Karl O. Nakken, Erik Sætre Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Sverre Myren-Svelstad, Roar Fjær
Om forfatterne

Våre kolleger Nakken og Sætre tar opp en viktig diskusjon om presis begrepsbruk i epileptologien. De viser til at termen «antiseizure medicine» (ASM) i økende grad erstatter «antiepileptic drug» (AED) i engelskspråklig terminologi. De foreslår «anfallsforebyggende legemiddel» som norsk oversettelse (1). Vi syns dette begrepet blir litt upresist, siden det ikke sier noe om hvilken type anfall som forebygges. Vi foreslår i stedet «anfallsforebyggende epilepsimedisin» som norsk betegnelse.

Nakken og Sætre mener at innholdet i begrepet «anfall» vil forstås i «en artikkel om epilepsi» ut fra konteksten, altså at legemiddelet forebygger epileptiske og ikke eksempelvis migrenøse anfall. I den kliniske hverdagen vil det imidlertid kunne oppstå forvirring. På engelsk snakker vi om et epileptisk «seizure», mens det heter et migrenøst «attack». På norsk omtales begge deler som anfall. Vi kjenner heller ikke til at «seizure» på engelsk blir brukt om annet enn epileptiske anfall, slik at begrepet «antiseizure medicine» viser tydelig tilbake til sykdomstilstanden. Det vi i dag omtaler som «antiepileptika», brukes dessuten som behandling både mot epilepsi og migrene; enkelte pasienter har sågar begge tilstandene. Vi mener at det er viktig at man kan bruke de samme begrepene i forskning og klinisk virksomhet, og at begrepene bør være minst mulig avhengig av kontekst.

De tradisjonelle «antiepileptika» er riktignok ikke faktisk antiepileptogene legemidler. Fins det så nyere legemidler som er sykdomsmodifiserende epilepsimedisiner? Kanskje er dette tilfellet for enkelte sjeldne tilstander, som behandling med mTOR-hemmeren everolimus ved tuberøs sklerose (2). Skal så denne legemiddelgruppen omtales som «antiepileptika»?

Etter vårt skjønn kan nye betegnelser for symptomatisk og sykdomsmodifiserende behandling ved epilepsi, til en stor del sidestilles med begrepsbruken ved multippel sklerose. Her brukes gjerne betegnelsen «sykdomsmodifiserende» (eller «immunmodulerende») MS-medisiner (3). Vi foreslår på samme måte at «anfallsforebyggende epilepsimedisiner» avløser «antiepileptika». Det andre leddet, «epilepsimedisin», mener vi vil forstås likefram som en medisin som brukes ved epilepsi, og at det ikke viser til virkningsmekanismen. På samme tid bereder man grunnen for god terminologi ved en framtidig revolusjon innen epilepsibehandlingen. Betegnelsen «sykdomsmodifiserende epilepsimedisiner» kan bli begrepet som omtaler de faktisk antiepileptogene legemidlene.

Litteratur:

1. Nakken KO, Sætre E. Anfallsforebyggende legemidler, ikke antiepileptika. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140. doi: 10.4045/tidsskr.20.0536
2. Jozwiak S, Kotulska K, Wong M, Bebin M. Modifying genetic epilepsies - Results from studies on tuberous sclerosis complex. Neuropharmacology 2020;166: 107908. doi:10.1016/j.neuropharm.2019.107908
3. nevroNEL. nevro.legehandboka.no (9.9.20).

Karl O. Nakken, Erik Sætre
Om forfatterne

Vi takker kollegene Myren-Svelstad og Fjær for interessante betraktninger rundt vårt forslag til en ny og mer presis betegnelse på legemiddelgruppen som brukes ved epilepsi, og som lenge har vært kalt antiepileptika. All debatt om vår begrepsbruk hilses velkommen.

Av og til er det vanskelig å finne gode norske fagtermer. De bør være presise, dekkende, og ikke minst lett anvendelige. Det siste gjør at man tidvis må inngå kompromisser.

Myren-Svelstad og Fjærs forslag om at det engelske «antiseizure medicine» på norsk bør hete anfallsforebyggende epilepsimedisin, kan nok ved første øyekast virke tiltalende. Men etter vårt skjønn er betegnelsen epilepsimedisin uheldig. Dette begrepet kan nok passere i muntlige eller populærvitenskapelige sammenhenger, men vi mener det er for upresist i faglige fora. Medisiner er et vidtfavnende og uspesifikt begrep og brukes blant annet også om naturpreparater. Om skolemedisinske farmaka mener vi betegnelsen legemidler bør brukes.

Da man i den internasjonale epilepsiorganisasjonen ILAE ble enige om å kvitte seg med den ukorrekte betegnelsen «antiepileptic drug» (AED), ønsket man opprinnelig å bytte til «antiseizure drug» (ASD). Man kom imidlertid fort over vær med at ASD kunne forveksles med den godt innarbeidede forkortelsen for «autism specter disorder». Man valgte derfor «antiseizure medicine» (ASM). I Norge trenger vi ikke være bundet av dette.

Vi kan være enige i at anfall på norsk er et begrep som kanskje favner noe videre enn det engelske «seizure».  For å få frem at det er epileptiske anfall det dreier seg om, var vi inne på å foreslå legemidler som forebygger epileptiske anfall. Det blir imidlertid for altfor tungvint i bruk, både skriftlig og muntlig.  Selv om vårt forslag om anfallsforebyggende legemidler ikke er helt optimalt, mener vi det likevel er bedre enn Myren-Svelstad og Fjærs forslag.  

Everolimus anser vi ikke å høre inn under anfallsforebyggende legemidler. Det er primært et anti-tumorpreparat.