Artikkel
Et samarbeid mellom private røntgeninstitutt og forskere skal gi bedre bruk av radiologiske undersøkelser.
Det er betydelig variasjon i bruk av radiologiske tjenester i Norge (1, 2) , noe som kan være et tegn på både under- og overforbruk. 20–50 % av radiologiske tjenester gir lite utbytte for pasientene eller innebærer risiko som overstiger sannsynlige fordeler (3–6) . Internasjonalt har Choosing wisely -bevegelsen (7) identifisert 103 radiologiske undersøkelser eller prosedyrer som en eller flere spesialistforeninger anbefaler å unngå (8) . I den norske versjonen, Gjør kloke valg-kampanjen, har Norsk radiologisk forening gitt seks anbefalinger (9) .
Økt press på helsetjenester kan føre til at pasienter med stort behov må vente for lenge. Forskningsprosjektet Improving Radiological Services i regi av NTNU har til hensikt å redusere bruk av unødvendige radiologiske tjenester. Dette kan frigjøre ressurser til undersøkelser og prosedyrer med høy nytteverdi.
Samarbeid
Samarbeid
De to største private tilbyderne av røntgentjenester i Norge deler målet om bedre bruk av radiologiske ressurser. Våren 2022 innfører både Unilabs Norge og Aleris Røntgen konkrete tiltak for å følge opp anbefalinger fra Gjør kloke valg-kampanjen. Alle henvisninger til tre utvalgte undersøkelser vil bli vurdert opp mot kampanjens kriterier, både for offentlige og private timer. Instituttene vil returnere henvisninger de vurderer som uberettigede eller utilstrekkelige. Henviseren vil da få en begrunnelse for returen og blir anmodet om å eventuelt sende ny henvisning med tilleggsinformasjon. Tiltaket, som er utviklet sammen med instituttene, vil følges opp og evalueres av forskerne.
Selv om retur av henvisninger ikke er nytt, så er det nytt at henvisninger blir systematisk vurdert opp mot Gjør kloke valg-kampanjens anbefalinger. Ifølge kampanjen skal man unngå følgende: MR lumbosakralcolumna ved kortvarige (4–6 uker) korsryggssmerter uten varselsymptomer, MR caput ved ukomplisert hodepine uten varselsymptomer og MR kne ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops, låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring. Konkrete anbefalinger for henvisning til de enkelte undersøkelsene er gitt på nettsiden til prosjekt Optimalisering av radiologiske tjenester (10) .
Bedre ressursutnyttelse
Bedre ressursutnyttelse
Generelt må en henvisning inneholde nok informasjon til at radiologene kan gjøre en god vurdering av indikasjon og best egnet undersøkelse samt kunne gi en god og målrettet beskrivelse av bildene. En god henvisning vil kunne hindre misforståelser, dårlige beskrivelser, unødvendige returer og forsinkelser.
Målet med prosjektet er ikke å rette pekefinger mot klinikere, men å bedre kvaliteten på norske helsetjenester. De involverte i prosjektet har forståelse og respekt for henvisernes krevende arbeidssituasjon. Likevel er det viktig å understreke betydningen av henvisningskvalitet. Utilstrekkelige henvisninger gir dårligere undersøkelser. Med klokere henvisninger kan vi utnytte ressursene i helsetjenesten til bedre nytte for pasientene (11) .