Skolestengning og/eller sosial distansering?

Lise Skogstad Loftsgaard Om forfatteren

Kommentarer

(3)
Gunnar Kvåle
Om forfatteren

I spalten "Fra andre tidsskrifter" løfter Tidsskriftet den 21.04 fram en artikkel fra JAMA-Pediartrics (1). I denne artikkelen ble forekomst og dødelighet av covid-19 registrert i en 60 dagers periode fra mars til mai 2020, og data om skolestengning og befolkningens atferd i denne perioden ble sammenliknet med perioden fra januar til februar samme år. Studien fant ved simuleringer at to ukers utsettelse av skolestengning ville kunne gitt rundt 23 000 flere dødsfall (95 % KI 2 000–62 000), mens to ukers utsettelse av atferdsendringer og uendret skolestengning ville gitt rundt 140 000 flere dødsfall (95 % KI 65 000–294 000).

Resultatene fra denne studien er imidlertid lite relevante for dagens situasjon i Norge hvor vi har et smittespredningsmønster med utbredt smitte blant barn og unge og med muterte virus i omløp. Denne situasjonen er ganske forskjellig fra forholdene i USA ett år tilbake. Pål Surén fra Folkehelseinstituttet som er bedt om å kommentere artikkelen for Tidsskriftet, sier blant annet: «Den smittereduserende effekten av skolestengning ser ut til å være liten i forhold til tiltakets store kostnader.» Han fortsetter med følgende generelle kommentar: «Derfor bør nok andre smitteverntiltak prioriteres».

Resultatene som kan være relevante for USA i en tidlig fase av epidemien der, tyder på en effekt av skolestengning, men at stengning i begynnelsen av tiltaksperioden betydde mindre enn atferdsendring. Dette er ikke et overraskende funn for USA for et år siden. Men resultatene fra studien er ikke et godt grunnlag for å uttale seg om betydning av skoletiltak i Norge nå.

En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (2) tyder på at rødt nivå og hjemmeskole har hatt betydning for smittenedgangen i Oslo og Viken. I Oslo gikk antall smitteklynger i skolene ned samtidig som forekomsten av smitte i samfunnet økte. Det er ikke påvist at skolestenging har større effekt enn rødt nivå, men Pål Surén, en av forfatterne bak studien, sier til Aftenposten at en ekstra effekt av hjemmeskole ikke kan utelukkes (3).

Litteratur
1. Zimmerman FJ, Anderson NW. Association of the timing of school closings and behavioral changes with the evolution of the coronavirus disease 2019 pandemic in the US. JAMA Pediatr 2021; 175. doi: 10.1001/jamapediatrics.2020.6371.
2. Evaluering av effekt av smitteverntiltak i skoler februar-april 2021. Rapport, Folkehelseinstituttet, 2021 https://www.fhi.no/publ/2021/evaluering-av-effekt-av-smitteverntiltak-i-... Lest 24.04.2021
3. Stensland, M. Ny rapport fra FHI: Ingen tegn til at stengte skoler demper smitten mer enn rødt nivå. Aftenposten 26.04.2021. https://www.aftenposten.no/norge/i/QmP5qQ/ny-rapport-fra-fhi-ingen-tegn-... Lest 26.04.2021.

Pål Surén
Om forfatteren

Resultater fra studier fra USA – med gamle varianter av koronaviruset – er ikke et godt grunnlag for å uttale seg om betydning av skoletiltak i Norge nå, skriver Gunnar Kvåle (1). Han viser til en Aftenposten-reportasje hvor jeg skal ha sagt at «en ekstra effekt av hjemmeskole ikke kan utelukkes» (2).

Dette er en misvisende gjengivelse av hva jeg sa til Aftenposten. Utsagnet kom på spørsmål fra en journalist som intervjuet meg om rapporten vi nylig publiserte om smitteverntiltak i skolene (3). I avisen ble svaret gjengitt slik: «FHI har valgt formuleringen om at hjemmeskole ikke «ser ut til» å ha noen tilleggseffekt på smitteforekomsten for å ikke være for bastante, forklarer han. – Man kan jo aldri bevise noe helt sikkert i en slik analyse. Men vi ser altså ikke tegn til noen ekstra smittedempende effekt av hjemmeskole når vi sammenligner med rødt nivå.»

Det er god praksis i epidemiologien å ikke uttale seg bastant om årsakssammenhenger på grunnlag av observasjonsstudier. Men i våre analyser, som omfattet bydeler og kommuner i Oslo og Viken, fant vi ikke ekstra effekt av hjemmeskole (i betydningen heldigital undervisning) noen steder. Insidensen av nye tilfeller gikk ned overalt. Det er ingen funn i rapporten som gir støtte for hjemmeskole, slik Kvåle prøver å antyde.

Analysene gjelder for vinteren og våren 2021, hvor den engelske virusvarianten var dominerende i Oslo og Viken. En annen fordel var at analysene ble utført i kommuner som valgte ulike tiltak i skolene, men som ellers hadde like smitteverntiltak og sammenlignbare nivåer av smitte. Dermed ble det nærmest som et kontrollert forsøk hvor vi kunne sammenligne ulike aldersgrupper innad i samme bydel/kommune, og ulike bydeler og kommuner med hverandre.

Norske data gir altså ikke holdepunkter for at hjemmeskole er nødvendig for å holde koronapandemien under kontroll. I så måte samsvarer funnene godt med den amerikanske studien (4). Kunnskap om koronaviruset blir ikke nødvendigvis utdatert selv om nye virusvarianter kommer til.

Litteratur

1. Kvåle G. Skolestengning og/eller sosial distansering? Tidsskrift for Den norske legeforening 3.4.2021. https://tidsskriftet.no/2021/04/kommentar/skolestengning-ogeller-sosial-... Lest 09.5.2021.
2. Stensland, M. Ny rapport fra FHI: Ingen tegn til at stengte skoler demper smitten mer enn rødt nivå. Aftenposten 26.04.2021. https://www.aftenposten.no/norge/i/QmP5qQ/ny-rapport-fra-fhi-ingen-tegn-. Lest 09.05.2021
3. Evaluering av effekt av smitteverntiltak i skoler februar-april 2021. Rapport, Folkehelseinstituttet, 2021 https://www.fhi.no/publ/2021/evaluering-av-effekt-av-smitteverntiltak-i-. Lest 09.05.2021
4. Zimmerman FJ, Anderson NW. Association of the timing of school closings and behavioral changes with the evolution of the coronavirus disease 2019 pandemic in the US. JAMA Pediatr 2021; 175. doi: 10.1001/jamapediatrics.2020.6371.

Gunnar Kvåle
Om forfatteren

Jeg takker Pål Surén for hans presisering av resultatene fra en nylig publisert rapport fra FHI (1) om smitteverntiltak i skolene (2). I Aftenposten sin omtale av studien (3) står det blant annet: «FHI-forsker Pål Surén, som er en av forfatterne bak rapporten, utelukker fortsatt ikke en ekstra effekt av hjemmeskole i stedet for rødt nivå». Jeg siterte dette nesten ordrett som at Surén sier at «en ekstra effekt av hjemmeskole ikke kan utelukkes» (4). Men slik Surén nå presiserer sin uttalelse i sitt svar til meg, synes han å mene at dette ikke er en korrekt gjengivelse av hans svar til Aftenposten (2).

I FHIs rapport (1) konkluderes det som følger: «Der hjemmeskole ble innført i hele kommunen eller i enkelte bydeler, ser det ikke ut til å ha tilleggseffekt på smitteforekomsten utover effekten av rødt nivå». Jeg er helt enig med Surén i at det er god praksis i epidemiologien ikke å uttale seg bastant om årsakssammenhenger på grunnlag av observasjonsstudier. Det er derfor viktig å være forsiktig på bakgrunn av denne studien også med å uttale seg om en manglende forskjell mellom rødt nivå og hjemmeskole når det gjelder effekt på smittespredning. Jeg vil tro at den statistiske styrken for å oppdage en slik forskjell i effekt var liten, og at en observasjon av effekt på liknende nivå ikke utelukker at det kan være en forskjell.

Litteratur

1. Evaluering av effekt av smitteverntiltak i skoler februar-april 2021. Rapport, Folkehelseinstituttet, 2021. https://www.fhi.no/publ/2021/evaluering-av-effekt-av-smitteverntiltak-i-... Lest 9.5.2021

2. Surén P. Ingen støtte for hjemmeskole. Tidsskrift for Den norske legeforening 9.5.2021. https://tidsskriftet.no/2021/05/kommentar/ingen-stotte-hjemmeskole Lest 9.5.2021

3. Stensland, M. Ny rapport fra FHI: Ingen tegn til at stengte skoler demper smitten mer enn rødt nivå. Aftenposten 26.04.2021. https://www.aftenposten.no/norge/i/QmP5qQ/ny-rapport-fra-fhi-ingen-tegn-. Lest 9.5.2021

4. Kvåle G. Skolestengning og/eller sosial distansering? Tidsskrift for Den norske legeforening 3.4.2021. https://tidsskriftet.no/2021/04/kommentar/skolestengning-ogeller-sosial-...