Vår gode venn og kollega Lorentz Johan Christian Brinch døde 13. juni 2022, 78 år gammel.
Lorentz ble født i Oslo hvor han også vokste opp og fikk sin skolegang, før han studerte medisin ved universitetet i Groningen, Nederland. Han begynte sin legegjerning som turnuslege i Selje distrikt, og han fortsatte indremedisinsk utdanning ved Diakonhjemmet sykehus i 1971 og fra 1972 ved Hammerfest sykehus.
Han kom tilbake til Oslo og Ullevål sykehus i 1975, og tjenestegjorde ved 7. avdeling og anestesiavdelingen fram til han startet arbeidet med sin doktorgrad i 1978. Han ble dr.med. i 1983 med et arbeid om komplementfaktor C3. Han kom til Medisinsk avdeling A, Rikshospitalet i 1981. Fokus den første tiden var fordøyelsessykdommer, men etter hvert ble blodsykdommer den store lidenskapen. Han ble godkjent spesialist i generell indremedisin i 1978, fordøyelsessykdommer i 1986 og blodsykdommer i 1991.
Lorentz startet sin karriere som hematolog i en tid der tung kjemoterapi var behandlingen for akutt leukemi. I 1985 ble allogen stamcelletransplantasjon etablert som et behandlingstilbud for pasienter med ulike former for leukemi. Han var involvert i arbeidet med allogen stamcelletransplantasjon fra starten, og han fikk snart en sentral plass i arbeidet med å utvikle dette behandlingstilbudet for norske pasienter. Han har vært instrumentell for å bygge opp transplantasjonsprogrammet slik at vi har kunnet videreutvikle det til hva det er i dag.
Han ledet Seksjon for blodsykdommer fra 1998 fram til Oslo universitetssykehus ble etablert i 2010. Det hematologiske miljøet i Oslo ble da samlet i Avdeling for blodsykdommer, hvor Lorentz ledet Seksjon for stamcelletransplantasjon fram til han gikk av for aldersgrensen. Hans interesse for blodsykdommer og stamcelletransplantasjon forsvant ikke da han gikk over i pensjonistenes rekker. Han har vært aktivt med som veileder i to ph.d.-prosjekter, et samarbeidsprosjekt mellom Barneavdeling for kreft og blodsykdommer og Avdeling for blodsykdommer. Han var medforfatter på flere arbeider som ble publisert så sent som i vår.
Lorentz har vært en bauta i norsk hematologi, og for oss som har hatt gleden av å arbeide nært med ham, har det vært trygt, romslig, utfordrende og spennende. Vi vil savne ham, og vi er takknemlige for at vi fikk gleden av arbeide tett med ham i mange år.
Våre tanker går til Marit, Marianne og Lorentz, som har mistet et samlingspunkt i familien.