandling og vent-og-se-resepter ved urinveisinfeksjoner blitt anbefalt ved akutt cystitt hos pasienter med milde til moderate symptomer. Dette kan være en fallgruve, ettersom både klamydia og gonoré ofte har få, forbigående eller ingen symptomer. En seksuelt aktiv kvinne med dysuri eller ubehag ved vannlatning bør derfor alltid tilbys test for seksuelt overførbare infeksjoner (4–6).
Handlingsplanen har også hatt som mål å fremme riktig bruk av antibiotika (3). Nasjonale veiledere for antibiotikabruk er et viktig verktøy i denne sammenhengen, og retningslinjene er klare på at ceftriakson 1 g intramuskulært som engangsdose er standardbehandling ved gonoré (7). Men via klinikermeldinger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og hos pasienter som ikke blir bra og søker Olafiaklinikken, ser vi stadig eksempler på at ciprofloksasin blir gitt som primærbehandling. Ciprofloksasin skal kun benyttes ved kjent resistensmønster, fordi rundt 60 % av stammene ikke er følsomme (1).