Alzheimers sykdom – diagnostikk og behandling

Anne-Brita Knapskog, Knut Engedal, Geir Selbæk, Anne-Rita Øksengård Om forfatterne

Kommentarer

(2)
John Ludvig Larsen
Om forfatteren

Oversikten om emnet i Tidsskriftet nr. 7/2021 gir en god, men lite oppmuntrende fremstilling om denne sørgelige sykdommen.

Jeg har imidlertid to spørsmål til artikkelen. Det er ut fra teksten uklart, i hvert fall for undertegnede, hvordan det kan ha seg at genotyping ikke kan brukes på individnivå, men derimot er en brukbar indikator på gruppenivå.

Min neste kommentar gjelder boken “The End of Alzheimers” av Dale E. Bredesen – oversatt til norsk  under tittelen STOPP ALZHEIMER, utgitt i 2020. Forfatteren har et helt annerledes syn på patofysiologi og behandling av tilstanden enn hva som er vanlig i Norge. Boken er solgt i store opplag, også i Norge og har i USA vært omtalt som et monumentalt mesterverk. Det hadde  vært gunstig å få en autoritativ vurdering av boken slik at vi pensjonister bedre kunne informere våre samtidige og meget bekymrede omgangsvenner.

Anne-Brita Knapskog, Engedal Knut, Selbæk Geir, Øksengård Anne-Rita
Om forfatterne

Vi takker for tilbakemelding og spørsmålene knyttet til vår artikkel om Alzheimers sykdom i Tidsskriftet.
APOE-ɛ4 er som vi skrev i artikkelen, det hyppigst forekommende risikoallelet for Alzheimers sykdom. Omtrent 15% av befolkningen i Norden har minst ett ApoE-ɛ4 allel (heterozygot) og kun 2% har to alleler (homozygot) (1). De homozygote har en 50 % livstidsrisiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Det betyr at halvparten av alle homozygote ikke vil utvikle sykdommen. Hos personer uten symptomer kan APOE genotype derfor ikke brukes til å forutsi utvikling av Alzheimers sykdom. For de APOE-ɛ4 heterozygote er livstidsrisiko mindre, omlag 30%, mens den er om lag 20% for personer uten ɛ4 varianten. Informasjon om APOE genotype gir derfor ikke nok tilleggsinformasjon til at vi bruker den i vår kliniske hverdag.

Når det gjelder boken «The end of Alzheimer’s» av Dale Bredesen er flere av de faktorene han beskriver for Alzheimers sykdom, kjente risikofaktorer for demens. Det foreligger derimot få intervensjonsstudier, og resultatene er ikke konklusive. Det er foreløpig ikke publisert noen randomiserte studier som har testet eller som kan bevise at de intervensjonene som Bredesen foreslår kan forhindre eller reversere kognitiv forverring. For mer informasjon om hans bok, anbefaler vi Joanna Hellmuth sin bokanmeldelse i Lancet Neurology fra 2020 (2).

For en grundigere gjennomgang av hvilke helsefremmende tiltak som kan ha effekt, anbefaler vi WHO- veilederen «Risk reduction of cognitive decline and dementia» fra 2019 (3) og Lancet Commission sin rapport «Dementia prevention, intervention, and care» sist oppdatert i 2020 (4).

Litteratur

1. Kern S, Mehlig K, Kern J, Zetterberg H, Thelle D, Skoog I, et al. The distribution of apolipoprotein E genotype over the adult lifespan and in relation to country of birth. Am J Epidemiol. 2015;181(3):214-7.
2. Md JH. Can we trust The End of Alzheimer's? Lancet neurology. 2020;19(5):389-90.
3. WHO. WHO fact sheet Dementia https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/dementia Lest 10.05.21
4. Livingston G, Huntley J, Sommerlad A, Ames D, Ballard C, Banerjee S, et al. Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission. Lancet. 2020;396(10248):413-46.