Kreftoppfølgingen bør endres

Ingvild Vistad, Line Bjørge, Tone Skeie-Jensen Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Morten E. Boysen, Jesper Brandstorp-Boesen, Åse Bratland
Om forfatterne

I artikkelen «Kreftoppfølging bør endres» uttrykker Vistad og medarbeidere skepsis til dagens prosedyrer for oppfølging av pasienter behandlet for gynekologisk kreft (1). Innlegget motiverte oss til å presentere noen av våre erfaringer.

Formålet ved regelmessige kliniske undersøkelser av pasienter behandlet for kreft er at residiv diagnostiseres i et asymptomatisk stadium. For hode/halskreft som domineres av plateepitel-karsinom, blir de fleste residiv avslørt ved symptomer pasientene presenterer. Mange residiv blir dessverre ikke diagnostisert i tide. Informasjonen kan være mangelfull, vanskelig for pasienter å forstå eller den glemmes. Det bør utarbeides informasjon som enkelt beskriver symptomer på tilbakefall og følgeeffekter av behandling. Dokument med slik informasjon skal deles ut ved behandlingsslutt og skal være digitalt lett tilgjengelig. Kunnskap om sykdommen kan gjøre pasienter tryggere og styrke etterlevelse av oppfølging (2).

Det kan være andre krefttyper hvor oppfølgingsprosedyrer utelukkende er bygget på antagelser og tradisjon, ikke evidens. Oppfølgingsprotokoller må tilpasses svulsters kjente forløp. Oppfølging av hode/halskreft pasienter må være tett de første to år fordi 70-90 % av alle residiv blir diagnostisert i disse årene. Deretter kan intervall mellom kontroller reduseres eller avsluttes (2,5,6).

Individualiserte oppfølgingsprogram basert på kjente prognostiske faktorer kan innarbeides  i fremtidige prosedyrer (7). »Electronic patient reported outcome» (ePRO) er en ny mulighet pasienter har til å formidle all form for plager (8). Symptomatiske residiv av stemmebåndskreft har bedre overlevelse enn asymptomatiske (3). Andre mener overlevelsen ved hode/ halskreft er best for asymptomatiske residiv (4). Kunnskap om symptomer på residiv er uansett hensiksmessig.

«Physician– nurse task shifting» kan effektivisere oppfølging. Sykepleiere med spesialutdannelse i onkologi er blitt en viktig ressurs med kompetanse til å ivareta oppgaver som tidligere var forbeholdt leger. Vi kan trygt overlate deler av oppfølgingen til kreftsykepleiere som kan gjennomføre oppfølging ved regelmessige telefon intervjuer (9,10) eller video-møter og vurdering av ePRO rapporter. Tett samarbeid med ansvarlige ansvarlig lege sikrer at pasienters plager vurderes med henblikk på utredning og behandling.

Kreftbehandling medfører somatiske, subjektive og sosiale seneffekter. Hode/halskreft pasienter er en av flere pasientgrupper med spesielt med behov for rehabilitering av slike plager (11).

Litteratur:

1. Vistad I, Bjørge L, Skeie-Jensen. Kreftoppfølging bør endres. Tidsskr Nor Legeforen. doi: 10.4045/tids200281.

2. Boysen M E, Zätterström U K, Evensen JF. Self-reported symptoms to monitor head neck cancer: analysis of 1.678 patients Anticancer Res 2016; 36:2849-54.

3. Brandstorp-Boesen J, Zätterström, U K, Evensen J F, Boysen M E. Value of Patient-Reported Symptoms in the Follow Up of Patients Potentially Cured of Laryngeal Carcinoma. J Laryngol Otol 2019; 133:508-14.

4. Pagh A, Grau C, Overgaard J. A longitudinal study of follow-up activities after curative treatment of head and neck cancer. Acta Oncol 2015; 54:813-19.

5. Kumar R, Putnam G, Robson AK. Can head and neck cancer patients be discharged after three years? J Laryngol Otol 2013; 127: 991-6.

6. Stimpson P, Batt M, Vallance N. Head and neck recurrence: a prospective analysis of 401 follow-up visits to an Australian cancer centre. Clinical Otolaryngology 2014; 39: 289-315.

7. Brands MT, Brennan PA, Verbeeek A LM, Geurts SME et al. Follow-up after curative treatment for oral squamous cell carcinoma.  A critical appraisal of the guidelines and a review of the literature. Eur J Surg Oncol 2018; 44:559-65.

8. Basch E, MSc, Allison M. Deal, MS, Schrag D, et al. Overall Survival Results of a Trial Assessing Patient-Reported Outcomes for Symptom Monitoring During Routine Cancer Treatment. JAMA 2017; 318: 197–198.

9. Bin Lai X, Ching S A, Wong F K Y. Nurse-led cancer care: A scope review of the past years (2003-2016).Int. J Nurse Science 2017; 4:184-95.

10. Kimman KL, Bloembaum MM,Dirksen  CD et al. Patient satisfaction with nurse-led follow-up after curative treatment for breast cancer. BMC Cancer 2010;10:174-84.

11. Cohen E E W, LaMonte S J,Erb NM L, Becman K L,et al American Society Head and neck cancer survivorship care guideline. American Cancer Society. 2016.