Artikkel
I to år har vi levd med ekstreme inngrep i samfunnets normale funksjoner, inngrep som har kostet milliarder og berøvet barn og unge år av deres liv. Begrunnelsen har i stor grad vært at helsevesenets kapasitet ikke skulle overbelastes. Likevel, to år etter pandemiens start, har Norge fortsatt en av de laveste dekningene av både intensivsenger og sykehussenger i Europa, og det er knapt nok økning i utdanningen av intensivpersonell.
Nå har tiltakene lettet nok en gang, og vi har fått enda en pustepause. Men nye varianter av SARS-CoV-2 kan komme. Og nye helsekriser vil helt sikkert komme. Forrige regjering styrte Norge godt gjennom krisen, men forsømte seg grovt i ansvaret for det kanskje viktigste: å sørge for at vi er bedre rustet neste gang. Det finnes ingen unnskyldning for nåværende regjering for ikke å ta det ansvaret. Uten en helhetlig plan for å ruste opp sentrale deler av vår helseberedskap vil ikke befolkningen godta like inngripende tiltak neste gang. En slik svikt i tilliten mellom styrende og styrte vil kunne true selve demokratiets grunnlag. Denne pustepausen må utnyttes bedre enn den forrige.