Kroniske inflammatoriske leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ledd og/eller ryggsøyle. Sykdommene som inkluderes, er blant annet revmatoid artritt, psoriasisartritt og spondyloartritter. Både sykdommene i seg selv og behandlingen, som ofte innebærer immunsuppresjon, kan medføre økt risiko for infeksjoner (1–3). Etter utbruddet av covid-19 har vi ved revmatologiske avdelinger opplevd stor pågang både fra pasienter og helsepersonell med spørsmål om eventuell risiko forbundet med bruk av immunsupprimerende medikamenter og om pasientgruppen anses som en risikogruppe. Basert på nasjonale og internasjonale anbefalinger har vårt råd til pasientene vært at de bør fortsette med sine vanlige medisiner så lenge de ikke har symptomer på infeksjon (4, 5). Dokumentasjonen for disse anbefalingene har vært begrenset.
I noen studier har man funnet at pasienter med revmatisk sykdom hadde høyere forekomst av covid-19 (6, 7), mens andre ikke har gjort tilsvarende funn, heller ikke om pasienten brukte konvensjonelle sykdomsmodifiserende medikamenter (8). I én studie var bruk av biologiske eller målrettede syntetiske sykdomsmodifiserende medikamenter risikofaktor for smitte (8), mens to andre studier ikke fant noen slik sammenheng (9, 10).
I flere av studiene er diagnose basert på symptomer og smitteeksponering, uten krav om positiv laboratoriebasert testing. Studiene er små, og selv om antallet publikasjoner er stigende, er det fortsatt uavklart hvorvidt pasienter med kronisk inflammatorisk leddsykdom har økt smitterisiko.
Det er heller ikke klart om disse pasientene får et mer alvorlig forløp ved covid-19. Noen studier har funnet høyere forekomst av intensivopphold (11) og behov for mekanisk ventilasjon (11, 12) hos pasienter med revmatisk sykdom. Det er også funnet høyere risiko for innleggelse hos pasienter med revmatisk sykdom som bruker prednisolon i doser ≥ 10 mg daglig (13). Andre studier har ikke funnet mer alvorlige forløp enn hos den generelle befolkningen (14, 15).
I en nylig publisert norsk studie ble det ikke funnet økt forekomst av inflammatoriske leddsykdommer blant pasienter positive for SARS-CoV-2 eller pasienter innlagt med covid-19 sammenlignet med den generelle befolkningen (16).
Formålet med vår studie var å undersøke forekomsten av covid-19 blant pasienter med kronisk inflammatorisk leddsykdom i Norge sammenliknet med den generelle befolkningen. Vi ønsket også å se om faktorer ved den revmatiske sykdommen, pasienten eller den medikamentelle behandlingen hadde betydning for forekomsten. Videre ville vi undersøke hvor stor andel av de smittede som trengte sykehusinnleggelse og intensivbehandling.