Reseptutstedelser.
Helsedirektoratet mottar stadig meldinger fra apotekene om at en del læger skriver sine resepter med så lite tydelig skrift at det medfører store vanskeligheter å tyde skriften. Særlig er det vanskelig å tyde lægens navn. Man henleder derfor lægenes oppmerksomhet på de alminnelige bestemmelser om avfattelse av lægeresepter fastsatt ved kgl. res. av 17. februar 1928 og 13. januar 1931. Bestemmelsens § 1 skal gjengis:
«Resept fra læge må være skrevet med klar og tydelig skrift og skal være underskrevet med lægens egenhendige navne-underskrift. Denne må inneholde fullt efternavn og så meget av fornavn at man sikkert kan undgå forveksling med andre læger eller med tannlæger eller dyrlæger. Resepten må være påtegnet den datum da den er utstedt.»
Det henstilles til læger som ikke bruker resepter med trykt navn, enten å stemple sitt navn eller å skrive navnet med blokkskrift ved siden av navnetrekket. Samtidig skal man innskjerpe at det er påbudt å forsyne resepter på visse stoffer med bruksanvisning. Dette gjelder stoffer som i medisinaltakstene er merket med stjerne og trykt med fete typer, og stoffer som i giftighet kan sidestilles med disse. Slike stoffer skal, når de forskrives til innvortes bruk for den enkelte pasient, og når den samlede mengde av stoffet overstiger den maksimaldose (enkeltdose) som er angitt i farmakopéen, være forsynt med bruksanvisning. Dette ansees nødvendig selv om pasienten kjenner preparatet og har brukt det før.
Da apotekene ikke har adgang til uten videre å ekspedere resepter som ikke er i samsvar med forskriftene, henstiller en til lægene å være oppmerksom på ovenstående for at det ved ekspedisjon av lægemidler ikke skal oppstå forsinkelser eller andre vanskeligheter.