Mild hypertensjon hos gravide bør behandles

Blodtrykkssenkende behandling til gravide med mild hypertensjon gir færre fødselskomplikasjoner, uten at fosterveksten hemmes.

Hos kvinner som ikke er gravide, er behandlingsmål for blodtrykkssenkende behandling < 140/90 mmHg. For gravide med mild hypertensjon, dvs. 140–160/90–100 mmHg, har det vært usikkert om det samme behandlingsmålet kan gi redusert fostervekst.

I en ublindet studie fra over 70 sentre i USA ble rundt 2 400 gravide med mild hypertensjon randomisert til aktiv farmakologisk behandling med behandlingsmål < 140/90 mmHg eller observasjon (1). 22 % av pasientene hadde nydiagnostisert hypertensjon, 16 % hadde diabetes, og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks var 38 kg/m².

Gjennomsnittlig blodtrykk gjennom svangerskapet var 130/79 mmHg i gruppen med aktiv behandling og 133/82 mmHg i kontrollgruppen. Svangerskapsforgiftning oppsto hos hhv. 24 % og 31 %, dvs. en risikoratio på 0,79 (95 % KI 0,69 til 0,89). For tidlig fødsel oppsto hos hhv. 28 % og 31 % (risikoratio 0,98; 0,77 til 0,99). Andelen nyfødte barn med lav fødselsvekt var ikke statistisk signifikant forskjellig (p = 0,76).

– Denne studien tyder på at behandlingsmålet hos kvinner med kronisk hypertensjon bør være det samme i svangerskapet som utenfor graviditet, og at fostertilveksten ikke forverres, sier Annetine Staff, som er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus. Hun presiserer at dette er helt i tråd med norske retningslinjer.

– Forekomsten av svangerskapsforgiftning i denne studien var betydelig høyere i begge gruppene enn hva den er i Norge, og andelen fedme var også høy. Dette tyder på et stort forebyggingspotensial for både hypertensjon og preeklampsi. Det blir spennende å se om bedre blodtrykkskontroll under svangerskapet også bedrer langtidsprognosen for kvinners hjerte- og karsykdom, sier Staff.