Diskusjon
Målet med studien var å undersøke hvilke faktorer som kan ha bidratt til at personer med innvandrerbakgrunn i Norge ikke tok koronavaksinen som anbefalt under covid-19-pandemien. Resultatene viser at vaksineusikkerheten var knyttet til mangel på tilpasset informasjon om vaksinen, frykt for bivirkninger, usikkerhet knyttet til langtidseffekter, konspirasjonsteorier og lav tillit til autoriteter.
Innvandrere med begrenset språklig eller digital kompetanse er mer tilbøyelige til å oppleve vaksineusikkerhet (13). Deler av den eldre innvandrerbefolkningen har dessuten begrenset nettverk og kan ha vansker med å nyttiggjøre seg eller få tilgang til digital informasjon om covid-19 (10). Tidligere forskning viser at noen innvandrergrupper opplever større utfordringer med å finne og forstå informasjon om vaksiner og å vurdere behovet for dem (13). Det er et stort behov for en skreddersydd strategi for å nå ut med informasjon til disse gruppene (14). Ifølge Brekke og medarbeidere er legitimiteten til avsenderne avgjørende for informasjonsformidlingen (15). Under deres studie i Oslo sikret en gruppe eksperter med tilstrekkelige språkkunnskaper legitimiteten til meldingene som ble formidlet til målgruppen (16).
Studien viser at konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksinen og pandemien kan ha vært med på å påvirke vaksineatferden. Konspirasjonsteorier svekker proaktiv helseatferd og støtte til folkehelsearbeidet (14). En rekke konspirasjonsteorier har sirkulert i sosiale medier under pandemien, både nasjonalt og globalt (17). Utilgjengelig eller manglende informasjon fra fagfolk og myndigheter kan bidra til spredningen av konspirasjonsteorier og feilinformasjon (17). Det kan føre til usikkerhet og negative holdninger til vaksinasjonsprogrammet (18–20) og gjøre helsemyndighetenes kommunikasjonsarbeid utfordrende. Studier tyder på at troen på konspirasjonsteorier er relatert til lavere tillit til helsepersonell og andre myndigheter (16, 17).
Frykt for alvorlige bivirkninger eller død som følge av vaksinen bidro til vaksineusikkerhet blant flere deltakere. Folkehelseinstituttet har bekreftet at koronavaksiner kan påvirke menstruasjonssyklusen (21). Denne informasjonen sirkulerte lenge som konspirasjonsteori i sosiale medier. Hvis informasjon fra vaksineskeptikere senere blir bekreftet av fagfolk, kan det bidra til mistillit til helsemyndighetene. Det er viktig å sikre at kunnskapsbasert informasjon om vaksinasjon, inkludert risiko for bivirkninger, kommuniseres tydelig til alle grupper i befolkningen, også til grupper med lavere vaksinasjonsdekning. Selv om vår studie indikerer at mangel på informasjon kan være en mulig årsak til vaksineusikkerhet, ser det ut som at hvorvidt deltakerne lot seg påvirke av konspirasjonsteorier, frykt, skepsis og mistillit til eksperter, var påvirket av sammensatte og komplekse faktorer (17).
Flere av informantene mente at de fikk økt tillit til myndighetene etter beslutningen om å ta AstraZeneca-vaksinen ut av vaksinasjonsprogrammet. Samtidig nevnte en del informanter at de ikke hadde tillit til legemiddelfirmaene eller til selve vaksinen. Flere innvandrere kom fra land med høy vaksineskepsis og har også tidligere unngått vaksiner på grunn av mistanke om at disse kan forårsake sterilitet og sykdom (22). Studier har vist at de som er skeptiske til visse vaksiner, ofte er redde for langsiktige bivirkninger (23). Dette ga også informantene i denne studien uttrykk for. Bekymring for bivirkninger er imidlertid ikke spesifikt for innvandrergrupper, men gjelder hele befolkningen.
I en tysk studie har man pekt på mistillit til systemet, religion, utilstrekkelig eller feil informasjon om koronavaksine eller problemer med å ta til seg vaksineinformasjon som årsaker til å avstå fra vaksinering (24). Flere deltakere hadde en opplevelse av et ensidig positivt bilde i media, der bare synspunktene til de vaksinepositive presenteres. Det viser at oppfatninger om at myndigheter og politikere holder tilbake informasjon fra befolkningen, kan være en potensiell utfordring. I tidligere studier er det advart mot å holde tilbake vaksineinformasjon selv om den er negativ (12).
Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2016 viser at innvandrere har høyere tillit til myndighetene enn den øvrige befolkningen (25). En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet om holdninger til vaksine under koronapandemien viste likevel at deltakere som enten var født i utlandet eller som hadde minst én forelder født i utlandet, hadde generelt lavere tillit til andre enn resten av utvalget (26). Tillit er assosiert med vaksinevillighet. Vi trenger mer kunnskap om hva som bygger og opprettholder tillit til helsemyndigheter og andre myndigheter i Norge. For å sikre at innvandrere får nødvendig, klar og tilpasset informasjon, trenges det mer forskning på hvordan innvandrere blir informert og hvilken effekt informasjonsformidling har på vaksinasjonsdekningen blant innvandrere.
En svakhet ved studien er at noen innvandrergrupper med lav vaksinasjonsdekning ikke ble inkludert, for eksempel innvandrere fra Litauen, Latvia, Bulgaria og Romania. Samtidig er det viktig å understreke at dette er en kvalitativ studie og at funnene uansett ikke kan generaliseres til bestemte innvandrergrupper eller til innvandrere som helhet. Det bredt sammensatte utvalget har likevel gitt oss et rikt datamateriale om hva som har påvirket holdninger til vaksinering under pandemien blant innvandrere.