Skal jeg noen gang kunne føle meg som lege?

Victoria Schei Om forfatteren

Kommentarer

(2)
Espen Husøy
Om forfatteren

Takk for at du deler noe jeg tror de aller fleste har kjent på, ønsket om å kunne svare på alt og vite alt under et pasientmøte. Det er virkelig en ubehagelig følelse når man famler rundt etter svar og kjenner at pasienten raskt mister tillit. Målet om å unngå dette ubehaget gjør forhåpentligvis at man finner måter å unngå at det skjer alt for ofte, for eksempel ved å prøve å forberede seg noen minutter hvis man vet hvilken problemstilling som dukker opp. Det er likevel slik at selv om man blir en erfaren lege med 20 års bak seg i yrket, som du sier, så stopper man ikke å spørre kollegaer for å komme frem til løsninger. Oppgavenes vanskelighetsgrad virker å øke med ansiennitet. Jeg tror ikke det er mindre krevende å være avdelingssjef enn å være fersk LIS, det er bare annerledes. Du er ingen bedrager. Jeg ønsker deg velkommen til legeyrket.

Victoria Schei
Om forfatteren

Kjære Espen Husøy,

Takk for tankevekkende kommentar. Det er fint å høre at det jeg skriver er gjenkjennelig for andre leger. Ja, forberedelse er et viktig verktøy som kan minske graden av usikkerhet, og som bør tas i bruk når tiden tillater det. Jeg er enig i at det virker som om vanskelighetsgraden og oppgavenes kompleksitet øker med legens ansiennitet. I faget vil det nok alltid være en grad av usikkerhet, og yrket preges på den måten av behovet for å konferere og diskutere faglige, etiske og eksistensielle problemstillinger. Jeg takker for velkomsten og ser ydmykt frem til utfordringene som kommer!

Vennlig hilsen
Victoria Schei