Fra fagmiljøene

Barn, unge og familier på flukt

Bærekraft
    Synne Øien Stensland, Kristin Alve Glad, Akiah Astral Ottesen
    Se alle artikler
    Synne Øien Stensland

    synne.stensland@nkvts.no

    Synne Øien Stensland er spesialist i barnesykdommer og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse ved Nevroklinikken, Oslo universitetssykehus.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun er med i et pilotprosjekt om ukrainske flyktninger, som er finansiert av Helsedirektoratet, og er i styret i The International Society of Traumatic Stress (ISTSS).

    Se alle artikler
    Kristin Alve Glad

    Kristin Alve Glad er psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Se alle artikler
    Akiah Astral Ottesen

    Akiah Astral Ottesen er spesialist i klinisk voksenpsykologi og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun er leder for et pilotprosjekt om ukrainske flyktninger, som er finansiert av Helsedirektoratet.

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Hvordan kan vi hjelpe familier og enslige mindreårige som kommer til norske kommuner på flukt fra krig?

    Norske kommuner står overfor tidenes største flyktningkrise. Over 40 000 flyktninger søkte asyl eller kollektiv beskyttelse i Norge i 2022 (1), og vi kan forvente en dobling i tiden som kommer. Majoriteten som ankommer nå, er kvinner og barn. For de fleste vil reaksjoner på traumer og belastninger prege hverdagen den første tiden. Hvordan kan vi hjelpe dem?

    God ivaretagelse av barn, unge og familier på flukt krever systematiske tiltak for å dekke grunnleggende behov og (re)etablere en trygg og god hverdag. Det er viktig å sikre nødvendig beskyttelse og helsehjelp, stabilitet i bosituasjon samt integrering i utdanning, arbeidsliv og sosiale fellesskap, med mulighet for meningsfull aktivitet, lek og hvile. Alle barn, unge og foreldre vil ha behov for noe hjelp og støtte i denne prosessen (2).

    Nye nettressurser med oppsummert kunnskap

    Nye nettressurser med oppsummert kunnskap

    På oppdrag fra Helsedirektoratet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utarbeidet nettsider med oppsummert kunnskap og råd om psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina i norske kommuner til bruk i mottak, helse-, omsorg- og utdanningstjenestene og frivilligheten (3). Her finnes ressurser som psykologisk førstehjelp (4), kartleggingsskjema av psykososiale behov for barn og unge på flukt (5, 6) samt verktøy og faktaark for lavterskeltiltak og psykoedukasjon på ukrainsk, russisk og engelsk (7). Kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene er tilgjengelig i et søkbart bibliotek (8).

    Proaktiv kontakt og kartlegging

    Proaktiv kontakt og kartlegging

    Vi anbefaler at enslige mindreårige og familier på flukt kontaktes så snart som mulig etter ankomst av en kontaktperson i kommunen, som skal følge dem over tid for å sikre hjelp ved behov. Kontaktpersoner trenger, som et minimum, opplæring i psykologisk førstehjelp (4) og kartlegging av hjelpebehov som utgangspunkt for tiltak (5). I tillegg trenger de praktisk veiledning av helsepersonell med god kjennskap til tjenestene i kommunen. Proaktiv psykososial oppfølging fra kontaktperson har som mål å styrke barns, unges og familiers robusthet, motstandskraft og omsorgsevne gjennom krisen ved å tilby hjelp på laveste effektive omsorgsnivå. Dette kan bidra til å hindre at kapasiteten i tjenestene overskrides (3).

    Kartlegging av psykososiale hjelpebehov er nødvendig for å identifisere dem som trenger hjelp. Kartleggingen bør ta utgangspunkt i barna og familienes nåværende situasjon, med mål om å gi en oversikt over symptombyrde og funksjon samt tilgjengelige ressurser i familie, nettverk og tjenestene (5).

    Prioriterte tiltak

    Prioriterte tiltak

    Mange barn, unge og familier med behov for hjelp kan ha nytte av traumeinformerte lavterskeltiltak. Til tross for store behov erfarer flere kommuner i dag at slike lavterskeltiltak i liten grad benyttes. Stigma knyttet til psykisk helse, språkvansker, lite systemkunnskap og redsel for barnevernet er noen av utfordringene. Erfaring viser at tett samarbeid med ressurspersoner fra flyktninggruppene selv samt fleksibilitet i tjenestene øker tilgjengelighet og nytte av tiltak. Enslige mindreårige og familier med alvorlige psykiske tilstander, som for eksempel psykose, suicidalitet, posttraumatisk stresslidelse eller rusproblematikk, trenger rask vurdering og initiering av nødvendige tiltak for å unngå langvarige forløp med alvorlige konsekvenser.

    Publisert: 20. februar 2023
    Utgave 3,  21. februar 2023
    Tidsskr Nor Legeforen 20. februar 2023
    doi:
    10.4045/tidsskr.23.0002
    Mottatt 2.1.2023, første revisjon innsendt 6.1.2023, godkjent 12.1.2023.
    PlumX
    Publisert: 20. februar 2023
    Utgave 3, 21. februar 2023
    Tidsskr Nor Legeforen 2023
    doi: 10.4045/tidsskr.23.0002
    Mottatt 2.1.2023, første revisjon innsendt 6.1.2023, godkjent 12.1.2023.
    Plum Print visual indicator of research metrics PlumX Metrics
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på
    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media