Rastløse bein – en studie fra allmennpraksis

Diskusjon

Andelen pasienter som rapporterte om rastløse bein i studiepopulasjonen, var 14,3 %, og blant disse hadde halvparten moderate eller alvorlige plager. Hver femte pasient rapporterte at plagene var daglige. Kun 13,3 % brukte medikamentell behandling for å lindre plagene. I tillegg fant vi at andelen med rastløse bein var høyere hos pasienter med irritabel tarm, kronisk utmattelse og kronisk muskel- og ryggsmerte enn hos dem uten slike plager.

De fleste studier i den vestlige verden har funnet en forekomst av rastløse bein på 5–10 % hos voksne (1, 3, 4). Vår studie fra allmennpraksis viser høyere forekomst, noe som kan forklares med at pasienter som oppsøker fastlegen generelt har flere helseproblemer og symptomer enn folk som ikke oppsøker fastlegen, og at det er en assosiasjon mellom rastløse bein og andre lidelser. Vi fant at forekomsten av rastløse bein var signifikant høyere hos pasienter med vanlige plager som irritabel tarm, kronisk utmattelse og kronisk muskel- og ryggsmerte, i tråd med en slik fortolkning. Forekomsten av rastløse bein i vår studie var imidlertid lik den som ble rapportert i en norsk befolkningsundersøkelse fra 2005 (5). Dette motstridende funnet kan forklares av at de diagnostiske kriteriene var litt annerledes i den eldre studien. At vi fant høyere forekomst av rastløse bein blant pasienter med andre vanlige plager, taler for høyere forekomst blant pasienter i allmennpraksis enn i den generelle norske befolkningen.

Mange pasienter med rastløse bein i studien rapporterte moderate eller alvorlige plager, og flertallet sa at de hadde plager to eller flere dager per uke. I alt 20,2 % beskrev at de hadde plager hver dag. Likevel brukte kun litt over 13 % av pasientene medikamenter av og til (4,8 %) eller daglig (8,5 %). Dette kan skyldes at pasienten ikke har tatt opp plagene med fastlegen, at fastlegen ikke har tilbudt medikamentell behandling eller at pasienten ikke ønsker slik behandling.

At få pasienter får medikamentell behandling, er også vist i andre studier (4, 7). Flere studier viser at kunnskapen om rastløse bein er begrenset blant helsepersonell (4, 6, 7), og det kan være en medvirkende årsak. Anbefalt medikamentell behandling ved rastløse bein er dopaminagonister eller alfa-2-delta-ligander, og effekten er vanligvis god initialt, men kan avta (3, 11). Ved lette plager anbefales ikke-medikamentelle tiltak, men i vår studie fant vi at mange pasienter rapporterte daglige og alvorlige plager, men likevel ikke benyttet medikamenter. Det anbefales at både pasienter og helsepersonell øker oppmerksomheten rundt rastløse bein, siden denne diagnosen er tydelig assosiert med nedsatt livskvalitet (4) og økt sykefravær (16).

Vår studie viser at andelen av pasienter med rastløse bein var klart høyere blant pasienter med andre vanlige plager enn blant pasienter uten slike plager. Det peker på viktigheten av å være ekstra oppmerksom på rastløse bein hos pasienter med slike tilstander. Assosiasjonen mellom rastløse bein og kronisk utmattelse er ikke overraskende. De fleste pasienter med rastløse bein sover dårlig (4, 17), og dårlig søvn er en kjent årsak til utmattelse og tretthet. Diagnosekriteriene for rastløse bein inneholder ikke krav om smerter. Mange pasienter rapporterer plagene som ubehagelig kribling heller enn som smerter, men likevel rapporterer rundt halvparten av pasienter med rastløse bein at de har smertefulle kriblinger (2). Om det kan forklare noe av assosiasjonen mellom rastløse bein og kronisk muskel- og ryggsmerte, er uklart.

Andre studier viser også sterk assosiasjon mellom rastløse bein og muskel-skjelett-smerter (18). Assosiasjonen mellom rastløse bein og irritabel tarm er kanskje mer overraskende for klinikere, men en nylig publisert systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse viser en tydelig assosiasjon mellom disse (19). Visceral hypersensitivitet regnes som en viktig patofysiologisk mekanisme ved irritabel tarm, og dopamin er blant flere nevrotransmittere som er involvert i slik sensitivitet (20). Det er således mulige overlappende patofysiologiske mekanismer mellom rastløse bein og irritabel tarm. Rastløse bein er assosiert med psykiske lidelser som depresjon (17). Også irritabel tarm (21), kronisk utmattelse (22) og kronisk smerte (23) er assosiert med psykiske lidelser. Det er derfor mulig at assosiasjonene mellom rastløse bein og irritabel tarm, kronisk utmattelse og kroniske muskel- og ryggsmerter delvis kan forklares av komorbiditet med psykiske lidelser.

Undersøkelsen vår har både styrker og svakheter. En styrke var det høye antallet pasienter og den høye svarprosenten. Tidligere studier med samme metode har også gitt høy svarprosent (12, 24). Dette viser at datainnsamling på fastlegekontoret er en metode som kan gi god representativitet sammenliknet med studier der man samler inn data via telefon eller ved utsending av brev. En sannsynlig forklaring på høy svarprosent er bruk av et kortfattet spørreskjema som er enkelt å fylle ut mens man likevel venter på konsultasjon hos fastlegen. En annen styrke var at pasientene ikke visste på forhånd hva slags spørsmål skjemaet inneholdt. Det reduserer seleksjonsskjevhet. Generaliserbarheten til andre pasienter i allmennpraksis regnes som høy, med det forbehold at materialet vårt har få innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.

En svakhet er at dataene er basert på selvrapportering uten klinisk vurdering av fastlege. Sikker diagnostikk kan naturlig nok ikke baseres på spørreskjemaer alene, men er avhengig av at fastlegen gjør et klinisk intervju og ofte supplerende undersøkelser. Vi vet heller ikke noe om årsaken til legebesøket. Det er en svakhet at vi ikke hadde spørsmål om psykiske lidelser i denne spørreundersøkelsen. Det er mange andre tilstander enn irritabel tarm, kronisk utmattelse og kronisk smerte som ses hyppig på fastlegekontoret. Flere studier på sammenhengen mellom rastløse bein og somatiske og psykiske tilstander anbefales.