Artikkel
For bedre antibiotikastyring og bekjempelse av antibiotikaresistens i norske sykehus er funn fra kvalitative studier et nyttig supplement.
Antibiotikastyringsprogram består av koordinerte handlinger som skal sikre bærekraftig antibiotikabehandling. Slike tiltak er ofte basert på internasjonal forskning, men bør tilpasses lokale forhold for best mulig effekt (1, 2) . Her kan kvalitativ forskning bidra, og vi ønsker å formidle hovedfunn fra nylige norske studier.
I 2016 ble antibiotikastyringsprogram et nasjonalt krav, og i løpet av 2017 hadde alle norske sykehus opprettet slike program (3) . Etter en god trend frem til 2020 gikk bruken av bredspektrede antibiotika opp, og reduksjonen per 2021 var kun rundt 15 % sett i forhold til 2012, kun halvveis til den nasjonale målsettingen om 30 % reduksjon (3, 4) . Covid-19-pandemien kan ha vært medvirkende for den negative trenden (5) , også internasjonalt (6) . Likevel finnes ukjente faktorer som motvirker god forskrivningspraksis. Kvalitative studier er egnet til å kartlegge slike.
Basert på fire kvalitative studier fra norske sykehus vil vi sammenfatte funn som kan være nyttige for videre arbeid med antibiotikastyring i norske sykehus (7–10) .
Struktur og prioriteringer
Struktur og prioriteringer
Tidspress blir pekt på som en vesentlig barriere for å forskrive antibiotika riktig. Tre konkrete områder er beskrevet nedenfor.
Oppfølging av pasienter på sengepost
Oppfølging av pasienter på sengepost
Sykehusleger rapporterer at det ofte blir gitt mer antibiotika, og gjerne bredspektret, «for sikkerhets skyld», dersom oppfølgingskapasiteten vurderes som mangelfull (8) . Slik kompensatorisk adferd er ikke overraskende, da det er påvist en sammenheng mellom sykepleiers arbeidspress og pasientsikkerhet (11) .
Forslag: Det kan være nyttig å gjennomgå ansattstruktur og rutiner, spesielt sykepleierkapasitet.
Infeksjonslegers rådgivende funksjon
Infeksjonslegers rådgivende funksjon
Sykehusleger opplever god nytte av å konferere med infeksjonsleger, mens infeksjonslegene rapporterer at deres rådgivning har et forbedringspotensial, og at mer tid bør settes av til oppgaven (7, 8) .
Forslag: Evaluere rutiner for konferering.
Rutiner for mikrobiologi
Rutiner for mikrobiologi
Ofte er ikke mikrobiologiske prøver representative, enten pga. feil prøvetakingsteknikk eller -materiale eller pga. feil indikasjon, og det vises til tidspress som årsak (7, 8) . Videre viser en forskningsrapport fra et norsk lokalsykehus at antibiotikabehandling ofte ikke blir justert etter mikrobiologisk prøvesvar (12) .
Forslag: Økt innsikt i hverandres fagfelt kan gi bedre kommunikasjonsrutiner og forbedre nytten av mikrobiologiske prøver (9) .
Klinisk etikk-komité
Klinisk etikk-komité
Klinisk etikk-komité kan i større grad benyttes aktivt og strukturert ved vanskelige antibiotikavalg, for eksempel ved dilemma rundt seponering (8) . Komiteen kan også ha en rolle som rådgiver i vanskelige helseprioriteringer (13) .
Styrket lederansvar
Styrket lederansvar
Et gjennomgående funn i de kvalitative studiene er at organisatoriske endringer (f.eks. arbeidsstrukturendring) er utslagsgivende for optimal antibiotikastyring. Lederforankring er en forutsetning (7, 8) . En nylig, omfattende kartlegging av antibiotikastyringsprogrammet i Norge viste mangelfull lederforpliktelse selv om programmet var etablert (14) .
Inflammasjonsmarkøren prokalsitonin
Inflammasjonsmarkøren prokalsitonin
Prokalsitonin er vist å bidra til kortere antibiotikabehandlingstid ved pneumoni og sepsis (15) . Selv sykehusleger som er kjent med denne markøren, har behov for mer veiledning (10) . I en ikke-publisert spørreundersøkelse fra 2019 fant vi at 27 av 28 (96 %) norske sykehus hadde tilgang til analyse av prokalsitonin, men at kun 5 (19 %) av disse hadde systematisert bruk av prokalsitonin i sitt antibiotikastyringsprogram.