Tiltak i grunn­utdanningen for å sikre leger til distrikt – en systematisk oversikt

Alexandersen et al. 2004 (11)

3, 4

Boonluksiri et al. 2018 (12)

1, 3, 5

Campbell et al. 2019 (13)

1, 2, 3, 4, 5

Clark et al. 2013 (14)

1, 3, 4

Crump et al. 2013 (15)

3, 4

Figueiredo et al. 2019 (16)

3

Florence et al. 2007 (17)

2, 4

Fournier & Henderson 2005 (18)

4

Gaski et al. 2017 (19)

3, 4

Guilbault & Vinson 2017 (20)

4

Gupta et al. 2019 (21)

1, 3, 4

Halaas et al. 2008 (22)

1, 3, 4

Halili et al. 2017 (23)

4

Jamar et al. 2014 (24)

1, 3, 4

Kitchener et al. 2015 (25)

1, 2, 3, 4, 5

Kwan et al. 2017 (26)

1, 3, 4, 5

Longombe 2009 (10)

3

Lovato et al. 2019 (27)

3, 4

MacDowell et al. 2013 (28)

1, 2, 4

Magnus & Tollan 1993 (29)

3, 4

Mathews et al. 2017 (30)

1, 2, 3, 4

Matsumoto et al. 2008a (9)

1, 5

Matsumoto et al. 2008b (31)

1, 5

Matthews et al. 2015 (32)

1, 3

May et al. 2018 (33)

1, 3, 4

McDonnel Smedts & Lowe 2007 (34)

1, 3, 4

McGirr et al. 2019 (35)

1, 3, 4

McGrail et al. 2018 (36)

1, 3, 4

McKillop et al. 2017 (37)

1, 3

Moore et al. 2018 (38)

1, 3, 4

Murray et al. 2018 (39)

4

Myhre et al. 2016 (40)

3, 4

O'Sullivan et al. 2018a (41)

1, 3, 4

O'Sullivan et al. 2018b (42)

1, 3, 4

Pagaiya et al. 2015 (43)

1, 3, 5

Pathman 1994 (44)

3, 4

Playford & Cheong 2012 (45)

1, 3, 4

Playford & Puddey 2017 (46)

1, 3, 4, 5

Playford et al. 2014 (47)

1, 3, 4

Playford et al. 2015 (48)

1, 3, 4

Playford et al. 2016 (49)

1, 3, 4

Playford et al. 2019 (50)

1, 3, 4, 5

Quinn et al. 2011 (51)

1, 2, 4

Rabinowitz et al. 2005 (52)

1, 2, 4

Rabinowitz et al. 2011 (53)

1, 2, 4

Ray et al. 2015 (54)

1, 3, 4

Rhyne et al. 2006 (55)

4

Rosenblatt 1996 (56)

5

Rourke et al. 2018 (57)

1, 2, 3, 4

Sen Gupta et al. 2014 (58)

1, 3, 4

Smucny et al. 2005 (59)

4

Tate & Aoki 2012 (60)

4

Techakehakij & Arora 2017(61)

1, 3, 5

Wendling et al. 2016 (62)

3, 4

Wenghofer et al. 2017 (63)

1, 2, 3, 4

Wheat et al. 2008 (64)

1, 2, 3, 4

Woolley et al. 2018 (65)

4

Zink et al. 2010 (66)

1, 3, 4

McGirr et al. 2019 (35)

Alle uteksaminerte fra 12 universiteter med rural clinical school i 2011 (n = 1 695)

Arbeidssted per 2017 (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

17 % av dem som hadde gjennomført rural clinical school, hadde arbeidssted i distrikt. Andelen med arbeidssted i distrikt varierte mellom 6 % og 56 % i ulike universitetskohorter (p < 0,001). Oddsratio (OR) for at legene som hadde gjennomført rural clinical school og hadde arbeidssted i distrikt, var 1,9 (95 % KI 1,45 til 2,49) sammenliknet med leger som ikke hadde gjennomført slik skole

Playford et al. 2019 (50)

Alle uteksaminerte leger fra University of Western Australia tatt opp 2004–10 (n = 878)

Arbeidssted per 2013, 2014, 2016, 2017 og 2018 (Register)

1, 3, 4, 5

Sammenliknende longitudinell studie, inkluderer arbeidssted i en femårsperiode

Lineær trend blant dem med arbeidssted i distrikt (stigningstall fra 2013–18): urban bakgrunn/ikke rural clinical school 1,18 (95 % KI 1,08 til 1,29), distriktbakgrunn/ikke rural clinical school 1,16 (95 % KI 0,99 til 1,37), urban bakgrunn/ rural clinical school 1,04 (95 % KI 0,95 til 1,14) og distriktbakgrunn/rural clinical school 1,23 (95 % KI 1,09 til 1,40). De med studieplass med binding til distrikt arbeidet i større grad i distrikt enn dem uten (OR = 1,9; 95 % KI 1,53 til 2,40)

Playford & Puddey 2017 (46)

Alle uteksaminerte leger fra University of Western Australia tatt opp 2004–10 (n = 1 026)

Arbeidssted per 2014 (Register)

1, 3, 4, 5

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Oddsratio for arbeidssted i distrikt var 3,0 (95 % KI 1,90 til 4,64) for dem som hadde gjennomført rural clinical school og 1,1 (95 % KI 0,45 til 2,67) for dem som hadde søkt, men ikke gjennomført rural clinical school, sammenliknet med dem som ikke hadde noen interesse for arbeid i distrikt. De med subsidiert studieplass med binding til distrikt arbeidet i større grad i distrikt enn dem uten (OR = 4,2; 95 % KI 2,20 til 8,06)

Playford et al. 2015 (48)

Alle uteksaminerte leger fra University of Western Australia tatt opp 1980–2011 (n = 3 282)

Arbeidssted per 2014 (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Oddsratio for arbeid i sentralitetssone 3–5 på den australske sentralitetsindeksen ARGC-RA (= ytre regioner til svært øde) var 4,4 (95 % KI 2,26 til 8,67) for dem som hadde gjennomført rural clinical school sammenliknet med dem uten

Playford et al. 2014 (47)

Alle uteksaminerte leger fra University of Western Australia tatt opp 2002–09 (n = 1 017)

Arbeidssted per 2013 (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Oddsratio for arbeidssted i distrikt blant dem som hadde gjennomført rural clinical school sammenliknet med dem som ikke hadde det, var 7,5 (95 % KI 3,5 til 15,8) og 5,1 (95 % KI 2,9 til 9,1) blant leger med henholdsvis distriktbakgrunn og urban oppvekstbakgrunn

Playford & Cheong 2012 (45)

Alle uteksaminerte leger fra University of Western Australia 2003–07 (n = 490)

Arbeidssted to første årene etter uteksami-nering (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende longitudinell studie, inkluderer to års oppfølging

Oddsratio for arbeidssted i distrikt ett år etter uteksaminering blant dem som hadde gjennomført rural clinical school var 1,5 (95 % KI 0,97 til 2,38) sammenliknet med dem som ikke hadde gjennomført slik skole. To år etter uteksaminering var tilsvarende oddsratio 3,0 (95 % KI 1,65 til 5,59)

Gupta et al. 2019 (21)

Alle uteksaminerte leger fra University of Western Australia med rural clinical school tatt opp 2002–11 (n = 488)

Antall rural tours i 2006–20 (Register)

1, 3, 4

Longitudinell studie uten kontrollgruppe

En rural tour er definert som en arbeidsperiode i et distriktsområde av minst to ukers varighet. 51 % hadde gjennomført én eller flere rural tours og bidratt med totalt 342 årsverk. 26 % hadde arbeidet i distrikt i mer enn ett år

Playford et al. 2016 (49)

Alle uteksaminerte leger fra University of Western Australia med rural clinical school tatt opp 2002–12 (n = 417)

Arbeidssted fram til 2013 (Register)

1, 3, 4

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

I 2013 hadde 17 % arbeidssted i distrikt. 72 % hadde hatt arbeidssted i distrikt etter uteksaminering. I gjennomsnitt var 21 % av arbeidstiden etter uteksaminering gjennomført i distrikt

Clark et al. 2013 (14)

Alle uteksaminerte leger fra University of Sidney 2005–07 (n = 448)

Arbeidssted rett etter uteksami-nering (Survey, 55 % svar)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

21 % av dem som hadde gjennomført rural clinical school og 10 % av dem som ikke hadde gjennomført slik skole, startet å arbeide i distrikt rett etter uteksaminering (p = 0,05). Andelen som startet i distriktpraksis rett etter rural clinical school, var 24 % blant dem med oppvekst i distrikt og 20 % blant dem med urban oppvekst

Kwan et al. 2017 (26)

Alle uteksaminerte leger fra University of Queensland tatt opp 2002–11 (n = 729)

Tid i distrikt-praksis etter uteksami-nering fram til 2012 (Survey, 48 % svar)

1, 3, 4, 5

Sammenliknende longitudinell studie som undersøker omfanget av distriktpraksis over tid

Oddsratio for å være i longer-term rural practice blant dem som hadde gjennomført rural clinical school med to eller ett års praksisnær læring, var henholdsvis 5,4 (95 % KI 3,15–9,20) og 2,9 (95 % KI 1,77 til 4,58), sammenliknet med dem som ikke hadde gjennomført rural clinical school. De med subsidiert studieplass med distriktbinding arbeidet i større grad i distrikt enn dem uten (OR = 2,1, 95 % KI 1,19 til 3,76)

May et al. 2018 (33)

Alle uteksaminerte leger fra University of New England og University of Newcastle 2012–14 (n = 426)

Arbeidssted per 2016/17 (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

10 % hadde arbeidssted i distrikt. Ujustert oddsratio for arbeidssted i distrikt var 6,3 (95 % KI 2,92 til 13,56) for dem som hadde gjennomført rural clinical school, sammenliknet med dem som ikke hadde det. OR var 6,1 (95 % KI 2,72 til 13,59) i analysen som justerte for kjønn, alder, oppvekstbakgrunn og binding

Jamar et al. 2014 (24)

Alle uteksaminerte leger fra University of Adelaide med rural clinical school tatt opp 2003–10 (n = 124)

Arbeidssted etter uteksami-nering til 2012 (Survey, 58 % svar)

1, 3, 4

Longitudinell studie uten kontrollgruppe

I 2012 hadde 21 % arbeidssted i distrikt. Det 1., 2., 3., 4., 5., 6. og 7. året etter uteksaminering hadde henholdsvis 19 %, 33 %, 32 %, 29 %, 37 %, 26 % og 43 % arbeidssted i distrikt

Campbell et al. 2019 (13)

Alle uteksaminerte leger fra Monash University 2008–16 (n = 2 412)

Arbeidssted per 2017 (Register)

1, 2, 3, 4, 5

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Oddsratio for arbeidssted i distrikt blant dem som hadde rural clinical school i form av longitudinal integrated clerkship og annen opplæring i distrikt i tillegg var 5,6 (95 % KI 2,81 til 11,20), blant dem som hadde rural clinical school i form av longitudinal integrated clerkship 1,7 (95 % KI 0,59 til 5,04), blant dem som hadde rural clinical school med mer enn ett år praksisnær læring i distrikt var den 3,0 (95 % KI 1,87 til 4,77) og blant dem som hadde rural clinical school med ett års praksisnær læring i distrikt, var den 2,2 (95 % KI 1,20 til 4,19) sammenliknet med dem som ikke hadde rural clinical school

McGrail et al. 2018 (36)

Alle uteksaminerte leger fra Monash University 2008–16 (n = 2 451)

Arbeidssted per 2017 (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Oddsratio for at arbeidssted var det samme som sted for praksisnær læring i distrikt var 3,4 (95 % KI 1,89 til 5,98) for dem som hadde praksisnær læring i distrikt i 18–24 måneder sammenliknet med dem som hadde praksisnær læring i distrikt i 12 måneder. Oddsratio for at arbeidssted var det samme som sted for praksisnær læring i distrikt, var 4,5 (95 % KI 2,14 til 9,36) for dem som hadde opplæring i distrikt og vesentlige deler av skolegangen i samme område, sammenliknet med dem som ikke hadde slik opplæring eller skolegang

O'Sullivan et al. 2018a (41)

Alle uteksaminerte leger fra Monash University 2008–16 (n = 2 412)

Arbeidssted per 2017 (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Oddsratio for arbeidssted i distrikt økte med varigheten på den praksisnære læringsperioden i distrikt. For dem med ett år var OR 1,8 (95 % KI 1,15 til 2,79), for dem med > 1 år og < 2 år var OR 2,3 (95 % KI 1,54 til 3,32) og for dem med mer enn 2 år var OR 4,4 (95 % KI 3,03 til 6,47), sammenliknet med dem uten rural clinical school

Ray et al. 2015 (54)

Alle uteksaminerte leger fra James Cook University 2005–13 (n = 856)

Arbeidssted per 2005 - 2013 (Register/personlig kontakt)

1, 3, 4

Sammenliknende longitudinell studie

Oddsratio for arbeidssted i distrikt ett år etter uteksaminering var 2,6 (95 % KI 1,9 til 3,6) for dem med oppvekststed i sentralitetsområde 3 og 1,8 (95 % KI 0,9 til 3,6) for dem med oppvekststed i sentralitetsområde 4–5, sammenliknet med dem med et mer urbant oppvekststed (ARGC-RA-område 1–2). I det niende året etter uteksaminering var tilsvarende OR henholdsvis 4,2 (95 % KI 1,3 til 13,8) og 9,5 (95 % KI 0,8 til 109,2)

Sen Gupta et al. 2014 (58)

Alle uteksaminerte leger fra James Cook University 2005–11 (n = 536)

Arbeidssted per 2005–11 (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende longitudinell studie

Etter uteksaminering hadde 60 % av total arbeidstid blitt brukt i distrikt. Det første året etter uteksaminering hadde 69 % av dem med distriktbakgrunn og 43 % av dem med urban bakgrunn arbeidssted i distrikt. Det 6. og 7. året etter uteksaminering hadde 67 % av dem med distriktbakgrunn og 43 % av dem med urban bakgrunn arbeidssted i distrikt

Kitchener et al. 2015 (25)

Alle uteksaminerte leger fra Griffith University 2010–13 (n = 472)

Arbeidssted rett etter uteksam-inering 2011–14 (Register)

1, 2, 3, 4, 5

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Oddsratio for arbeidssted i distrikt for dem med rural clinical school, var 11,9 (95 % KI 6,08 til 23,32) sammenliknet med dem som ikke gjennomførte slik skole

McDonnel Smedts & Lowe 2007 (34)

Alle uteksaminerte leger fra Flinders University 1999–2005 (n = 452)

Første arbeidssted etter uteksami-nering (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

54 % av dem som gjennomførte rural clinical school i Northern Territory, fortsatte i jobb i området rett etter uteksaminering, sammenliknet med 4 % av dem som ikke gjennomførte rural clinical school i området. Blant dem som ble kvotert inn på slik skole i Northern Territory, var det 70 % som fortsatte å jobbe i området etter uteksaminering. Blant dem som gjennomførte rural clinical school i Northern Territory, men ikke var kvotert inn, var det 48 % som fortsatte å jobbe i området etter endt utdanning

Moore et al. 2018 (38)

Alle uteksaminerte leger fra Australian National University 2007–17 (n = 965)

Arbeidssted etter uteksami-nering og per 2018 (Register/web)

1, 3, 4

Sammenliknende longitudinell studie

25 % av dem som hadde gjennomført rural clinical school og 9 % av dem som ikke hadde gjennomført slik skole, arbeidet i distrikt. Av dem som hadde gjennomført rural clinical school, hadde 38 % arbeidssted i distrikt 6–11 år etter uteksaminering, mens tilsvarende etter 1–5 år var 16 % (p < 0,001). Samme trend, at andelen med arbeidssted i distrikt økte over tid, ble også funnet blant dem som ikke hadde gjennomført rural clinical school: 13 % arbeidet i distrikt 6–11 år etter uteksaminering, mens det etter 1–5 år var 5 % (p < 0,0006)

O'Sullivan et al. 2018b (42)

Studien beskriver egenskapene og utfallet av rural clinical school, inkludert forskjellige effekter av ulike studentkarakteristika (26 artikler)

Arbeidssted (Litteratur-søk)

1, 3, 4

Litteraturstudie basert på sammenliknende studier

Resultatene fra litteraturgjennomgangen indikerer at leger som har gjennomført rural clinical school, konsekvent er assosiert med en økt sannsynlighet for arbeidssted i distrikt i løpet av den tidlige yrkeskarrieren, sammenliknet med dem uten slik skole. Resultatet gjelder uavhengig av hvordan rural clinical school er strukturert Resultatene tyder videre på at seleksjonen av studenter med oppvekst i distrikt og det å tilby praksisnær læring i distrikt for studenter med urban oppvekst, kan ytterligere øke effekten av rural clinical school

Guilbault & Vinson 2017 (20)

Artikler om grunnutdanning i medisin med praksisnær læring i distriktet og i områder med lav legedekning (10 artikler)

Arbeidssted (Litteratur-søk)

4

Litteraturstudie basert på sammenliknende studier

Det var nesten tre ganger mer sannsynlig at leger som hadde praksisnær læring i distrikt eller på steder med lav legedekning i studiet, hadde arbeidssted et slikt sted etter spesialisering sammenliknet med leger uten slik praksisnær læring i studietiden (RR 2,9; 95 % KI 2,17 til 4,00)

Pathman et al. 1994 (44)

Leger i primær-helsetjenesten, utdannet i USA 1970–80 og som i 1981 jobbet i distriktspraksiser, 50 % i National Health Service Corps (n = 303)

Arbeidssted 1981 og 1990 (Survey, 81 % svar)

3, 4

Longitudinell studie uten kontrollgruppe

Ingen utdanningsfaktorer var assosiert med varighet av arbeidssted i distrikt for dette utvalget

Rosenblatt et al. 1996 (56)

Leger utdannet 1980–83 som mottok National Health Service Corps- stipend på medisinstudiet, fullførte spesialistutdanning i allmennmedisin og arbeidet i distriktet (n = 383)

Arbeidssted og varighet for alt arbeid fram til 1994 (Survey, 76 % svar)

5

Longitudinell studie uten kontrollgruppe

26 % hadde arbeidssted i det distrikt de hadde fått tildelt av National Health Service Corps og hadde vært der i gjennomsnitt i 6,1 år etter fullført bindingstid. I tillegg hadde 27 % fortsatt arbeidssted i distrikt

Florence et al. 2007 (17)

Alle studenter som deltok på tverrprofesjonelt community partnership program ved East Tennessee State University 1992–2002 (n = 84; 24 leger), matchet med studenter som deltok på ordinært studieprogram (n = 168; 36 leger)

Arbeidssted per 2002 (Survey, svar fra 69 % ved community partnership program og 43 % ved ordinært program)

2, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

46 % av legene med community partnership program og 31 % av legene med ordinært program hadde arbeidssted i distrikt (p < 0,01) etter uteksaminering

Wendling et al. 2016 (62)

Alle uteksaminerte leger fra Michigan State University 1978–2006 som var ferdig med spesialisering innen 2011 (upper peninsula rural physician program: n = 168, ordinært program: n = 2 610)

Arbeidssted per 2011 (Register)

3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

45 % av dem som hadde studert ved upper peninsula rural physician program og 14 % av de øvrige legene hadde arbeidssted i distrikt (p < 0,001). Oddsratio for arbeidssted i distrikt blant dem med upper peninsula rural physician program var 3,09 (2,12 til 4,50), sammenliknet med dem fra øvrige campuser

Smucny et al. 2005 (59)

Alle uteksaminerte leger fra State University of New York, Upstate Medical University 1990–2003 (rural medical education program: n = 132, ordinært program: n = 1 969)

Arbeidssted per 2004 (Register)

4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Større andel rural medical education program-utdannede hadde arbeidsted i distrikt, 26 % vs. 7 % (p < 0,0001)

Rabinowitz et al. 2005 (52)

Alle uteksaminerte leger fra Thomas Jefferson University 1978–86 (physician shortage area program: n = 148, ordinært program: n = 1 798)

Arbeidssted per 2002 og 11–16 år tidligere (Register)

1, 2, 4

Sammenliknende longitudinell studie

Av 38 leger utdannet ved physician shortage area program som var i allmennpraksis, arbeidet 68 % fortsatt i allmennpraksis i samme distrikt i 2002. Tilsvarende andel for 54 leger fra ordinært program var 46 % (p = 0,03). Leger fra physician shortage area program forble i allmennpraksis i samme distrikt lenger enn leger fra ordinært program (p = 0,04)

Rabinowitz et al. 2011 (53)

Alle uteksaminerte leger fra Thomas Jefferson University 1992–2002 (uteksaminerte: n = 2 385, physician shortage area program: n = 104)

Arbeidssted per 2007 (Register)

1, 2, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

43 % av dem med physician shortage area program og 16 % av dem med ordinært program arbeidet i distrikt (RR 2,7; 95 % KI 2,1 til 3,5)

Fournier & Henderson 2005 (18)

Alle programs in medical sciences (distriktsprogram)- utdannede leger fra University of Florida 1972–92 (n = 406) sett mot alle ordinært utdannede leger 1975–1995 (n = 1 701)

Arbeidssted per 2001 (Register)

4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

4,7 % av leger med program in medical sciences og 2,4 % av leger fra ordinær utdanning hadde arbeidssted i distrikt, en ikke-signifikant forskjell

Wheat et al. 2008 (64)

Første kull fra rural medical scholars program ved University of Alabama (n = 8)

Arbeidssted per 2004

1, 2, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

5 av 8 (62 %) hadde arbeidssted i distrikt, mot 14 % av de ordinære studentene og 9 % på nasjonalt nivå

MacDowell et al. 2013 (28)

Uteksaminerte leger fra University of Illinois 1997–2007: Rural medical education (n = 160), ordinært program (n = 2 663)

Arbeidssted per 2012 (Register)

1, 2, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

56 % av dem med rural medical education praktiserte i distrikt, mot 7 % med ordinært program (OR 17,2; 95 % KI 12,18 til 24,35)

Crump et al. 2013 (15)

Uteksaminerte leger fra University of Louisville i 2001–06 (rural campus: n = 33, ordinært program: n = 759)

Arbeidssted, årstall ikke angitt (Register)

3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Det var seks ganger mer sannsynlig at rural campus-studentene hadde arbeidssted i distrikt

Halaas et al. 2008 (22)

Alle uteksaminerte leger fra University of Minnesota fra rural physician associate program 1971–2007 (Uteksaminerte: n = 1 175, i arbeid: n = 901)

Arbeidssted per 2007 (Register)

1, 3, 4

Longitudinell studie uten kontrollgruppe

De med rural physician associate program i primærhelsetjenesten hadde arbeidssted i distrikt i større grad enn i by (56 % vs. 44 %, p < 0,001).
44 % hadde praktisert i distrikt hele tiden

Zink et al. 2010 (66)

Alle uteksaminerte leger ved University of Minnesota 1990–2004 ved ulike campuser og rural physician associate program ved ulike campuser (alle: n = 3 365, UMN – Duluth/ rural physician associate program: n = 215, UMN–TC/rural physician associate program: n = 276, UMN–Duluth/ikke- rural physician associate program: n = 427, UMN–TC/ikke-rural physician associate program: n = 2 447)

Arbeidssted per 2007 (Register)

1, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Det var høyere sannsynlighet for at dem som hadde studert ved distrikt-campus i Duluth og hadde tatt rural physician associate program, arbeidet i distrikt, OR 4,6 (95 % KI 3,01 til 7,09) og OR 4,1 (95 % KI 2,81 til 5,96), sammenliknet med de andre studentene

Quinn et al. 2011 (51)

Uteksaminerte leger fra University of Missouri 1997–2006 med én eller flere deler av distriktutdannings-program (n = 108)

Første arbeidssted etter spesialisering per 2009 (Register)

1, 2, 4

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

57 % av studentene som deltok i utdanningsprogram for distrikt, valgte første arbeidssted i distrikt

Rhyne et al. 2006 (55)

Uteksaminerte fra University of New Mexico som hadde vært studenter på tverrprofesjonelt program i distrikt 1990–2001 (medisinstudenter på programmet: n = 37, ordinært program: n = 63)

Arbeidssted, årstall ikke angitt (Survey, 59 % svar)

4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Det var ingen forskjell i andelen som valgte arbeidssted i distrikt blant legene

Mathews et al. 2017 (30)

Alle uteksaminerte leger fra Memorial University of Newfoundland 1989–2008 (n = 1 147)

Arbeidssted per 2004 for uteksami-nerte i 1989–98 og per 2014 for uteksami-nerte i 1999–2008 (Register)

1, 2, 3, 4

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

11,4 % og 5,1 % jobbet i hhv. rurale Canada og Newfoundland/Labrador tidlig i karrieren. I kohorten 1989–98 var tallene 13,6 % og 6,1 %. I kohorten 1999–2008 var tallene 9,3 % og 4,2 %. Sannsynligheten for arbeidssted i rurale Canada økte signifikant med rural bakgrunn og spesialisering i allmennmedisin. Sannsynligheten for arbeidssted i Newfoundland/Labrador økte signifikant med rural bakgrunn, oppvekst i Newfoundland/Labrador, deler av/hele spesialiseringen knyttet til Memorial University of Newfoundland og med spesialisering i allmennmedisin

Rourke et al. 2018 (57)

Uteksaminerte fra Memorial University of Newfoundland som praktiserte allmennmedisin i Newfoundland og Labrador i 2015 (n = 305)

Arbeidssted i 2015 (Register)

1, 2, 3, 4

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

Av alle uteksaminerte fra Memorial University of Newfoundland som praktiserte allmennmedisin i Newfoundland og Labrador i 2015, jobbet 36 % i distriktet (22 % utenfor by, 12 % i småby) og 63 % i en mellomstor by

Wenghofer et al. 2017 (63)

Allmennleger i Ontario som var uteksaminert fra Northern-Ontario School of Medicine vs. andre medisinske fakulteter 2009–13 eller senere (n = 535)

Arbeidssted per 2013 (Register)

1, 2, 3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Leger som ble uteksaminert fra grunnutdanningen i Northern Ontario School of Medicine hadde signifikant større sannsynlighet for å praktisere i rurale Ontario (OR 2,6; 95 % KI 1,21 til 5,44) sammenliknet med leger utdannet ved andre universiteter

Lovato et al. 2019 (27)

Alle studenter tatt opp 2004–07 ved University of British Columbia (etter at to regionale campuser ble etablert) (n = 904)

Arbeidssted per 2014 (Register)

3, 4

Sammenliknende, retrospektiv, longitudinell studie

Studenter som ble utdannet på de to regionale campusene hadde større sannsynlighet for arbeidssted i rural allmennpraksis sammenliknet med studenter på hovedcampus, etter at andre variabler var korrigert for (OR 3,2; 95 % KI 1,19 til 8,83 og OR 5,4; 95 % KI 2,24 til 12,91). Ruralt arbeidssted var signifikant assosiert med rural bakgrunn, men ikke med alder og kjønn

Myhre et al. 2016 (40)

Alle uteksaminerte leger fra University of Calgary 2009–2011 (n = 170)

Arbeidssted per 2014 (Register)

3, 4

Sammenliknende tverrsnittsstudie.

50 % av studenter som gjennomførte rural longitudinal integrated clerkship hadde et ruralt arbeidssted, sammenliknet med 28 % av dem som ikke gjennomførte dette programmet

Murray et al. 2018 (39)

Alle uteksaminerte leger fra University of Manitoba 2004–07 (n = 344)

Arbeidssted fram til 2016–17 (Register, manuelt søk)

4

Sammenliknende longitudinell studie

Oddsratio for ruralt arbeidssted var 4,0 (95 % KI 2,30 til 7,04) blant dem som hadde deltatt i frivillige rurale praksisperioder, sammenliknet med dem som ikke hadde det

Tate & Aoki 2012 (60)

Alle uteksaminerte leger fra University of Manitoba 1965–2000 (n = 2 578)

Arbeidssted til 2006 (Survey, 47 % svar)

4

Sammenliknende longitudinell studie

39 % hadde hatt arbeidssted i distrikt. Blant leger som hadde arbeidet i allmennpraksis, hadde 58 % hatt et ruralt arbeidssted. Oddsratio for ruralt arbeidssted for dem som hadde hatt opplæring i distrikt i studiet, var 1,7 (95 % KI 1,13 til 2,61) sammenliknet med dem som ikke hadde det

Magnus & Tollan 1993 (29)

Leger uteksaminert fra Universitetet i Tromsø 1979–1989 (n = 350)

Arbeidssted per 1990 (Survey, 84 % svar)

3, 4

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

56 % av de uteksaminerte legene arbeidet i Nord-Norge. Andelen med nordnorsk bakgrunn som arbeidet i Nord-Norge, var 83 %

Alexandersen et al. 2004 (11)

Leger uteksaminert fra Universitetet i Tromsø 1996–2001 (n = 318)

Arbeidssted per 2003 (Register)

3, 4

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

Andelen leger med nordnorsk bakgrunn som arbeidet i Nord-Norge, var 75 %. De fant en synkende trend for andelen leger med oppvekst i Sør-Norge som arbeidet i Nord-Norge

Gaski et al. 2017 (19)

Leger uteksaminert fra Universitetet i Tromsø 1979–2012 som var ferdige med turnus og fortsatt var yrkesaktive i 2013 (n = 1 312)

Arbeidssted per 2016 (geografisk og i sykehus, primærhelse-tjeneste eller annet) (Register)

3, 4

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

En større andel av Tromsø-utdannede fastleger (30 %) arbeidet i distriktskommuner sammenliknet med alle fastlegene i Norge (19 %). Fastleger utdannet i Tromsø bemannet 57 % av stillingene i sentrale kommuner og 34 % av stillingene i distriktskommuner i Nord-Norge. En større andel av Tromsø-utdannede leger i helseforetak (64 %) arbeidet ved universitetssykehus sammenliknet med alle leger i helseforetak i Norge (56 %). Universitetet i Tromsø har utdannet over halvparten av legene som arbeidet ved Universitetssykehuset Nord-Norge, men kun 14 % ved sykehus i Nordland og 28 % i Finnmark

Boonluksiri et al. 2018 (12)

Leger uteksaminert fra The collaborative project to increase production of rural doctors 2001–10 (n = 10 018 leger; n = 2 098 fra prosjektet)

Arbeidssted fire år etter endt utdanning (Data fra de 37 sentre for medisin-utdanning)

1, 3, 5

Sammenliknende tverrsnittsstudie

En høyere andel fra prosjektet (72 %) forble i offentlig helsetjeneste enn hva gjaldt de øvrige legene (54 %), og særlig i distrikt (60 % versus 38 %)

Pagaiya et al. 2015 (43)

Alle leger uteksaminert fra The collaborative project to increase production of rural doctors i perioden 2000–07 og som arbeidet i Ministry of Health etter utdanning (n = 7 157 leger (n = 1 093 av disse fra prosjektet, n = 6 064 fra vanlig inntak)

Effekt av prosjektet a) på å bli i distrikt, b) på å bli i offentlig sektor, sammen-liknet med øvrige studenter (Ministry of Public Health, administra-tive data)

1, 3, 5

Sammenliknende tverrsnittsstudie

29 % av studenter fra prosjektet og 18 % andre studenter forble ved sykehus i distrikt. Øvrige hadde 1,5 ganger større risiko for å forlate offentlig helsetjeneste enn prosjektgruppen. Antatt median varighet med arbeidssted i distrikt var 4,2 år for prosjektgruppen og 3,4 år for øvrige

Techakehakij & Arora 2017 (61)

Nyutdannede leger fra The collaborative project to increase production of rural doctors som startet i offentlige sykehus i perioden januar 2003–oktober 2014 (n = 15 253)

Sammen-likning av årlig stabilitet i arbeidssted og sannsynlig-heten for treårs- stabilitet blant leger i distrikt

1, 3, 5

Sammenliknende longitudinell studie

De fra prosjektgruppen forble i større grad i distrikt enn øvrige (OR 2,4; 95 % KI 2,2 til 2,7). Blant de fire gruppene tatt inn på prosjektet, er det litt variasjon, og gruppen graduate program for civil servants forblir i distrikt i størst grad

Matthews et al. 2015 (32)

Leger som deltok ved Pūkawakawa, University of Auckland 2008–11 gjennom maoriopptak, distriktinntak eller vanlig opptak. De hadde bakgrunn fra distrikt/region eller by (n = 45)

Arbeidssted (Survey, 62 % svar)

1, 3

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

62 % arbeidet i distrikt eller regionale områder (31 % i Northland). Majoriteten hadde intensjoner om å arbeide i distrikt eller regionalt

McKillop et al. 2017 (37)

Leger fra Pūkawakawa-programmet som var i sitt 1. eller 2. arbeidsår, enten der de hadde praksisnær læring eller annet sted (n = 19)

Utforsking av studenter på Pūkawakawas fremmere og hemmere for å returnere til det regionale sykehuset hvor de hadde praksis (Survey, intervju)

1, 3

Tverrsnittsstudie uten kontrollgruppe

15 av 19 leger hadde vendt tilbake til det distriktsykehuset der de hadde praksis. Samsvar mellom personlige mål og karriereintensjoner forklarte valg av arbeidssted for de fleste. Andre grunner var livsstil, venner/familie i nærheten samt ryktet og erfaringer knyttet til Pūkawakawa-programmet. Læringserfaringene var viktige faktorer

Woolley et al. 2018 (65)

Leger utdannet ved Ateneo de Zamboanga University 2003–12 (n = 232) og University of the Philippines Manila 1989–2013 (n = 121). Alle har arbeidet i minst 6 måneder. Kontrollgruppe: n = 728

Arbeidssted (Skolenes arkiver. Ulike strategier for å bestemme lokalisering av arbeidssteder (post, google docs, survey, Facebook))

4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Henholdsvis 31 % og 61 % av leger utdannet ved Ateneo de Zamboanga University og University of the Philippines Manila praktiserte i samfunn under 100 000 innbyggere i de to områdene, sammenliknet med 7 % og 12 % fra konvensjonelle utdanninger

Halili et al. 2017 (23)

Uteksaminerte leger fra Ateneo de Zamboanga University i 2003–12 sammenliknet med leger uteksaminert fra konvensjonell medisinutdanning (223 av 232 uteksaminerte leger var fra Ateneo de Zamboanga University. 119 av 464 uteksaminerte leger fra kontrollskole)

Arbeidssted (Survey)

4

Sammenliknende tverrsnittsstudie

Legene utdannet ved Ateneo de Zamboanga University hadde i større grad valgt medisinutdanning fordi de ønsket å hjelpe andre, de kom fra lavere sosioøkonomiske lag, hadde mer positiv holdning til å arbeide i primærhelsetjenesten, og en større andel av dem arbeidet i offentlig helsetjeneste eller var allmennleger eller leger i distrikt

Matsumoto et al. 2008a (9)

Uteksaminerte leger fra Jichi Medical University 1972–91 som hadde fullført ni års bindingstid

Arbeidssted i 2000, 2004, 2006 (Nasjonal folketelling)

1, 5

Longitudinell studie uten kontrollgruppe

69,8 % av legene utdannet ved Jichi Medical University slo seg ned i hjemfylket. En større andel slo seg ned i fylker med lav befolkningstetthet eller legetetthet. Det å være kvinne samt legetetthet var negativt assosiert med å slå seg ned i distrikt

Matsumoto et al. 2008b (31)

Alle uteksaminerte leger fra Jichi Medical University 1978–2006 (n = 1 255)

Arbeidssted (Data fra Jichi Medical University, folketelling og survey)

1, 5

Longitudinell studie uten kontrollgruppe

Fire ganger så mange leger utdannet ved Jichi Medical University arbeidet i distrikt sammenliknet med andre. Oppvekst i distrikt samt primærhelsespesialitet var positivt assosiert med å arbeide i distrikt på minst ett av undersøkelsestidspunktene og med hvor legene slo seg ned etter niårskontrakten

Longombe 2009 (10)

De seks første kullene ved The Catholic University of Graben og L'université Evangélique en Afrique (n = 163)

Arbeidssted (Direkte kontakt med Alumni og myndigheter i provinsene)

3

Sammenliknende tverrsnittsstudie

81 % av kandidatene fra medisinutdanningen rettet mot distrikt arbeidet i distrikt i provinsen der de hadde utdanning, mens kun 26 % av kandidatene fra den urbane medisinutdanningen arbeidet i provinsen der de ble utdannet

Figueiredo et al. 2019 (16)

Kommuner med nye medisinutdanninger (n = 54) sammenliknet med kontrollkommuner (n = 408)

Endring i antall leger og helse-institusjoner per 1 000 innbyggere fra 2007 til 2016 (National Register of Healthcare Establish-ments)

3

Sammenliknende tverrsnittsstudie

En bedre regional fordeling av studieplasser

Prioritert opptak fra distrikt

En rekke utdanningstiltak er i form av opptak, som for eksempel opptak av en større andel studenter fra distrikt, der krav til stedsbakgrunn er definert på ulike måter

Studieplan med distriktrelevant læringsutbytte

Utdanningstiltak som omhandler innhold i utdanningen, kan omfatte kunnskap, ferdigheter og holdninger som er spesielt relevant for praksis i distrikt. For eksempel kan det være et større fokus på vanlige allmennmedisinske problemstillinger og arbeidsmåter i allmennmedisin

Regionalisert utdanning

Hele eller deler av utdanningen kan lokaliseres utenfor de sentrale områdene, for eksempel ved desentraliserte campuser for å gjennomføre deler av utdanningen. Regionalisert utdanning omfatter også opprettelse av nye utdanningsinstitusjoner i regioner hvor det er legemangel (ekspandert medisinutdanning/whole school), ofte kombinert med at antallet studieplasser i medisin øker. Ofte skjer regionalisering i nært samarbeid med lokale myndigheter, primærhelsetjeneste og med mål om å ivareta samfunnsoppdraget om å utdanne leger også til distrikt

Praksisnær læring i distrikt

Praksisnær læring omfatter eksternt veiledet praksis, det vil si at veileder er kliniker. Klinisk undervisning inngår også i denne kategorien. Det finnes mange ulike utdanningstiltak som rommer ulike former for praksisnær læring i distrikt, og tiltakene har ulik varighet. Dette kan også gjelde praksisnær læring på lokale og regionale sykehus fremfor universitetssykehus og sykehus i større byer. Inkludert er tiltak med sommerjobb for medisinstudenter i distrikt, ordning med distriktsmentor, og tiltak hvor studenten gjennomfører et utviklingsprosjekt i distrikt.

Bindingstid i distrikt etter endt utdanning

Bindingstid et visst antall år rett etter studiet kan være kombinert med stipend til studentene eller at studentenes hjemstedsregioner finansierer et antall studieplasser som øremerkes for opptak av et antall studenter fra regionen. I noen land er det systemer der alle har bindingstid, og noen får bindingstiden i distrikt.